Digitalisering av helsetjenesten: Helsenorge og journal

Hva digitalisering av helsetjenesten betyr

E-helse er et samlebegrep. Ifølge Store norske leksikon dekker det all systematisk bruk av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenestene, både i klinisk arbeid, administrasjon, samhandling og styring. Ifølge Store norske leksikon hører blant annet e-resept, digitale timebestillinger, nasjonale helseregistre, beslutningsstøtte og apper pasienten selv bruker under e-helse, i tillegg til elektroniske pasientjournaler og interne fagsystemer.

Begrepet handler dermed om mer enn videokonsultasjoner. Store medisinske leksikon peker på at mange e-helseløsninger brukes også når pasient og behandler er på samme sted, for eksempel når helsepersonell dokumenterer i journal eller henter prøvesvar under en konsultasjon. Telemedisin regnes som en del av e-helse, men e-helse er et videre begrep.

Om kunstig intelligens i klinisk bruk finnes en egen artikkel, AI i norsk helsevesen.

Hvem har ansvar for hva

Helsenorge eies av Norsk helsenett, som ifølge Helsenorge er et statsforetak eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Norsk helsenett er produkteier, har ansvar for videreutvikling og applikasjonsforvaltning og er ansvarlig for driften av plattformen. Foretaket er også behandlingsansvarlig for personopplysninger på Helsenorges åpne sider, og Datatilsynet er tilsynsorgan som kontrollerer at regelverket for personopplysninger følges.

Innholdet på Helsenorge har en annen ansvarlig, for Helsenorge oppgir at Helsedirektoratet er utgiver. Ifølge Helsenorge har Helsedirektoratet utgiveransvaret for informasjonsinnholdet og står etisk og rettslig ansvarlig for det. Innholdet leveres og kvalitetssikres av offentlige helseaktører som sykehus, Helsedirektoratet, Helfo og Folkehelseinstituttet.

Norsk helsenett har samtidig redaktøransvaret for Helsenorge, og Helsenorge oppgir at foretaket er ansvarlig for at lokale redaktører som leverer innhold kjenner innholdsstrategien og retningslinjene for kvalitet.

Helsedirektoratet har også andre roller. Direktoratet koordinerer ifølge Helsedirektoratet den norske deltakelsen i Joint Action eCAN+, sammen med Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus. Ifølge Store norske leksikon inkluderes e-kommunikasjon med fastlege også ved innrapportering av velferdsteknologi i omsorgstjenesten til Helsedirektoratet.

Kommunene har ansvaret for de tjenestene som leveres til innbyggerne. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg der, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene kan ytes av kommunen selv eller gjennom avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.

Også Folkehelseinstituttet utvikler digitale løsninger. Instituttet oppgir på sine sider at det vant Bedre stat-prisen i 2020 for eDår, utviklet sammen med Direktoratet for e-helse, der elektronisk innmelding av dødsårsaker gir enklere utfylling og bedre datakvalitet.

Helsenorge: innbyggernes inngang

Helsenorge beskrives av Helsenorge som den offentlige hovedkanalen for helseinformasjon og helsetjenester i Norge. Etter innlogging kan du blant annet bytte fastlege, se journaldokumenter, få oversikt over reseptene dine og sjekke vaksinene dine. Hvis fastlegen din bruker Helsenorge, kan du bestille time der, og du kan velge hvilke opplysninger om deg du vil dele med helsepersonell.

Hvilke tjenester du faktisk får, varierer med hva helsetjenesten din har koblet seg på. Norsk helsenett tilbyr ifølge Norsk helsenett enkle påkoblingsmekanismer for helseaktører, med standardiserte godkjenningsprosesser for flere helsetjenester. Samme sted står det at nesten alle fastlegene nå er på Helsenorge.

For innlogging kreves elektronisk ID. Helsenorge skriver at ungdom som er fylt 16 år må bruke BankID, Buypass eller Commfides for å logge inn. Du velger selv hvilket samtykkenivå du skal ha, og kan se og endre det under innstillinger.

Helsenorge finnes også som app. Helsenorge opplyser at appen gir tilgang til de samme tjenestene som nettsiden, og at den er like trygg å bruke. Er du 16 år eller eldre og logger inn med ID-porten, gir appen enklere tilgang til tjenestene. Logger du inn med Feide og er 13 år eller eldre, tilbyr appen ifølge Helsenorge bare tjenester knyttet til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Foreldre og fullmakter er regulert tydelig for ungdom. Ved fylte 16 år blir man ifølge Helsenorge helserettslig myndig, og foreldrene mister tilgangen til å bruke Helsenorge på vegne av ungdommen. Ønsker ungdommen at foreldre skal følge med, kan minst én forelder få fullmakt. Fullmakten kan ha en sluttdato, og den kan forlenges eller endres når som helst, og ungdommen mister ikke egen tilgang.

