Ektepakt og særeie: når det er aktuelt og kravene til gyldighet

Hva er ektepakt og særeie?

Når to personer gifter seg, får de automatisk formuesordningen felleseie. Dette betyr at ektefellenes samlede formue som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld, både ved skilsmisse og død, ifølge ekteskapsloven. Felleseie inntrer automatisk når partene gifter seg, og ordningen regulerer rådighet under ekteskapet og fordeling når ekteskapet opphører, slik Store norske leksikon beskriver. Ektefellene kan etter loven ha formuesordningene felleseie, særeie eller en kombinasjon av disse.

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller om ordningen av formuesforholdet. Store norske leksikon definerer ektepakt som en avtale som blant annet brukes for å opprette særeie eller overføre betydelige gaver. Særeie innebærer at ektefellenes eiendeler ikke skal deles ved ekteskapets opphør, forklarer Store norske leksikon. Slik avtale må inngås i form av ektepakt, og ifølge ekteskapsloven § 42 kan avtalen også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Særeie kan være helt eller delvis. Ifølge Store norske leksikon kan det enten omfatte alt ektefellene eier, eller bare visse deler av det. Ekteskapsloven § 42 presiserer at avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Så lenge ekteskapet består, er det liten forskjell mellom felleseie og særeie, fordi hver av ektefellene råder fritt over det de eier, både felleseie og eventuelt særeie, ifølge Store norske leksikon. Forskjellen blir tydelig først hvis ekteskapet blir oppløst eller når den ene ektefellen dør.

Felleseie ved skilsmisse og død

Felleseie er de verdiene som ektefeller eller partnere i et registrert partnerskap eier ved inngåelsen av ekteskapet eller senere erverver, for så vidt ikke disse verdiene ved lov, ektepakt eller på annen gyldig måte er gjort til særeie, ifølge Store norske leksikon. Felleseie er ikke det samme som sameie, og under ekteskapet eier og disponerer ektefellene fritt over sine eiendeler. Først ved separasjon, skilsmisse eller død skal felleseiet som hovedregel deles likt mellom partene.

Ved skilsmisse skal ektefellenes samlede formuer deles likt etter fradrag for gjeld, slik ekteskapsloven § 58 fastsetter. Det finnes likevel et viktig unntak i form av skjevdeling etter ekteskapsloven § 59. Etter ekteskapsloven § 59 kan verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kreves holdt utenfor delingen. Brønnøysundregistrenes ektepaktveileder forklarer at dette betyr at du kan kreve å holde bestemte deler av formuen utenfor delingen. Vil retten til skjevdeling føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort, og ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle også gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av annet felleseie.

Når en ektefelle dør, har den gjenlevende rett til å sitte i uskifte med felleseiemidler, opplyser Brønnøysundregistrenes ektepaktveileder. Dette innebærer at gjenlevende overtar alt ektefellene til sammen eier, og at arveoppgjøret utsettes. Dersom avdøde har barn med andre enn den gjenlevende ektefellen, må disse barna samtykke til uskiftet. Velger gjenlevende å ikke sitte i uskifte, foregår skifteoppgjøret i to etapper: først deles felleseiet etter fradrag for gjeld, deretter fordeles avdødes andel mellom arvingene, ifølge Store norske leksikon.

Fullstendig og delvis særeie

Etter ekteskapsloven § 42 kan ektefeller avtale fullstendig særeie, som betyr at alt de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling. Brønnøysundregistrenes veileder for utfylling av skjema presiserer at verdien av alle eiendeler da holdes utenfor deling når ekteskapet opphører, og at ingenting er felleseie. Alternativt kan partene velge delvis særeie, der bare bestemte eiendeler eller verdier holdes utenfor deling. Ifølge Store norske leksikon kan et delvis særeie omfatte bare visse deler av det ektefellene eier.

Avtalen kan etter ekteskapsloven § 42 begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue, eller deler av den enes eller begges formue. Den kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Har man først avtalt særeie, blir også ting som trer i stedet for midler som er særeie, særeie, som Store norske leksikon forklarer. Dere kan ikke avtale særeie på verdier som den andre ektefellen eier, påpeker Brønnøysundregistrenes skjemaveileder.

Ektefeller kan videre avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død, ifølge ekteskapsloven § 42. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Dersom ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt, kan den lengstlevende ektefellen velge å se bort fra slike begrensninger. I skjemaet fra Brønnøysundregistrene kan man krysse av for at særeie blir felleseie ved død, noe som betyr at avtalen om særeie opphører ved død uansett hvem som dør først.

