D-vitaminmangel: symptomer, tilskudd og overdosering

Hva er D-vitamin og hvorfor er det viktig?

D-vitamin er et fettløselig vitamin som fungerer som et prohormon og har en nøkkelrolle i reguleringen av kalsium og vedlikehold av skjelettet, ifølge Store medisinske leksikon. Mens andre vitaminer i hovedsak må tilføres gjennom kosten, kan kroppen selv danne D-vitamin når huden utsettes for sollys og ultrafiolett stråling, men i Norge er solinnstrålingen i vintermånedene for lav til at denne produksjonen er tilstrekkelig, og derfor er inntak gjennom mat eller tilskudd spesielt viktig i vinterhalvåret, opplyser Helsenorge.

Vitaminet er nødvendig for at kroppen skal ta opp kalsium fra maten, og det bidrar til å bygge og opprettholde et normalt skjelett, opplyser Helsenorge. Den aktive formen, kalsitriol, setter i gang dannelse av kalsiumbindende proteiner i tarmens slimhinne og bidrar dermed til oppsugingen av kalsium og fosfat, forklarer Store medisinske leksikon.

I et typisk norsk kosthold er det få gode kilder til D-vitamin, opplyser Store medisinske leksikon. De viktigste kildene i praksis er fet fisk, tran og mat med tilsatt vitamin D, som margarin og enkelte typer melk, opplyser Helsenorge. Fiskelever er den eneste rike kilden, mens fet fisk og annen sjømat, egg og soltørket sopp kan inneholde betydelige mengder, skriver Store medisinske leksikon.

Hvem er mest utsatt for D-vitaminmangel?

Det er vanlig å ha lave nivåer av D-vitamin, særlig i vintermånedene, opplyser Helsenorge. Den vanligste årsaken til vitamin D-mangel er at du får for lite sollys på huden, og i Norge er sola for svak til å gi D-vitamin i vinterhalvåret, opplyser Helsenorge. Mangel kan også oppstå hvis du spiser lite mat som inneholder D-vitamin, eller hvis kroppen har problemer med å ta opp eller omdanne D-vitamin, opplyser Helsenorge.

Personer med mørk hud har økt risiko fordi hudpigmentet melanin stenger for UV-stråling og dermed gir lavere egenproduksjon av D-vitamin ved soleksponering, ifølge Helsenorge og Store medisinske leksikon. Eldre mennesker har økt risiko for D-vitaminmangel. Særlig eldre, overvektige, innvandrergrupper fra Asia, Afrika og Midtøsten, og ungdom har generelt lavere nivåer, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

De som dekker til huden med klær store deler av året, har økt risiko, opplyser Helsenorge. Barn og unge som tilbringer mye tid innendørs har økt risiko for å utvikle rakitt, opplyser Store medisinske leksikon. Det samme gjelder personer med enkelte sykdommer, som cøliaki eller betennelsessykdommer i tarmen.

Personer med et meget lavt energiinntak, det vil si under 6,5 megajoule per dag, har betydelig risiko for utilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler, opplyser Helsedirektoratet. Også de som spiser lite fet fisk eller mat med tilsatt D-vitamin, som enkelte meieriprodukter, kan være utsatt, opplyser Helsenorge.

Symptomer og følger av mangel

Alvorlig mangel på vitamin D er ganske sjeldent, og utover muskelsvakhet og smerter i beina ved rakitt og osteomalasi gir mangelen ikke klare symptomer, skriver Helsenorge. Hos voksne kan langvarig mangel føre til muskelsvakhet og smerter i beina, ifølge Helsenorge og Store medisinske leksikon. Alvorlig mangel over lengre tid kan gi osteomalasi, en tilstand der knoklene demineraliseres og kan bøyes eller deformeres.

Hos barn og unge som fortsatt vokser, kan alvorlig mangel gi rakitt, ifølge Helsenorge og Store medisinske leksikon. Tilstanden kjennetegnes av redusert mineralisering av beinvevet, som gjør knoklene myke og svake. Knoklenes vekstsoner blir ujevne, med typiske deformeringer av ribbein, håndledd, bekken og ryggsøyle, skriver Store medisinske leksikon.

