Samboerkontrakt i Norge — komplett guide

Hva er en samboerkontrakt, og trenger du en?

Ingen lov krever at samboere skriver samboerkontrakt. Det er helt frivillig, og Store norske leksikon beskriver kontrakten som en avtale mellom to samboere der det er opp til dem å bestemme innholdet. Den regulerer ofte hvilke økonomiske rettigheter og plikter som gjelder mellom partene, og hvordan de skal forholde seg hvis samboerskapet oppløses.

Bakgrunnen er at samboere har langt færre lovfestede regler enn ektepar. Store norske leksikon opplyser at ekteskapsloven ikke gjelder for ugifte samboere, og at de verken har forsørgelsesplikt under samlivet eller etter at det er over. Hver samboer eier i utgangspunktet sitt eget, og beholder det han eller hun eide da samlivet tok slutt.

Samboerskap er utbredt. Ifølge Lille norske leksikon er omtrent ett av fire voksne par i Norge samboere. Ifølge NOU 2025: 6 var 34 prosent av parene der begge var født i Norge samboere per 1. januar 2023, altså godt over hvert tredje par. Mange lever altså uten det vernet ekteskapet gir.

Det finnes ingen egen lov om de økonomiske forholdene mellom samboere. Ifølge Store norske leksikon kan likevel sameieloven og husstandsfellesskapsloven komme til anvendelse. Samboerkontrakten fyller hullene der loven er taus, eller der lovens løsning ikke passer paret. En oversikt over rettighetene uten avtale finnes i guiden om samboers rettigheter.

Hva bør samboerkontrakten regulere?

Siden innholdet er fritt, bør kontrakten bygge på det paret faktisk er usikkert på eller uenig om. Store norske leksikon nevner bestemmelser om hvem som eier eiendeler paret har brukt eller anskaffet sammen, hvordan eiendelene skal fordeles ved brudd, og utgiftsfordeling og gjeldsansvar.

Praktiske punkter som bør vurderes er eierandeler i boligen og hva hver av partene har skutt inn i egenkapital. Videre bør paret ta stilling til hvordan løpende utgifter fordeles, hvem som eier innboet, og hvordan felles og egen gjeld skal behandles. Også sparing, bil og fritidseiendom kan nevnes.

Kontrakten bør også si hva som skjer ved samlivsbrudd: hvem som har rett til å kjøpe ut den andre, hvilke frister som gjelder, og hvordan boligen verdsettes. Ved dødsfall kan kontrakten avklare bruken av boligen en periode, men den gir ikke arverett.

Avtalen bør være konkret. Skriv beløp, prosentandeler og datoer, ikke bare at partene skal dele rettferdig. Vage formuleringer kan gi tvist, fordi to parter kan ha lest samme setning på hvert sitt vis.

Bolig, eierandeler og egenkapital

Uten avtale gjelder hovedregelen om at hver samboer eier sitt. Store norske leksikon skriver at eiendeler i praksis ofte havner i sameie. Domstolene har i en rekke saker kommet til at eiendeler anskaffet under samlivet er i sameie, og uten holdepunkter for noe annet med en halvpart hver.

Eier samboerne bolig sammen, regnes de etter sameieloven § 2 som å ha like stor part hver, når det ikke er grunnlag for noe annet. Det andre grunnlaget kan nettopp være en avtale. Har den ene skutt inn mer egenkapital, kan det skrives at andelene følger innskuddet, eller at innskuddet tilbakebetales først ved salg.

Flytter du inn i en bolig den andre eier, er utgangspunktet at boligen forblir hans eller hennes. Lille norske leksikon sier at den som eier stedet man bor, beholder det hvis samboerskapet tar slutt.

Store norske leksikon forklarer at en samboer etter ulovfestet rett kan bli medeier i felles bolig gjennom indirekte bidrag, for eksempel omsorg for små barn, husarbeid eller betaling av felles forbruksutgifter. Om slike regler gjelder, avgjøres enten ved enighet eller av en domstol. Det er en kostbar og usikker vei, og avtale i forkant gir mer forutsigbarhet.

Sameieloven inneholder også regler som kan være nyttige å kjenne til. Når en part i sameie skifter eier, har medeierne ifølge sameieloven forkjøpsrett. Kan tingen ikke deles uten skade, skal den selges gjennom namsmyndighetene, men reglene gjelder bare så langt ikke noe annet følger av avtale. Samboere kan derfor avtale en egen ordning for utkjøp og salg.

Innbo, gjeld og felles lån

Ting som samboere kjøper sammen mens de bor sammen, er ofte i sameie, også når ingen kan bevise hvem som betalte hva. Det opplyser Lille norske leksikon. Skriv derfor gjerne en liste over større gjenstander og noter hvem som eide hva da dere flyttet sammen, og hvem som har kjøpt hva senere.

