Underverdenen i mytologi - fra Hades til Niflheim og utover

Underverdenen som universelt mytologisk tema

I nesten alle kulturer og tidsperioder finnes det en forest av underlandet - en sted hvor de døde går eller blir sendt etter sin død på Jorden. Disse stedene reflekterer både kulturen som oppfant dem, og menneskenes dyptloturende frykt og fascinasjon for døden. Underverdenen er sjelden bare et oppbevaringssted for kropper - den er et komplekst sted med regler, guder, og ofte prøver som døde mennesker må gjennom.

Fra antikken til i dag har forfattere og kunstnere hentet inspirasjon fra disse mytologiske underverdenene. De forteller oss noe både om hvordan mennesker håndterer døden, og hva de verdsetter i livet - for underverdenene reflekterer ofte direkte det motsatte av det ideale livet.

Den greske Hades - klassikeren med måten

I gresk mytologi er Hades både navn på gudnen og på steder selv. Det er et hierarkisk rike, ledet av guden Hades og hans dronning Persephone. Og ikke alt er mørkt der nede - det finnes Elysion-felter hvor helter og dydige mennesker nyter evigt fred. Greskerne trodde at når du døde, måtte du krysse elven Styx, og for det måtte du ha en myte som betaling til båtmannen Charon.

Klassisk litteratur, som Homers Odysseen og Dantes Infernus, hentet tung inspirasjon fra den greske underverdenen. Den er rationell, organisert, og på noen måter mer tillgivelse enn straff - selv om det også er Tartarus, en plasse for die mest syndige.

Nordisk Niflheim og Muspelheim - ild og is

I nordisk mytologi er det ikke en enkelt underverlden, men flere. Niflheim er det opprinnelige landet av is og dis fra før verden ble skapt. Muspelheim er landet av ild. Men Hel, ledet av en halvt-død gudenne med samme navn, er hvor de fleste vanlige døde mennesker goes. Helheim er ikke en straffe-plass nødvendigvis - det er bare hvor de døde lever et liv av stilhet.

Det spesielt med nordisk mytologi er at selv gudene vet at de skal dø en dag (Ragnarök), og at verden skal ødelegges og gjenoppstå. Dette gir deres underverlden en mindre permanente følelse enn i gresk eller kristne tradisjon. Idealet for nordisk kriger var å dø i kamp og gå til Valhall, ikke til vanlig Hel.

Understerdenen rundt i verden

Egypterne forestilte Duat som et komplekst dyrkosystem som de døde måtte navigere gjennom, med farlige demoner og hevnt-teste. Hinduer tror på Naraka, et stadier av kval som er proporsjonalt med ens synder i livet før reinkarneringen. Kinesisk tradisjon har en kompleks underverlden med både himmel og helvete under jord. Mesoamerikansk, mayaisk og aztekisk underverlden (Xibalba/Mictlan) var mørk og farlig, men også et sted hvor sjeler kunne bli reborn.

Hvert system reflekterer verdiene og frykten til culturen som oppfant den. Egypteren ville ønske sikker passasje til evighetenen. Nordmennene ville ha ære og kamp. Hinduene trodde på moral som drev dine handlinger.

Tall og trender

Når vi ser på alle underverdensmyter sammen, ser vi overraskende mønstre og fellestrekk på tvers av kulturer.

En religionsforskeres perspektiv

Vi snakket med en ekspert på mytologisk sammenligning om hva underverdenen sier oss.

"Underverdenen forteller oss mer om det som lever, enn om det som er dødt. Den reflekterer hva en kultur frykter, hva den verdsetter, og hvordan den ønsker å bli husket. Det er en speil av det øverste verden."

Underverdenen i moderne kultur

Moderne litteratur og film drikker stadig fra den mytologiske underverdenen. Dante, Milton, og moderne forfattere som Rick Riordan bringer disse mytene til modernt publikum. Video-spill bruker underverldens arkitektur i immersiv måte - gjøre mystiske og ungt fantastisk scenarier.

Motivasjonen for å utforske underverdenen har ikke endret seg på tusenvis av år: mennesker ønsker å forstå døden, å møte sine frykt, og å finne håp selv i det mørke. Disse mytene tillater oss å gjøre det på en trygg, kunstnerisk måte. De er både advarsler og inspirasjon, både redsel og skjønnhet.