I alvorlige tilfeller av rakitt kan knoklene i låret og leggen bli bøyd, slik at barnet fremstår som hjulbeint, opplyser Store medisinske leksikon. Veksthemning, hyppige infeksjoner og forsinket motorisk utvikling er vanlige, men uspesifikke tegn. Noen skjelettforandringer kan få konsekvenser senere i livet, for eksempel et deformert og trangt bekken for kvinner som skal føde.

Rakitt var vanlig i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, men utdeling av tran til skolebarn førte til at sykdommen etter hvert ble regnet som utryddet, opplyser Store medisinske leksikon. Fra midten av 1990-tallet begynte imidlertid forekomsten å øke igjen, denne gangen blant barn og unge med mørk hud, opplyser Store medisinske leksikon.

Hvordan påvises D-vitaminmangel?

D-vitaminstatus kartlegges med en blodprøve som måler nivået av 25-hydroksyvitamin D, også skrevet 25(OH)D, opplyser Helsenorge. Diagnosen på rakitt stilles ved å måle 25(OH)vitamin D i blodprøver og ved hjelp av røntgenundersøkelser, opplyser Store medisinske leksikon.

Vanlige grenseverdier er at 50 nmol/l eller mer regnes som tilstrekkelig, 30–50 nmol/l som utilstrekkelig og under 30 nmol/l som vitamin D-mangel, opplyser Helsenorge. Dersom prøven viser lavt nivå, kan legen anbefale tilskudd, og noen trenger bare et vanlig kosttilskudd mens andre kan få høyere doser i en periode, avhengig av hvor lavt nivået er.

Er du ellers frisk, er det ikke nødvendig å gå til legen for å måle D-vitaminnivået, og lave nivåer er ikke nødvendigvis i seg selv årsak til sykdom, men kan være en indikasjon på underliggende sykdom eller redusert helse, opplyser Folkehelseinstituttet.

Ved mistanke om osteomalasi utredes pasienten med kartlegging av D-vitaminstatus og funksjonen til biskjoldbruskkjertelen, opplyser Store medisinske leksikon. Behandlingen skjer under legekontroll på grunn av risikoen for overdosering.

Kilder i kosten og anbefalt inntak

Anbefalt daglig inntak av D-vitamin er 10 mikrogram for barn og voksne, og 20 mikrogram for personer over 75 år, ifølge Helsenorge og Folkehelseinstituttet. For personer med lite eller ingen soleksponering anbefales 20 mikrogram per dag, opplyser Helsedirektoratet. Verdiene for anbefalt inntak er hovedsakelig ment ved planlegging av kosthold for grupper i befolkningen, og inkluderer en sikkerhetsmargin som gjør det sannsynlig at et kosthold som inneholder disse mengdene dekker behovet hos stort sett hele befolkningen (97,5 %), opplyser Helsedirektoratet.

De beste kildene i kosten er fet fisk som makrell, sild, ørret, laks og kveite, samt fiskeolje og tran, opplyser Folkehelseinstituttet. Tran er blant de få naturlige kildene til D-vitamin i den nordiske kosten og har tradisjonelt vært anbefalt særlig om vinteren, opplyser Store norske leksikon. Siden 1950-tallet har all norsk margarin vært beriket med D-vitamin, og utvalgte meieriprodukter som lettmelk og visse typer smør og margarin er tilsatt vitamin D, ifølge Store norske leksikon og Store medisinske leksikon.

Om vinteren vil mange ha behov for tilskudd for å oppnå anbefalingen, særlig dersom inntaket av fet fisk og berikede matvarer er lavt, opplyser Helsenorge. Helsedirektoratet anbefaler for eksempel at spedbarn som ikke får morsmelkerstatning, gravide, eldre og personer med mørk hud tar vitamin D-tilskudd, skriver Helsenorge. Studier har stort sett ikke vist at tilskudd av vitamin D forebygger kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og infeksjonssykdommer.

Tran og andre tilskudd som inneholder anbefalt daglig dose er tilgjengelig på apoteket eller i matbutikken, og det er trygt å ta disse i anbefalt daglig dose i vinterhalvåret, opplyser Folkehelseinstituttet.