Hverdagsøkonomien bør også avtales. Siden samboere ikke har forsørgelsesplikt overfor hverandre, jf. Store norske leksikon, er det ingenting i loven som utjevner ulik inntekt. Det må partene bestemme selv.

Felles lån er et eget punkt. Hvem som svarer overfor banken, bestemmes av låneavtalen, ikke av samboerkontrakten. Kontrakten binder bare de to partene, og kan regulere hvordan gjelden fordeles seg imellom og hva den ene kan kreve av den andre hvis banken tar ut hele kravet hos én av dem. Les låneavtalen og forhør dere hos banken om hvordan ansvaret er fordelt, slik at kontrakten ikke bygger på en feil antakelse.

Gjeld som den ene tok opp før samlivet, eller som den ene tar opp alene, bør beskrives særskilt. Skriv inn at slik gjeld er den enkeltes eget ansvar, og hva som gjelder hvis lånet ble brukt til noe begge har nytt godt av, for eksempel oppussing av felles bolig.

Hva avtalen kan si om samlivsbrudd

Brudd er der kontrakten gjør mest nytte. Den kan fastsette hvem som får kjøpe ut den andre, hvordan boligen verdsettes, hvor lang tid utkjøpet kan ta, og når boligen skal selges hvis ingen overtar. Frister er viktige, fordi manglende frister kan gjøre at én part blir sittende bundet.

Uten avtale kan husstandsfellesskapsloven komme til anvendelse hvis vilkårene er oppfylt. Ifølge loven gjelder den for ugifte personer over 18 år som har bodd sammen i minst to år, eller som har, har hatt eller venter barn sammen. Etter husstandsfellesskapsloven § 3 kan én part, når sterke grunner taler for det og husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, blant annet få rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som den andre eier og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, med mindre den andre har odelsrett eller eiendommen er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, eller rett til å tre inn i husleiekontrakt. Det samme gjelder rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en part få bruksrett til boligen, jf. husstandsfellesskapsloven § 3. Loven gjør unntak ved odelsrett eller når eiendommen er ervervet fra slekt ved arv eller gave, men bruksrett kan likevel gis når særlige grunner taler for det. Store norske leksikon nevner barneomsorg, nærhet til skole og tilpasning til en funksjonsnedsettelse som eksempler, og at overtakelsen forutsetter at den som overtar, betaler markedspris.

Reglene er snevre, og avgjørelsen ligger hos retten. En klar kontrakt om hvem som beholder boligen, kan derfor både forebygge konflikt og påvirke utfallet.

Har samboerne barn under 16 år, må de gjennom mekling ved samlivsbrudd, ifølge Store norske leksikon. Store norske leksikon opplyser at både samboere og gifte med barn under 16 år plikter å gjennomføre mekling ved samlivsbrudd, og at formålet er gode avtaler om barnets bosted og omsorg. Samboerkontrakten regulerer ikke barnets bosted, bare økonomien mellom partene.

Død og arv: hvorfor kontrakten ikke er et testament

En samboerkontrakt gir ikke arverett. Arv ved dødsfall følger arveloven og eventuelt et testament, og kontrakten kan ikke erstatte noen av delene. Lille norske leksikon sier at samboere uten felles barn ikke arver noe uten testament.

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen med arvelateren, har rett til en lovfestet minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. arveloven § 12. Det gjelder også når arvelateren har livsarvinger. Retten kan bare begrenses ved testament hvis samboeren kjente til testamentet før dødsfallet, med unntak der det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle.

Grunnbeløpet er ifølge Nav 136 549 kroner per 1. mai 2026. Beløpet oppdateres hvert år 1. mai, så minstearven blir tilsvarende justert. Sjekk alltid gjeldende G når du regner.

Arveloven § 13 lar arvelateren fastsette at en person som har vært samboer de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger grunnbeløpet, uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv. Ønsker samboerne at den lengstlevende skal arve mer, må de skrive testament. Store norske leksikon peker på at barn arvelateren har, begrenser testasjonsfriheten.

Testamentet må følge lovens formkrav, og det er vanlig å søke hjelp. Lille norske leksikon påpeker at testamentet må være laget slik loven bestemmer, og at advokat kan hjelpe. Vær oppmerksom på arveloven § 44: en disposisjon til fordel for et testamentsvitne er ugyldig, og det samme gjelder for vitnets ektefelle eller samboer. Den som skal arve, og hans eller hennes nærmeste, kan derfor ikke være vitne. Les mer i guiden om testament i Norge.

Om ekteskap og særeie, se ektepakt og særeie.

Hva en samboerkontrakt ikke kan gjøre

Kontrakten kan ikke gjøre arvegang til noe annet enn loven tillater. Den kan heller ikke gi en samboer pliktdelsarv eller sette pliktdelen til livsarvinger til side. Slike endringer krever testament, og også der er grensene satt av arveloven.

