Underverdenen i mytologi - fra Hades til Niflheim og utover

Underverdenen som universelt mytologisk tema

I mange kulturer finnes det en forestilling om et underland – et sted hvor de døde går etter livet på jorden. Disse stedene reflekterer både kulturen som oppfant dem, og menneskenes frykt og fascinasjon for døden. Underverdenen er sjelden bare et oppbevaringssted for kropper, men et komplekst sted med egne guder og regler.

Fra antikken til i dag har forfattere og kunstnere hentet inspirasjon fra mytologiske underverdener. De forteller noe om hvordan mennesker håndterer døden, og hva de verdsetter i livet – for underverdenene reflekterer ofte det motsatte av det ideelle livet.

Den greske Hades – gud og dødsrike

I gresk mytologi er Hades både navnet på guden og på selve underverdenen, ifølge Store norske leksikon. Hades er bror av Zevs og Poseidon, og hans dronning er Persefone, Demeters datter, som han etter sagnet røvet fra Jorden, ifølge Store norske leksikon. I eldre tider framstår Hades som streng, men i senere tid smeltet hans person sammen med rikdomsguden Pluton, og oppfatningen av ham fikk et mildere preg, skriver Store norske leksikon.

For å komme til dødsriket trenger de døde hjelp; guden Hermes viser veien til elva Styx, som skiller de levendes verden fra de dødes, og hunden Kerberos passer på at ingen døde rømmer etter å ha kommet over elva, ifølge Lille norske leksikon. Hades er streng, men ikke ond, og plager ikke de døde; han blir også kalt Pluton, som betyr rikdom, fordi grekerne mente at metallene kommer fra hans rike, ifølge Lille norske leksikon. Persefone lever to tredjedeler av året på Olympen og resten av året i dødsriket hos Hades, ifølge Lille norske leksikon.

Nordisk Niflheim og Muspelheim – ild og is

I norrøn mytologi finnes flere dødsriker. Nivlheim er dødsrikets nederste del og var opprinnelig det nordligste, kalde delen av Ginnungagap fra før jorda ble skapt, ifølge Wikipedia. Mellom Nivlheim i nord og ildlandet Muspelheim i sør lå det gapende tomrommet Ginnungagap, der kjempen Yme ble skapt, ifølge Wikipedia. I Nivlheim ligger brønnen Kvergjelme, og fra den renner elvene Elivåger, som fryser til is når de nærmer seg Ginnungagap; slangen Nidhogg holder til i brønnen under en av røttene til verdenstreet Yggdrasil, ifølge Wikipedia. Gudinnen Hel gir navn til dødsriket, og hunden Garm står bundet ved Gnipahelleren og vokter inngangen til Hel, ifølge Store norske leksikon.

Fra Muspelheim skal Ildjotnen Surt ri til den siste kampen med sitt flammende sverd når Ragnarök nærmer seg, ifølge Store norske leksikon. Blant tegnene på at Ragnarök, gudenes og verdens undergang, kommer, er tre år med ondskap, vold og krig, deretter Fimbulvinteren som varer i tre sammenhengende år, ifølge Store norske leksikon. Loke og Fenrisulven kommer løs fra sine lenker, Midgardsormen kryper opp fra havet, og skipet Naglfar frakter jotnene med Loke i spissen til slagplassen, ifølge Store norske leksikon. Heimdall kaller æsene til kamp ved å blåse i Gjallarhornet, og sammen med Odin følger Einherjene, de utvalgte krigerne som har bodd hos Odin i Valhall eller hos Frøya i Folkvang, ifølge Store norske leksikon. Æsene vet at Ragnarök vil komme, men ikke en gang de kan endre skjebnen, ifølge Store norske leksikon.

Underverdenen rundt i verden

I den egyptiske religionen blir underverdenen kalt Duat. Det er stedet der solen, stjernene og månen er når de ikke er synlige på himmelen, og dit dyr og mennesker reiser når livet på Jorden er over, ifølge Lille norske leksikon. Inngangen til Duat er i horisonten i vest, der solguden forsvinner hver kveld, ifølge Store norske leksikon. Geografien i Underverdenen beskrives som et kulturlandskap, en blanding av natur og arkitektur, ifølge Store norske leksikon. Guden Osiris hersker over Duat, og den døde ble mumifisert slik at kroppen kunne gjenoppstå hos Osiris i Duat, ifølge Lille norske leksikon.

I buddhismen finnes Naraka, som betyr «helvete», og det lågaste nivået heter Avīci, ifølge Store norske leksikon. I mayafolket k'iche' sine fortellinger i Popol Wuj spiller tvillingbrødrene Hunahpu og Xbalanque ballspill for å komme til underverdenen Xibalba og beseire dødsgudene der, ifølge Store norske leksikon.

Fellestrekk på tvers av kulturer

Underverdensmyter fra ulike kulturer deler flere fellestrekk, som en reise etter døden, voktere ved grensen, og guder som hersker over de døde.

Underverdenen i religionshistorien

Religionshistorikere og antropologer studerer underverdensmyter for å forstå hvordan ulike samfunn har forklart døden og det som ligger etter livet.

Underverdenen i moderne kultur

Det blir laget både filmer, TV-serier og tegneserier med gresk mytologi som tema, ifølge Lille norske leksikon. Mytologiske underverdener lever videre i moderne kultur og fortsetter å fascinere nye generasjoner.

Motivasjonen for å utforske underverdenen har lenge vært den samme: mennesker ønsker å forstå døden, å møte sine frykt, og å finne håp selv i det mørke. Disse mytene gir en trygg, kunstnerisk måte å nærme seg døden på.