Samboers rettigheter i Norge: dette må du vite

Samboers rettigheter: det korte svaret

Samboere har ingen lov som deler verdiene ved brudd slik ekteskapsloven gjør for ektefeller: Samboerlovutvalget slår fast i NOU 2025: 6 at det ikke gjelder lovregler for deling av verdier når et samboerforhold opphører, og at hver av partene beholder det de eier. Utvalget har foreslått en egen samboerlov med delingsregler for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen (sammendraget av utredningen), men inntil Stortinget eventuelt vedtar en slik lov, er det reglene nedenfor som gjelder.

Hvilke rettigheter du har, avhenger av hvilken lov spørsmålet hører under, og lovene bruker ulike samboerbegreper: arveloven § 2 regner to personer over 18 år som bor sammen i et ekteskapsliknende parforhold som samboere, mens folketrygdloven § 1-5 bare likestiller samboere med ektefeller når de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre.

De viktigste reglene i korte trekk:

• Bolig og innbo ved brudd: én av dere kan få overta den andres bolig og innbo bare når sterke grunner taler for det (husstandsfellesskapsloven § 3).
• Arv: samboeren arver etter loven bare når dere har, har hatt eller venter barn sammen (arveloven § 12); ellers trengs testament.
• Barn: barnelova regulerer foreldreansvar, mekling, bosted og barnebidrag også for foreldre som ikke er gift (barnelova § 35).
• Etterlatte: omstillingsstønad til en gjenlevende samboer krever felles barn, eller tidligere ekteskap og mer enn fem års samboerskap (Nav).
• Skatt: samboere skattlegges hver for seg, med unntak for enkelte par der den ene er pensjonist (skatteloven § 2-16).

Rettigheter ved samlivsbrudd: hvem eier hva?

Uten en samboeravtale består oppgjøret i hovedsak i å klarlegge hvem som eier hva, og for eiendeler dere eier sammen gjelder sameigelova, går det fram av Samboerlovutvalgets utredning. Det er eierskapet som avgjør: flytter du inn i samboerens bolig uten å kjøpe deg inn, har du som hovedregel ingen eierandel, og mange år som samboere gjør ikke i seg selv boligen felles, skriver SpareBank 1 i sin juridiske veileder for samboere.

Etter ulovfestet rett kan samboere likevel bli regnet som sameiere i felles bolig og innbo ut fra hva hver av dem har bidratt med under samlivet (sammendraget av NOU 2025: 6). Kvitteringer, kontoutskrifter og en skriftlig avtale gjør det lettere å vise hva hver av dere har betalt.

Eier dere noe sammen uten å ha avtalt fordelingen, regnes dere for å eie like store parter når det ikke er grunnlag for noe annet (sameigelova § 2). Hver av dere kan kreve sameiet oppløst etter varsel med rimelig frist, og kan tingen ikke deles uten skade, skal den selges gjennom namsmyndighetene (sameigelova § 15). Ved et slikt tvangssalg har en sameier førerett til å få sitt bud godtatt når vilkårene ellers er like.

Har du bidratt økonomisk til verdier som samboeren eier alene, kan du ha krav på vederlag etter en ulovfestet regel som Høyesterett har slått fast (Samboerlovutvalgets gjennomgang av gjeldende rett). Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, og det må være rimelig å tilkjenne vederlag; selv da er det en kan-regel, og både om vederlag gis og hvor stort det blir, avgjøres etter en konkret vurdering (utvalgets gjennomgang).

Krever begge samboerne det, skal det holdes offentlig skifte av alle eiendelene og all gjelden deres, og reglene i ekteskapsloven om offentlig skifte gjelder da så langt de passer (husstandsfellesskapsloven § 3 a); ordningen gjelder samboere slik arveloven definerer dem.

Hvem får beholde boligen og innboet?

Husstandsfellesskapsloven § 1 gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, men bare når de har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen. Loven omfatter ikke bare par, men også for eksempel venner, søsken, foreldre og voksne barn som bor sammen (Store norske leksikon).

Flytter dere fra hverandre, kan én av dere, når sterke grunner taler for det, få rett til å tre inn i en husleiekontrakt som står i den andres navn, løse inn andel, aksje eller obligasjon som retten til den felles boligen er knyttet til, overta boligeiendom som utelukkende eller hovedsakelig har vært felles bolig, og overta vanlig innbo (husstandsfellesskapsloven § 3). Boligeiendommen kan likevel ikke kreves overtatt hvis den andre har odelsrett, eller eiendommen er ervervet fra den andres slekt ved arv eller gave, men når særlige grunner taler for det, kan én av dere få bruksrett til boligen, også i slike tilfeller (husstandsfellesskapsloven § 3 andre ledd).