Hvis foreldre har brukt Helsenorge på vegne av barnet før 16 år, har de ifølge Helsenorge allerede valgt samtykkenivå og kan ha satt andre innstillinger. Foreldre med små barn har tjenesten Småbarnsliv på Helsenorge, som ifølge Folkehelseinstituttet retter seg mot dem som har barn mellom 0 og 2 år.

Språk er en del av tilgjengeligheten. Norsk helsenett oppgir at alle Helsenorge-tjenester er tilgjengelige på nynorsk. Ifølge Helsenorges språkpolitikk er engelsk det prioriterte fremmedspråket, og informasjon om helsevesenet, helserettigheter og helsehjelp i Norge skal være tilgjengelig på engelsk.

Pasientjournal: føring, innsyn og personvern

Plikten til å føre journal følger av loven. Etter helsepersonelloven § 39 skal den som yter helsehjelp nedtegne eller registrere opplysninger i en journal for den enkelte pasient. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person med det overordnede ansvaret for hver journal, og vedkommende avgjør hvilke opplysninger som skal stå i den.

Etter helsepersonelloven § 39 gjelder ikke journalplikten for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. Departementet kan dessuten i forskrift pålegge helsepersonell å føre en egen journal som pasienten oppbevarer selv, såkalt egenjournal, ifølge samme lovbestemmelse.

Pasienten har rett til å se hva som er skrevet. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 gir pasient og bruker rett til innsyn i journalen med bilag, og rett til kopi etter særskilt forespørsel. Du kan også be om en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk.

Retten er ikke absolutt. Innsyn kan nektes hvis det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller hvis det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær, ifølge lovteksten. En representant for pasienten har rett til innsyn i det som holdes tilbake, med mindre representanten anses uskikket. Nærmeste pårørende har rett til innsyn etter pasientens død, om ikke særlige grunner taler mot det.

Digitalt er innsynet samlet på Helsenorge, der du ifølge Helsenorge kan se journaldokumenter. Helsenorge forklarer at skolehelsetjenesten har plikt til å opprette journal når en ungdom ber om time i appen, og at opplysninger om timer blir liggende i journalen på grunn av dokumentasjonsplikten, selv om samtykket til appen trekkes.

Personvernet er forankret i regelverket for helseopplysninger. Formålet med helseregisterloven § 1 er å legge til rette for behandling av helseopplysninger for å fremme helse og gi bedre tjenester, på en etisk forsvarlig måte som ivaretar den enkeltes personvern. Når et helseregister skal opprettes ved forskrift, må ifølge § 8 nytten klart overstige personvernulempene, og forskriften skal blant annet angi formål, hvilke opplysninger som kan behandles, krav til sikring og hvem som er dataansvarlig.

Velferdsteknologi i kommunene

Ifølge Store norske leksikon er velferdsteknologi teknologi som skal gi brukere av offentlige helse- og velferdstjenester mer trygghet og sikkerhet, og som skal fremme sosial deltakelse, mobilitet og aktivitet. Formålet er å styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Teknologien kan også støtte pårørende og bidra til bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Ifølge Store norske leksikon er digital trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi og sensorteknologi som kan varsle om fall eller om at en pasient har ramlet ut av sengen eksempler på velferdsteknologi. Leksikonet peker på at velferdsteknologi grenser mot og i mange tilfeller overlapper med medisinsk utstyr, som er strengt regulert.

Digital hjemmeoppfølging omtales ofte sammen med velferdsteknologi. Helsedirektoratet forklarer at det betyr at hele eller deler av en behandling skjer digitalt, inkludert dialog og deling av data. Direktoratet kaller velferdsteknologi et av de viktigste og best dokumenterte arbeidsbesparende teknologiområdene, og peker på at teknologi i økende grad brukes til å flytte tjenester og behandling hjem.

Pasientens måledata nevnes av Helsedirektoratet som et tiltak i digital samhandling som skal gjøre det mulig å dele mer data i sammenhengende pasientforløp. For brukeren kan det bety at målinger gjort hjemme blir tilgjengelige for behandlerne uten at pasienten må møte opp fysisk.

Ansvaret for å tilby tjenestene ligger hos kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, som også åpner for avtaler med private leverandører. For eldre brukere og pårørende finnes en praktisk gjennomgang i smarthjem og velferdsteknologi for eldre.

Utfordringer: personvern, sikkerhet og digital kompetanse

Digitalisering gjør tjenester mer tilgjengelige for noen og mindre for andre. En doktoravhandling omtalt av Nav finner at digital teknologi i offentlige etater kan gjøre ordninger mer tilgjengelige for noen borgere og mer utilgjengelige for andre. En av årsakene er at teknologien krever at brukeren vet hvordan den skal brukes. Avhandlingen studerer Nav, ikke helsetjenesten, men mekanismen er relevant også for Helsenorge.

En rapport om digital sosialhjelpssøknad gir et konkret eksempel. Ifølge Nav har noen som søker om sosialhjelp vanskeligheter med digitale løsninger, og enkelte mangler elektronisk ID, slik at det ikke er mulig for dem å søke digitalt. Helsenorge har en egen side om alternativer for dem som ikke vil bruke tjenesten. Mer om dette temaet finnes i digitalt utenforskap blant eldre.

