Kiteboard for nybegynnere: slik velger du brett og kite

Vind og fart på vannet

Kiteboarding, også kalt kitesurfing, er en vindsport der utøveren står på et brett festet til en sele, og lar seg dra over vannet av en stor oppblåsbar drakekite. Sporten kombinerer elementer fra surfing, wakeboard og seiling.

I Norge er kiteboarding en gren under Norges Seilforbund, som i tillegg organiserer seiling, bølgesurfing og SUP. Utstyret består av to hoveddeler: kiten og brettet, og begge finnes i flere typer tilpasset ulikt ferdighetsnivå og ulike forhold.

Twin-tip, direksjonelt brett eller foilbrett?

Det finnes tre hovedtyper kiteboard. Et twin-tip-brett er symmetrisk i begge ender og kan ris i begge retninger uten å bytte fotstilling, noe som gjør det til standardvalget for de fleste kitesurfere og nybegynnere, ifølge Duotone Kiteboarding. Et direksjonelt brett har en tydelig nese og hale, ligner mer på et surfebrett og rir best i én retning, typisk i bølger. Foilbrett bruker en hydrofoil under vannet som løfter brettet over overflaten, og krever en annen teknikk enn de to andre typene.

Størrelsen på et twin-tip-brett oppgis i centimeter, ikke i liter. Nybegynnere og de som kiter i lite vind gjør lurt i å velge et større brett, typisk 140–145 cm, fordi det planer lettere og gjør det enklere å holde retning mot vinden. Viderekomne kitesurfere velger ofte mindre brett, 132–138 cm, for bedre kontroll og respons i sterkere vind. Riktig størrelse avhenger av kroppsvekt, ferdighetsnivå og vindforhold, og produsentens egen størrelsestabell for den aktuelle modellen bør alltid sjekkes før kjøp, ifølge Duotone Kiteboardings egen veiledning.

Kitetyper og sikkerhetssystem

Kiter deles i hovedsak i to typer: LEI-kiter (leading edge inflatable), som pumpes opp med luft i forkanten og fungerer som en flyteinnretning i vannet, og foilkiter, som fylles med luft gjennom celler i seilduken uten pumping og derfor er lettere, men flyter dårligere, ifølge Store norske leksikon.

Alle kitesystemer skal ha en hurtigutløser (quick release) som fjerner det meste av drakraften fra kiten, og en sikkerhetsline som holder kiten festet til utøveren selv etter at utløseren er aktivert, ifølge Duotone Kiteboardings sikkerhetsutstyr. Store norske leksikon anbefaler i tillegg hjelm, flytevest, en støtvest og en kniv for å kunne kutte linene i en nødsituasjon, se snl.no.

Kurs og sertifiseringsnivåer

Kitesurfing læres normalt gjennom kurs hos en sertifisert instruktør, ikke på egen hånd. IKO (International Kiteboarding Organization) sertifiserer ryttere gjennom et nivåsystem dokumentert i et eget kort (Vcard), som anerkjennes av IKO-tilknyttede sentre i over 60 land. Den tyske organisasjonen VDWS driver et tilsvarende sertifiseringssystem med egne nybegynner- og viderekommenkurs for kitesurfing.

Sikkerhet og regler i norsk farvann

Et kurs er den anbefalte veien inn i sporten. Feil håndtering av en oppblåst kite under sterkt trekk kan være farlig, og en instruktør lærer bort sikker oppstart, styring og bruk av sikkerhetssystemet før utøveren settes på vannet alene.

Norsk regelverk setter grenser for fart nær badende: fartøy skal ikke holde høyere fart enn 5 knop innenfor 50 meter fra steder der bading pågår, ifølge forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og vassdrag fastsatt med hjemmel i havne- og farvannsloven. Regelverket forbyr i tillegg motordrevne fartøy og seilbrett å ferdes innenfor merkebøyer ved offentlige badeplasser. Kitesurfere bør uansett holde god avstand til badende og sette seg inn i eventuelle lokale ferdselsregler før de går på vannet.

Kom i gang med riktig utstyr

Kiteboarding er en utstyrstung sport der valget av brett og kite bør tilpasses egen vekt, erfaring og de vindforholdene man vanligvis kiter i. Et for lite brett for en nybegynner, eller et for stort brett for en viderekommen, gjør sporten unødvendig vanskelig.

Den tryggeste og raskeste veien inn i sporten går gjennom et sertifisert kurs, der instruktøren også lærer bort sikkerhetssystemet og de lokale reglene for stedet der man kiter.