Når bør du vurdere ektepakt?

Ifølge Store norske leksikon er grunnen til at ektefeller oppretter ektepakt om særeie som regel at de ikke ønsker at midlene skal deles likt når ekteskapet opphører ved skilsmisse eller død. Typiske situasjoner der det kan være aktuelt, er når den ene har vesentlig mer formue enn den andre når de gifter seg, eier en bedrift, venter en større arv eller har barn fra et tidligere forhold.

Noen tror at særeie beskytter eiendeler mot den andre ektefellens kreditorer, men ifølge Store norske leksikon er dette ikke nødvendig. En ektefelles kreditorer kan bare ta beslag i debitor ektefellens egne eiendeler, både under felleseie og særeie. Midlene er altså allerede beskyttet mot den andres kreditorer uten særeie. Særeie for konkrete verdier gitt som arv eller gave kan imidlertid også etableres gjennom påbud fra giver eller arvelater, som Store norske leksikon påpeker.

Formkrav for gyldig ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig, stiller loven strenge formkrav. Etter ekteskapsloven § 54 må ektepakten inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig, i nærvær av to vitner som begge har godtatt og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling, presiserer ekteskapsloven § 54. Brønnøysundregistrenes skjemaveileder bekrefter at vitnene må godtas av begge ektefeller og vite at det er en ektepakt som skal inngås, men de trenger ikke å kjenne innholdet. Alle sidene i ektepakten må være underskrevet av begge ektefeller, og vitnene skal bekrefte underskriftene på side fire i skjemaet. Alle kan signere samtidig, eller ektefellene kan bekrefte underskriftene når vitnene signerer.

Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen, ifølge ekteskapsloven § 54. Brønnøysundregistrenes veileder presiserer at det i slike tilfeller er nok at bare den andre underskriver, men kravet til vitner er det samme. Kreves det samtykke av verge for en ektefelle, må samtykket gis på tilsvarende måte. En ektepakt som oppfyller disse kravene, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger. Hvis ikke ektepakten er opprettet på riktig måte, er den ugyldig også mellom partene, fastslår Store norske leksikon.

Tinglysing i Ektepaktregisteret

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund, ifølge ekteskapsloven § 55. Store norske leksikon forklarer at Ektepaktregisteret inneholder avtaler mellom ektefeller som regulerer formuesforhold på andre måter enn det som automatisk følger av lovverket.

Dersom ektepakten omhandler overføring av fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må den i tillegg tinglyses hos Kartverket for å ha rettsvern ovenfor tredjepersoner, opplyser Brønnøysundregistrene. Ektefellene må selv sørge for slik tinglysing i Kartverket. Brønnøysundregistrenes ektepaktside minner om at det finnes egne skjema for ektefeller og for registrerte partnere. For å få tinglyst ektepakten må man bruke godkjent skjema, som finnes i skjemakatalogen til Brønnøysundregistrene, ifølge skjemaveilederen.

Ektepaktregisteret inneholder tinglyste ektepakter fra 1928 og frem til i dag, ifølge Brønnøysundregistrene. Ektepakter tinglyst etter 1981 kan finnes ved oppslag på fødselsnummer på en av partene i søketjenesten, ifølge Brønnøysundregistrene, mens opplysninger om eldre ektepakter må bestilles direkte fra registrene. Informasjonen som er tinglyst er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig, hovedsakelig forutsatt at man oppgir fødselsnummeret til en av ektefellene. Ektepakten blir ikke automatisk slettet ved skilsmisse eller dødsfall; den kan slettes når ekteskapet eller partnerskapet er opphørt og boet er oppgjort, som Brønnøysundregistrene opplyser.

Særeie ved skilsmisse

Ved skilsmisse skal ektefellenes samlede formuer etter ekteskapsloven § 58 som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Dette gjelder felleseiet. Det som er særeie, holdes utenfor delingen, ifølge Store norske leksikon.

Reglene for gjeld blir mer kompliserte dersom en ektefelle har særeie. Ifølge ekteskapsloven § 58 kan en ektefelle som bare har formue som er felleseie, kreve fullt fradrag i sin del for gjeld han eller hun har. Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostninger av særeie-eiendeler, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidler ikke er stor nok til å dekke gjelden. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del av felleseiet.