D-vitamin til spedbarn og gratis tilskudd

Morsmelk alene er den foretrukne ernæringen for spedbarn de første seks levemånedene, opplyser Helsedirektoratet. Fordi morsmelk ikke inneholder tilstrekkelige mengder D-vitamin, bør spedbarn som ammes få 10 mikrogram vitamin D3 per dag som tilskudd fra omkring én ukes alder, ifølge Helsedirektoratet og Store medisinske leksikon. Barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det.

Barn som får mer enn 700 milliliter morsmelkerstatning per dag, trenger ikke tilskudd, siden morsmelkerstatning er tilsatt D-vitamin, opplyser Helsedirektoratet. Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få én dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke (annenhver dag), opplyser Helsedirektoratet.

Alle helsestasjoner kan bestille gratis D-vitamintilskudd til ammede spedbarn fra 0 til 6 måneder hvis foreldrene har bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika, ifølge Helsedirektoratet og Helsebiblioteket. Spedbarn med mørk hud har økt risiko for mangel fordi mørk hud danner mindre D-vitamin ved solbestråling enn lys hud.

Tilskuddet leveres som en D-vitaminspray som inneholder 10 mikrogram per dose, og bestilles kostnadsfritt fra Transforma AS av helsestasjonen, opplyser Helsedirektoratet. Forekomsten av rakitt i Norge gikk ned mellom 1998 og 2012, noe som blant annet forklares med gratis utdeling av D-vitamintilskudd, beriket morsmelkerstatning og barnegrøt, samt informasjonsarbeid fra helsesykepleiere, opplyser Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet anbefaler ikke tran til så små barn, skriver Folkehelseinstituttet. Barn som fullammes bør få én dose (10 mikrogram) daglig, og én flaske av den gratis sprayen rekker til 90 dagers forbruk for et fullammet barn, opplyser Helsedirektoratet.

Solarium er ikke en anbefalt kilde

Solarium er ikke en god kilde til vitamin D, og bruk av solarium er kreftfremkallende. Dette kommer fram i en uttalelse fra en samlet gruppe helsemyndigheter og norske fagmiljøer, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Bak standpunktet står Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Kreftregisteret, Den norske legeforening, Norsk forening for dermatologi og venerologi, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk forening for fotobiologi og fotomedisin, Kreftforeningen, Norsk melanomgruppe, Oslo universitetssykehus og Melanomforeningen.

Dersom du har et lavt vitamin D-nivå, bør du dekke behovet ditt gjennom kosten og tilskudd, ikke ved å ta solarium, fastslår forskerne, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Fordi bruk av solarium er kreftfremkallende, frarådes dette som metode for å øke D-vitaminnivået, opplyser samme kilde.

D-vitamin og luftveisinfeksjoner

Det er holdepunkter for at tilstrekkelig inntak av D-vitamin kan bidra til å forebygge akutte luftveisinfeksjoner, opplyser Folkehelseinstituttet. Det er derfor spesielt viktig å få i seg nok D-vitamin når høsten kommer og luftveisinfeksjonene blir hyppigere, skrev FHI i 2022.

En metaanalyse som inkluderte 46 ulike studier, viser en sammenheng mellom D-vitamin og risikoen for å bli smittet av luftveisinfeksjoner, opplyser Folkehelseinstituttet. Seniorforsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet opplyser at resultatene samlet tyder på at tilskudd med D-vitamin kan gi beskyttelse mot akutte luftveisinfeksjoner.

Den klareste beskyttelsen ble sett ved en daglig dose på mellom 10 og 25 mikrogram i opptil ett år, og beskyttelsen var tydeligst blant barn og unge, opplyser Folkehelseinstituttet. Det er likevel verdt å merke seg at oppsummering av studier under koronapandemien ikke har kunnet påvise sikker statistisk sammenheng mellom vitamin D-status og smitte og forløp av koronainfeksjon, opplyser Store medisinske leksikon.