Skal en samboer bli eier av en bolig den andre eier i dag, kreves det en egen overføring med skjøte som tinglyses. En kontrakt som sier at partene eier halvparten hver, kan dokumentere hva de er enige om, men den endrer ikke i seg selv hvem som står som hjemmelshaver i grunnboken. Gjør derfor tinglysing til et eget trinn, og undersøk hos Kartverket hva det koster og krever.

Kontrakten binder bare de to partene. Banker, kreditorer og andre tredjeparter er ikke bundet av hva samboerne har avtalt om gjeld. Den kan heller ikke avgjøre spørsmål om barnet, som bosted og omsorg.

Avtalefriheten har en grense. Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Retten tar hensyn til avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved inngåelsen og senere inntrådte forhold. Store norske leksikon peker også på avtaleloven § 36 for samboeravtaler. En ensidig avtale der den ene taper alt, er derfor sårbar.

Formkrav og praktisk utforming

Loven stiller ikke egne formkrav til en samboerkontrakt. Store norske leksikon skriver at kontrakten bør være skriftlig. Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, men det kan være vanskelig å bevise hva som er avtalt. Skriftlighet er derfor et praktisk krav, ikke et rettslig.

Begge bør signere og datere dokumentet, og hver av partene bør ha et eget eksemplar. For ekstra sikkerhet kan en tredjepart bevitne signaturene, men det er frivillig.

Bruk et tydelig språk uten juridisk tåkeprat. Definer begreper som egenkapital, felles bolig og innbo, og oppgi beløp i kroner med dato. Skriv hvem som eier hva ved innflytting, og vedlegg gjerne dokumentasjon som kjøpekontrakt eller kontoutskrift.

Advokat er ikke påkrevd, men kan være klokt når verdiene er store, når den ene har klart mer kapital, eller når testament skal ordnes samtidig. Oppbevar kontrakten trygt, for eksempel digitalt og i en brannsikker mappe, og sørg for at begge vet hvor den ligger.

Typiske feil er å bruke en mal uten å tilpasse den, å glemme å regulere gjeld og å la være å signere. Husk også at kontrakten bare virker innenfor loven. Skriv derfor ikke noe som strider mot arveloven, for eksempel at kontrakten alene skal gi arverett.

Hold avtalen oppdatert

En samboerkontrakt skrives for en bestemt livssituasjon, og den eldes raskt. Gå gjennom den når livet endrer seg. Typiske tidspunkter er når paret kjøper bolig, får barn, tar opp ny gjeld, når noen arver eller får store gaver, og når inntekten endres vesentlig.

Barn endrer også arveforholdene. Har paret fått felles barn, kan arveloven § 12 gi samboeren minstearv, og tidligere vurderinger av testamentsbehovet må tas på nytt. Har samboerskapet vart i fem år, åpner § 13 for testament uavhengig av barn.

Endringer bør dokumenteres skriftlig. Skriv et tillegg eller en ny versjon, datert og signert av begge, og angi tydelig at den erstatter den forrige. Kast ikke gamle utgaver med en gang, men merk dem som erstattet.

En urimelig avtale kan settes til side eller endres, jf. avtaleloven § 36. En kontrakt som var rimelig for ti år siden, kan derfor bli utfordret hvis forholdene har endret seg og ingen har justert den.

Maler og offentlig veiledning

Maler finnes mange steder, men ingen mal passer for alle. Bruk dem som sjekkliste, ikke som ferdig løsning, og tilpass innholdet til egen bolig, økonomi og barn. En mal som ikke er tilpasset, kan overse nettopp det som er viktigst.

NOU 2025: 6 Samboerloven er en offentlig utredning som foreslår regler om samboeres økonomi. Samboerlovutvalget foreslår en samboerlov som partene kan fravike, og som skal regulere økonomiske rettigheter og plikter mellom samboere samt oppgjøret når samboerskapet tar slutt.

Følg med på om forslaget blir fulgt opp, og vurder om kontrakten bør endres hvis loven vedtas.

Kontakt advokat eller rettshjelper ved behov for hjelp i et konkret tilfelle, slik Lovdata også anbefaler. Om fullmakter ved sykdom finnes en egen guide om fremtidsfullmakt.

Oppsummering: slik går dere frem

Start med å kartlegge, avtal deretter, og dokumenter til slutt.

• Kartlegg hva hver av partene eier og skylder i dag, og samle dokumentasjon.
• Avklar eierandeler i bolig og hva hver har skutt inn i egenkapital.
• Bestem hvordan løpende utgifter og felles lån fordeles.
• Skriv hva som skjer ved brudd: utkjøp, verdsetting, frister og salg.
• Vurder testament, siden kontrakten ikke gir arverett, og sjekk arveloven §§ 12 og 13.
• Skriv kontrakten tydelig, datér og signer, og la gjerne advokat se over.
• Ordne tinglysing hos Kartverket hvis eiendom skal overføres.
• Gå gjennom avtalen på nytt når boligen, barn, gjeld eller inntekt endres.