Sikkerhet og personvern krever styring. Datatilsynet fører ifølge Helsenorge tilsyn med behandlingen av personopplysninger. Om statistikk fra appen opplyser Helsenorge at opplysningene anonymiseres når de sendes til databehandleren, og at ingen helseopplysninger brukes til formålet.

Avhengighet av store leverandører er et annet tema. Forbrukerrådet skriver at Tekna, Forbrukerrådet og NITO har overlevert anbefalinger til digitaliseringsministeren om digital suverenitet, med den begrunnelsen at offentlig sektor langt på vei er låst inne av teknologigigantene. Dette gjelder offentlig sektor generelt og ikke helsetjenesten spesielt.

For ansatte handler kompetanse om å kunne bruke systemene riktig og om å kunne veilede pasienter som er usikre. Helsedirektoratet viser blant annet til e-læring om velferdsteknologiens ABC fra KS.

Helsenorge for ungdom, språk og mobil

Helsenorge har egne regler for ungdom fra fylte 16 år. Når en person fyller 16 år, blir vedkommende helserettslig myndig, og da er den unge ifølge Helsenorge den eneste som har tilgang til egne tjenester og helseopplysninger. Foreldrene mister samtidig muligheten til å bruke Helsenorge på vegne av barnet. Ønsker den unge at foreldrene fortsatt skal følge med, kan minst én forelder gis fullmakt, og fullmakten kan ha en sluttdato som kan endres eller forlenges når som helst.

Ved første innlogging må man ifølge Helsenorge samtykke til bruk av Helsenorge og velge samtykkenivå. Har foreldrene brukt Helsenorge på vegne av barnet tidligere, har de allerede valgt nivå, og ifølge Helsenorge kan den unge se og endre dette under Innstillinger. Innlogging krever BankID, Buypass eller Commfides. Dette gjelder personer fra 16 år, og de bør også sjekke at kontaktinformasjonen stemmer, fordi Helsenorge bruker den til å sende sms eller e-post om for eksempel en ny time.

Helsenorge oppgir at appen leveres av Norsk helsenett SF (NHN). Fra fylte 16 år kan man ifølge Helsenorge logge inn med ID-porten i appen og få tilgang til Helsenorge-tjenester på mobil. Unge som er 13 år eller eldre og logger inn med Feide, får ifølge Helsenorge informasjon fra skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Ber en bruker om time hos skolehelsetjenesten i appen, har tjenesten ifølge Helsenorge plikt til å opprette journal hvis det ikke finnes en fra før. Plikten følger av dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 39. Opplysninger om timeavtaler lagres på Helsenorge til samtykket til appen trekkes tilbake, men ifølge Helsenorge blir de liggende i journalen hos skolehelsetjenesten på grunn av dokumentasjonsplikten.

Språk er også regulert. Ifølge Helsenorges språkpolitikk skal skjemaer finnes på både bokmål og nynorsk, og informasjon om helsevesenet og helserettigheter i Norge skal være tilgjengelig på engelsk. Det prioriterte fremmedspråket er engelsk, og det oversettes hovedsakelig til nordsamisk. Selvbetjeningstjenestene som krever innlogging, skal bli tilgjengelige på både bokmål og nynorsk, men Helsenorge beskriver dette som et mer langsiktig mål.

Praktiske råd for pasienter

For pasienter er det enkleste å begynne med innlogging og innstillinger på Helsenorge. Kontroller at kontaktinformasjonen er riktig, siden Helsenorge bruker den til varsler på sms eller e-post, for eksempel når en ny time er registrert. Gå også gjennom samtykkenivået ditt og hva du har valgt å dele.

Slik kan du gå fram for å be om innsyn i journalen:

Ansatte bør kjenne plikten til å føre journal og kunne forklare pasienter hvorfor opplysninger blir stående, for eksempel når en ungdom trekker samtykket i appen. Sett deg også inn i hvilke av virksomhetens tjenester som faktisk er koblet til Helsenorge, slik at du kan si hva pasienten kan gjøre selv.

Studenter kan med fordel lese lovtekstene direkte, fordi det er der rettighetene og pliktene står. Offisiell informasjon om Helsenorge for helseaktører ligger hos Norsk helsenett, og oppdatert fagstoff om velferdsteknologi finnes hos Helsedirektoratet.

• Logg inn på Helsenorge og se om journaldokumentene fra behandleren din er tilgjengelige der.
• Finnes ikke det du leter etter, kan du rette en skriftlig forespørsel til behandlingsstedet og be om innsyn i journalen med bilag.
• Be eksplisitt om kopi hvis du vil ha det, siden kopi gis etter særskilt forespørsel.
• Be om en enkel forklaring av faguttrykk du ikke forstår.
• Får du avslag, kan du spørre behandlingsstedet om begrunnelsen for at innsyn nektes. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 har en representant for pasienten rett til innsyn i opplysninger som pasienten selv nektes innsyn i, med mindre representanten anses uskikket for dette.