D-vitamin og brudd hos eldre

En Cochrane-rapport fra 2014, omtalt av Helsebiblioteket i 2015, viser at vitamin D-tilskudd alene neppe forebygger hoftebrudd eller andre brudd hos kvinner etter overgangsalderen og eldre menn.

Analysen omfattet 11 studier med 27 693 deltagere for hoftebrudd, og 15 studier med 28 271 deltagere for andre brudd, opplyser Helsebiblioteket. Risk ratio var 1,12 (95 % konfidensintervall 0,98–1,29) for hoftebrudd og 1,03 (0,96–1,11) for andre brudd, altså ingen sikker effekt, ifølge Helsebiblioteket.

Tilskudd av vitamin D sammen med kalsium gir derimot en liten reduksjon i hoftefrakturinsidensen, i gjennomsnitt ett hoftebrudd mindre per 1 000 eldre som tar tilskudd per år, opplyser Helsebiblioteket. Fordi effekten er beskjeden, bør pasienten kunne involveres i beslutningen om behandling skal igangsettes.

Farene ved for mye D-vitamin

D-vitamin har lav akutt giftighet, og et enkelt inntak av for mye gir sjelden forgiftning, opplyser Giftinformasjonen på Helsenorge. Inntak på opptil 100 mikrogram per dag er ansett som trygt, opplyser Store medisinske leksikon. Likevel setter norske regler en maksimumsdose på 80 mikrogram per døgndose for kosttilskudd som selges til voksne over 18 år, opplyser Mattilsynet.

Mattilsynet har tilbakekalt produkter som inneholdt 100 eller 125 mikrogram, altså over den tillatte grensen, opplyser Mattilsynet. For høyt inntak av vitamin D over tid kan medføre helseskade, selv om det ikke gir akutte symptomer ved kortvarig bruk, opplyser Mattilsynet.

Ved høyt inntak over lengre tid kan kroppen utvikle hyperkalsemi, det vil si for høy konsentrasjon av kalsium i blodet, ifølge Store medisinske leksikon og Giftinformasjonen på Helsenorge. Kalsium kan deretter felles ut i bløtvev, og nyrene er spesielt utsatt med nyrestein og i verste fall nyresvikt som mulig utfall. Også lungene kan rammes av forkalkning som i verste fall kan være dødelig.

Symptomer på vitamin D-forgiftning inkluderer manglende appetitt, kvalme, hodesmerter, tørste og økt urinproduksjon, opplyser Store medisinske leksikon. Kontakt lege hvis noen har fått for mye D-vitamin over lengre tid, opplyser Giftinformasjonen på Helsenorge. Alvorlig D-vitaminforgiftning kan påvirke nyrene og hjertet, opplyser Giftinformasjonen på Helsenorge.

Ved ett enkelt inntak kan inntil 750 mikrogram (30 000 IE) ses an hjemme for spedbarn fra 0 til 1 år, og inntil 2,5 milligram (100 000 IE) for barn fra 1 til 8 år, opplyser Giftinformasjonen. For barn over 8 år og voksne går grensen ved 7,5 milligram (300 000 IE), og ved større eller ukjent mengde skal du kontakte Giftinformasjonen, skriver Giftinformasjonen. Etter et uhell bør barnet ta pause fra tran, multivitaminer og andre tilskudd med D-vitamin i like mange dager som antall dagsdoser det har fått i seg, men aldri mer enn 30 dager, opplyser Giftinformasjonen.

Oppsummering og praktiske råd

Kroppen lager selv D-vitamin når UVB-stråler fra sola treffer huden, men jo lenger nord du bor, desto lengre varer «vitamin D-vinteren» med for lite sollys til å danne vitaminet, sier seniorforsker Kristin Holvik til Folkehelseinstituttet. Om vinteren er det derfor vanskelig å dekke behovet uten fet fisk, tran, berikede matvarer eller et tilskudd i anbefalt dose.

Har du spedbarn, er det helsestasjonen som kan gi råd om D-vitamintilskudd og bestille den gratis sprayen for barn i målgruppen, skriver Helsedirektoratet. Unngå solarium som kilde til D-vitamin, hold deg til anbefalte doser, og kontakt lege hvis du mistenker mangel eller har spørsmål om høye doser.