Buktaling — kunsten å snakke uten å snakke

Kunsten å snakke uten å bevege leppene

Buktaling, også kalt ventrilokvi, er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre med en dukke slik at det ser ut som den snakker selv, og en som behersker teknikken kalles en buktaler eller ventrilokvist ifølge Wikipedia.

Den norske underholderen Kirsten Langbo opptrådte som buktaler med selvlagde hånddukker ifølge Store norske leksikon.

Å lære buktaling

Å lære buktaling krever tålmodighet og øvelse. Utøvere kan starte med en enkel hånddukke og trene på å snakke uten synlig bevegelse av munnen.

Hemmelighetene bak kunsten

Buktaling krever kontroll over ansiktsmuskler, lepper og pust. Målet er å skape en overbevisende illusjon av at stemmen kommer fra et annet sted, for eksempel fra en dukke.

Buktaling i Norge

Hun turnerte over hele landet med barnetimer og andre programmer, der hun fortalte og sang til eget akkompagnement ifølge Store norske leksikon.

Langbo brukte sine dukker i direkte kontakt med publikum, i buktaling og i sang, og ble beskrevet som et en-kvinnes omreisende teater ifølge Store norske leksikon.

Buktaling i dagens mediebilde

Buktaling kan i dag kombineres med andre scenekunstformer for å nå nye publikumsgrupper.

Digitale plattformer gir nye muligheter for å vise fram teknikken, selv om live-oppvisninger fortsatt har en særegen magi.

Nisjemarkeder som bedriftsevenementer og teater gir muligheter for utøvere som vil spesialisere seg.

Buktaling i norsk kulturliv

Buktaling er en kunstform som bygger på illusjon og direkte kontakt med publikum.

For scenekunstnere i Norge kan buktaling være en måte å skape en særegen artistisk identitet. Med dedikasjon og evne til å finne sitt publikum kan denne teknikken fortsatt ha en plass i kulturlivet.