En guide til underverdener i mytologien

Hvor dør sjelen når kroppen stiger fra jorden

Hver kultur som har dyrket guder eller bygget templer, har ofte skapt sin egen forestilling om dødsriket. Det var ikke bare et sted for døden, men også for gjenfødsel, dom og balanse. I gresk mytologi hersker Hades over de dødes rike, mens egypterne kalte underverdenen Duat, der solguden reiser om natten. I hinduismen og buddhismen er Yama de dødes dommer, og i den egyptiske religionen er Osiris konge i underverdenen. Disse skikkelsene viser hvordan mennesker har brukt mytologi for å gi døden en form og en betydning.

Underverdenen ble til fordi mennesker måtte forstå døden. Når noen døde, måtte noen forklare hvor de var. Over tid ble disse forklaringene til mytologier som fortsatt fascinerer. De gamle fortellingene om dødsriket handler egentlig om menneskets ønske om at døden ikke er slutten, men en forandring.

Hades og den greske underverdenen

Hades var ikke nødvendigvis en ond skikkelse, men en guddom som opprettholdt balanse. Ifølge Store norske leksikon er han dødsrikets hersker i gresk mytologi, bror av Zevs og Poseidon, og gift med Persefone. I eldre tider ble han sett som streng, men senere smeltet hans person sammen med rikdomsguden Pluton, og oppfatningen fikk et mildere preg. Lille norske leksikon forteller at han blir kalt «den gjestfrie verten» fordi han tar imot alle, og ingen får forlate de dødes rike. Hunden Kerberos passer på at ingen rømmer etter å ha kommet over elva Styx, og en dommer bestemmer hvor de døde skal bo. Hades har en hjelm som gjør ham usynlig, og en stav som kan lage en åpning til de levendes verden.

Det som gjør den greske underverden bemerkelsesverdig, er at den fremstilles som et ordnet rike med regler snarere enn kaos. Ifølge Wikipedia fremstår Hades som ganske uegennyttig og passiv heller enn ond, og hans rolle er å opprettholde balanse. For en gresk mann som ventet på å dø, kunne dette være betryggende: dødsriket var ikke vilkårlig, men underlagt en guddom som sørget for at de døde ble tatt imot og holdt seg hvor de skulle. Denne ordenen ga en følelse av at døden var en naturlig del av kosmos.

Dødsriket i andre kulturer

Også utenfor de mest kjente mytologiene finnes det rike tradisjoner om dødsriket. Mange kulturer har forestilt seg en reise som sjelen må gjennomgå etter døden, ofte med prøvelser eller møter med guddommelige vesener.

Slike fortellinger handler ofte om mer enn straff. De kan speile samfunnets verdier, for eksempel likestilling i møte med døden, eller frykten for å bli glemt. Døden blir dermed en overgang snarere enn en endelig slutt.

Yama og hinduismens dom etter levd liv

Yama er i vedisk religion det første mennesket og hersker i dødsriket. Hos iranerne, som kalte ham Yima, er han stamfar for menneskeheten. I hinduismen og i buddhismen er Yama de dødes dommer, ifølge Store norske leksikon. Hans rolle er å dømme de døde og sørge for at sjelen får sin rette plass.

I flere tradisjoner er dødsriket en del av en større reise for sjelen, ikke nødvendigvis et endelig mål. Sjelen kan oppleve konsekvenser av sine handlinger, men fortellingene legger ofte vekt på at døden er en overgang og en mulighet for videre utvikling.

Underverdenen rundt verden

Mange kulturer har utviklet forestillinger om underverdener. De fleste deler fellestrekk som et sted under eller bortenfor den synlige verden, styrt av en guddom eller dommer, og befolket av sjeler som venter på neste fase. Hver kultur gir likevel stedet sitt eget preg.

Duat: Egyptens langsparte reise gjennom tolv porter

Duat var ikke bare et sted, men et helt landskap. Ifølge Store norske leksikon var den usynlige delen av verden, Duat eller Underverdenen, stedet der solen, stjernene og månen oppholdt seg når de ikke var synlige på himmelen, og dit mennesker og dyr reiste når deres jordiske liv var over. Inngangen var i den vestlige horisont, der solguden gikk ned hver kveld. Geografien beskrives som et kulturlandskap med store portalene som solguden må passere på sin nattlige reise, en for hver av nattens tolv timer, ifølge Store norske leksikon.

I det egyptiske dødsriket møter solguden Osiris, som vekker ham til live igjen slik at en ny dag kan begynne. Ifølge Lille norske leksikon ble den døde mumifisert slik at kroppen kunne gjenoppstå hos Osiris i Duat. Store norske leksikon nevner at det er uklart om man allerede i tidlig tid knyttet forestillingen om nytt liv i underverdenen til at mennesket måtte bestå en prøve foran rettferdighetens gudinne Ma'at og dødsguden Osiris. Duat var dermed både et sted for gjenfødsel og en testing av den dødes skjebne.