Kravet om sterke grunner er strengere enn kravet om særlige grunner som gjelder ved dødsfall, og retten fungerer i praksis som en forkjøpsrett til markedspris, så den som overtar, må betale eieren markedsverdien, skriver Store norske leksikon. Ved vurderingen skal også avtaler mellom dere tas i betraktning (husstandsfellesskapsloven § 4).

Overtar den ene den andres andel av en selveid bolig, må det tinglyses et skjøte, og tinglysing av et skjøte som overfører fast eiendom, utløser som hovedregel dokumentavgift på 2,5 prosent av markedsverdien (Kartverket om fritak for dokumentavgift). Ved samlivsbrudd er overføring av felles bolig fritatt hvis dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen (Kartverket om samlivsbrudd mellom samboere).

Kravet om to år tolkes strengt: den felles adressen må ha vært registrert i Folkeregisteret i hele perioden, og leiekontrakt eller adresseendring hos Posten er ikke nok (Kartverkets veiledning). Fritaket gjelder ikke fritidsbolig eller annen eiendom, tinglysingsgebyret må betales uansett, og for borettslagsandeler beregnes det ikke dokumentavgift i det hele tatt (Kartverket). Tar du over lånet til den tidligere samboeren, regnes det som en del av kjøpesummen på skjøtet, mens innbo, bil og annet løsøre ikke skal tas med (Kartverket).

Gjeld og felles lån etter bruddet

Hver samboer er ansvarlig for egen gjeld (Samboerlovutvalgets utredning). Du blir ikke ansvarlig for lån samboeren har tatt opp alene, med mindre du er medlåntaker eller kausjonist eller har påtatt deg ansvaret i en avtale, og samboerens kreditorer kan ikke gå etter din formue (SpareBank 1s veileder for samboere).

Eier dere bolig sammen, kan kreditorene til den ene likevel gå etter hennes eller hans andel av boligen, noe som kan føre til at dere må flytte, og veilederen anbefaler derfor åpenhet om gjeld og at gjeldsansvaret reguleres i samboeravtalen (SpareBank 1).

Ved felles boliglån krever långiveren ofte at begge er solidarisk ansvarlige, og det betyr at hver av dere hefter overfor långiveren for hele beløpet, selv om dere seg imellom har avtalt å betale halvparten hver (Samboerlovutvalget). Gjeldsansvaret faller først bort når hele lånet er nedbetalt, og at den ene overtar boligen etter bruddet, fritar ikke i seg selv den andre fra ansvaret (utvalgets drøfting av felles gjeld).

Den som flytter ut, bør derfor sørge for at lånet enten innfris eller overtas fullt ut av den som blir boende, før boligen overføres. Utvalget har foreslått at den som flytter ut, skal kunne kreve at den som overtar boligen, også overtar alt gjeldsansvar knyttet til den, men forslaget i NOU 2025: 6 er ikke gjeldende rett.

Barna ved brudd: mekling og foreldreansvar

Samboere med felles barn under 16 år skal møte til mekling når de flytter fra hverandre (barnelova § 51). Meklingen er gratis både på familievernkontoret og hos godkjente eksterne meklere, og dere må møte til én obligatorisk time og kan få opptil 6 timer frivillig mekling i tillegg (Bufdir). Ved samlivsbrudd bestiller en av dere time hos kontoret der dere sist hadde felles bosted, og målet er en foreldresamarbeidsavtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær (Bufdir om mekling).

Etter den første timen får dere en meklingsattest, og den er gyldig i seks måneder (barnelova § 54). Attesten trengs blant annet når samboere som flytter fra hverandre, skal søke om utvidet barnetrygd, og når foreldre vil bringe en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær inn for domstolene (Bufdir).

Etter barnelova § 35 har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn, og ifølge endringsnotene i loven gjelder denne regelen barn født etter 1. januar 2020. Flytter samboende foreldre fra hverandre, kan de avtale at de fortsatt skal ha foreldreansvaret sammen eller at én skal ha det alene, og inntil noe er avtalt eller avgjort, har de det sammen (barnelova § 35 andre ledd, som viser til barnelova § 34).

Farskap følger ikke av samboerskapet slik det følger av ekteskap (barnelova § 3): faren må erklære farskapen under svangerskapet eller etter fødselen, enten digitalt til Nav eller ved personlig oppmøte, for eksempel hos jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel (barnelova § 4). Medmorskap kan erklæres etter de samme reglene når barnet er født etter assistert befruktning i godkjent helsevesen, og mors kvinnelige samboer har samtykket til befruktningen (barnelova § 4).

Bosted, samvær og barnebidrag

Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos én av dem; er de uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem, og delt fast bosted kan retten bare bestemme når særlige grunner taler for det (barnelova § 36). Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, også når de bor hver for seg (barnelova § 42).