Selv om ektefellene har avtalt særeie, har de full avtalefrihet ved skilsmisse, påpeker Brønnøysundregistrenes ektepaktveileder. Det betyr at de fritt kan fordele verdiene på en annen måte enn opprinnelig avtalt, hvis de blir enige om det. Dersom avtalen likevel følges, men virker urimelig overfor en av partene, kan retten etter ekteskapsloven helt eller delvis sette avtalen ut av kraft, eller tilkjenne den dårligstilte ektefellen et beløp. Har begge fullstendig særeie, må et slikt krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge har eiendeler som også er felleseie, må kravet settes fram før delingen er avsluttet.

Særeie og arv ved død

Når en ektefelle dør og det er felleseie, har den gjenlevende som hovedregel rett til å sitte i uskifte med avdødes øvrige arvinger, ifølge Store norske leksikon. Etter ekteskapsloven § 43 kan ektefeller imidlertid ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie. Bruker gjenlevende denne retten, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt.

Ved opphør av uskiftet skal delingen etter ekteskapsloven § 43 skje etter reglene i arveloven § 29 tredje ledd, dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtalen om uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Ønsker man at særeie skal bli felleseie ved død, kan man etter ekteskapsloven § 42 avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. Brønnøysundregistrenes skjemaveileder forklarer at dette betyr at avtalen om særeie opphører ved død, uansett hvem som dør først.

Den gjenlevende ektefellen vil ha krav på arv etter avdøde, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon utgjør arveretten en firedel eller en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp dersom avdøde hadde barn eller fjernere livsarvinger. Hvis de nærmeste slektsarvingene er avdødes foreldre eller foreldrenes etterkommere, arver ektefellen en halvpart eller en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Ektepakt versus samboeravtale

Ektepakt er en avtale om ordningen av formuesforholdet mellom ektefeller, ifølge Store norske leksikon. Etter ekteskapsloven og reglene fra Brønnøysundregistrene finnes det egne skjema både for ektefeller og for registrerte partnere.

Mens ektefeller automatisk får felleseie ved giftemål, har samboere ingen tilsvarende lovregulert delingsordning. En samboeravtale må derfor ofte beskrive eierforholdet til felles eiendeler, bolig og innbo langt mer detaljert enn en ektepakt. Du kan lese mer om dette i artikkelen om samboerkontrakt i Norge.

Fordi ektepakt og samboeravtale bygger på ulike lovverk, er de ikke utskiftbare. En ektepakt som tinglyses i Ektepaktregisteret, er hjemlet i ekteskapsloven og gir rettsvern mot kreditorer. Par som planlegger å gifte seg, bør derfor vurdere å opprette en ny ektepakt i stedet for å stole på en gammel samboeravtale.

Praktiske råd og oppsummering

Før dere oppretter ektepakt, bør dere vurdere om det faktisk er behov for særeie. Brønnøysundregistrenes ektepaktveileder forklarer ulikheten mellom å ha og ikke ha ektepakt. Trenger dere råd om hvordan verdiene skal fordeles, bør dere kontakte en rettshjelper eller advokat, for Brønnøysundregistrene gir ikke slik rådgivning, ifølge ektepaktsiden.

Når dere utformer avtalen, er det viktig å bruke godkjent skjema fra Brønnøysundregistrene. Ved delvis særeie må det gå klart frem hva som skal være særeie og hvem det gjelder for, for eksempel angitt som brøk eller prosentandel. Dere kan legge ved en egen liste over eiendeler, men denne må da være undertegnet av begge. Husk at alle sider i ektepakten må underskrives av begge, og at to vitner må bekrefte underskriftene. Vitnene må være myndige, godtatt av begge og vite at det er en ektepakt som skal inngås.

En vanlig feil er å tro at ektepakten kan slettes mens dere fremdeles er gift; ifølge Brønnøysundregistrene er det ikke mulig å slette en ektepakt hvis ekteskapet ikke er opphørt, og ønsker dere å gå tilbake til felleseie, må dere opprette en ny ektepakt.

• Vurder om særeie er nødvendig, eller om felleseie med skjevdeling er tilstrekkelig.
• Bruk godkjent skjema fra Brønnøysundregistrene.
• Spesifiser nøyaktig hva som skal være særeie ved delvis ordning.
• Sørg for at begge ektefeller signerer alle sider.
• Skaff to myndige vitner som er til stede sammen og godtas av begge.
• Tinglys ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern mot kreditorer.
• Tinglys eventuell overføring av fast eiendom hos Kartverket.