Norrøn og europeisk mytologi

Også i norrøn og annen europeisk mytologi finnes det forestillinger om underverdener. Disse beskrives ofte som kalde eller mørke steder, knyttet til verdens opprinnelse eller til krigeres skjebne.

For samfunn som levde i harde klimaer, kunne bildet av en iskald underverden speile frykten for å miste orden og fellesskap. Dødsriket ble dermed en moralsk påminnelse om viktigheten av å holde sammen og hedre de døde.

Underverdenen som sosialt speil

Forestillingen om underverdenen har ofte gjenspeilt samfunnets egne strukturer. Hierarki, domstoler og byråkrati finnes i flere mytologiers beskrivelser av dødsriket, der guddommer eller dommere avgjør sjelenes videre skjebne.

I noen tradisjoner finnes det muligheter for å påvirke utfallet, for eksempel gjennom ritualer eller gaver. Dette viser at dødsriket ikke alltid var sett på som absolutt, men som et sted der menneskelige handlinger fortsatt hadde betydning.

Dante Alighieri

Dante Alighieri (1265–1321) var en italiensk forfatter og filosof. Hans verk om reisen gjennom dødsriket er et av de mest kjente i vestlig litteratur, og det har preget hvordan mange senere har forestilt seg underverdenens hierarki og dom.

Fellestrekk i mytologiske underverdener

Selv om kulturer er ulike, finnes det gjentagende mønstre i beskrivelser av dødsriket. Disse strukturene ser ut til å være grunnleggende for hvordan mennesker har forsøkt å forstå døden.

• En inngang eller portal: Den egyptiske Duat hadde en inngang i vest og tolv porter solguden måtte passere, ifølge Store norske leksikon.
• En dommer eller hersker: Yama er de dødes dommer i hinduismen og buddhismen. Hades hersker over det greske dødsriket, og Osiris er konge i den egyptiske underverdenen.
• Gjenfødsel og nytt liv: I egyptisk tro ble den døde mumifisert for å gjenoppstå hos Osiris i Duat, og solguden Ra blir født på ny hver morgen etter møtet med Osiris, ifølge Lille norske leksikon.
• Et vernende symbol: Ouroboros, den halebitende slangen, var knyttet til solens nattlige reise gjennom dødsriket og ble av Carl Gustav Jung beskrevet som en arketype som representerer vekst og utvikling.
• Balanse mellom lys og mørke: Både lys og mørke var nødvendig for å holde verden i balanse i egyptisk kosmologi, ifølge Store norske leksikon.

Underverdenen i dagens kultur og kunst

Gamle myter om dødsriket lever videre i moderne kultur, litteratur og musikk. Gresk, egyptisk og annen mytologi gjenbrukes i film, tegneserier og spill, ofte som metaforer for menneskets indre liv og moralske valg.

Den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung beskrev ouroboros som en arketype som representerer vekst og utvikling, ifølge Store norske leksikon. Slik viser mytologiske symboler hvordan underverdenen fortsatt kan brukes til å forstå menneskets psykiske prosesser og konflikter. I denne forstand er den moderne underverdenen mindre en plass og mer en tilstand i menneskets indre verden.

Underverdenen som konsept i dag

Forestillingen om underverdenen brukes fortsatt i litteratur, film og spill for å stille spørsmål om moral, makt og identitet. Gamle symboler og guddommer gjenoppstår i nye former og når nye publikum.

Moderne tanke om underverdenen

Carl Gustav Jung (1875–1961) var en sveitsisk psykiater som grunnla den analytiske psykologien, ifølge Wikipedia. Han beskrev ouroboros som en arketype, en urform som representerer vekst og utvikling, ifølge Store norske leksikon.

Hvorfor underverdenen ikke vil gå ut av moten

Underverdenen appellerer til grunnleggende menneskelige spørsmål om døden og det som kommer etter. Når mennesker forteller historier om dødsriket, utforsker de egne forestillinger om ansvar, konsekvens og håp.

I ulike kulturer har underverdenen gitt et rammeverk for å forstå døden som en overgang snarere enn en slutt. Når verden virker kaotisk, trekker mennesker mot disse gamle fortellingene fordi de ber om det samme som alltid: et kart, regler, betydning eller i det minste en forklaring. Underverdenen er dermed et av de eldste svarene på spørsmålet om hva som skjer når livet tar slutt, og hvem man skal være før den dagen kommer.

Begynn din egen reise gjennom underverdenen

For å lære mer om underverdener kan man studere originaltekster. Den egyptiske dødeboken omtaler skapelsen og underverdenen, ifølge Store norske leksikon. Dante Alighieri (1265–1321) var en italiensk forfatter og filosof som skrev om reisen gjennom dødsriket.

Den beste måten å møte underverdenen på er ikke som en samling fakta, men som et speil for egne spørsmål om liv og død. Hver mytologi tilbyr en annen innfallsvinkel til hvordan mennesker har forsøkt å gi døden mening. Hva frykter du? Hva håper du på? Svarene kan gjøre underverdenen mindre fremmed, og kanskje til et sted der lyset først blir synlig.