Avtaler dere «vanlig samværsrett», gir det rett til å være sammen med barnet én ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie (barnelova § 43). Omfanget bør ellers avtales ut fra hva som er best for barnet, blant annet barnets alder, tilknytningen til nærmiljøet og reiseavstanden mellom foreldrene (barnelova § 43).

Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, skal betale faste bidrag til forsørgelse og utdanning, og barnet kan ikke gi avkall på denne retten (barnelova § 67). Foreldrene kan avtale bidraget privat uten å søke Nav, og Nav har både en bidragskalkulator og en mal for privat avtale (Nav om barnebidrag).

Lar dere Nav fastsette bidraget, krever Nav et gebyr på 1 345 kroner fra både bidragsmottaker og bidragspliktig, men den som har bruttoinntekt under 367 400 kroner, slipper gebyret (Nav). Hvordan beløpet beregnes ut fra inntekt og samvær, er forklart i guiden om beregning av barnebidrag.

Samboeravtale: dette bør den inneholde

Samboere har avtalefrihet, og det gjelder ingen særlige krav til en samboeravtales form eller innhold (Samboerlovutvalgets utredning). SpareBank 1s juridiske veileder anbefaler likevel at avtalen skrives ned, dateres og signeres, at hver av dere beholder en original, og at den lages før dere flytter sammen eller skaffer dere hytte, bil eller andre store verdier.

En samboeravtale kan normalt ikke tinglyses i grunnboka, men har dere avtalt en bestemt eierbrøk eller at eiendom skal overføres mellom dere, må det gjøres med et skjøte (Kartverket om overføring mellom samboere). Overføres en del av en selveid bolig mens dere fortsatt er samboere, skal det betales dokumentavgift av markedsverdien av den delen som overtas, fordi fritaket først gjelder når samlivet er over (Kartverket).

Ønsker dere at formuen skal deles etter faste regler, er ekteskap et alternativ, og da er det ektepakt som regulerer særeie; forskjellene er forklart i artikkelen om ektepakt og særeie.

Veilederen fra SpareBank 1 foreslår blant annet at avtalen tar med disse punktene (SpareBank 1):

• Hvem som eier hva, og eierbrøken for det dere eier sammen, for eksempel boligen.
• Hva hver av dere har arvet eller fått i gave, og som bare skal tilhøre den ene.
• Hvordan eiendeler dere skaffer dere under samlivet, skal eies.
• Hvordan gjeldsansvaret og de løpende utgiftene skal fordeles.
• Sparing, pensjonssparing og forsikringer.
• Oppussing utover vanlig vedlikehold, og om det skal endre eierforholdet.
• Hvordan boligen skal verdsettes ved brudd, og om én av dere kan kjøpe ut den andre.
• Hva dere gjør ved uenighet om tolkningen, og en frist for å dele verdiene etter bruddet.

Arv: når samboeren arver, og når testament trengs

Var dere samboere ved dødsfallet og har, har hatt eller venter barn sammen, har den gjenlevende rett til arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, også når avdøde har livsarvinger (arveloven § 12). Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026 (Nav). Denne arven kan bare begrenses ved testament hvis samboeren fikk vite om testamentet før dødsfallet (arveloven § 12 andre ledd).

Uten felles barn gir loven samboeren ingen arverett, men har dere bodd sammen de siste fem årene før dødsfallet, kan et testament gi samboeren arv på inntil fire ganger grunnbeløpet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv (arveloven § 13). Pliktdelsarven er to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger grunnbeløpet til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50), og innenfor lovens rammer kan resten fordeles ved testament (arveloven § 40).

Med felles barn har gjenlevende samboer også rett til å overta felles bolig og innbo, og bil og fritidsbolig med innbo som var til felles bruk, uskiftet (arveloven § 32). Uskifte med avdødes særkullsbarn krever at barnet samtykker (arveloven § 32 tredje ledd), og den som overtar boet uskiftet, blir ansvarlig for avdødes forpliktelser (arveloven § 35).

Uten felles barn kan gjenlevende samboer etter minst to års samliv likevel kreve å overta felles bolig og vanlig innbo fra avdødes arvinger når særlige grunner taler for det (husstandsfellesskapsloven § 2), og vederlaget skal da tilfalle dødsboet (Store norske leksikon). Overføring av felles bolig til gjenlevende samboer er fritatt for dokumentavgift når dere hadde felles folkeregistrert adresse da dødsfallet skjedde (Kartverket).

Et testament skal være skriftlig og underskrevet av testator, og to vitner som har fylt 18 år og vet at dokumentet skal være et testament, skal bevitne underskriften og skrive under mens testator er til stede (arveloven § 42). Arverekkefølge, pliktdel og skifte er nærmere forklart i guiden om arverett og testament og i oversikten over arv og testamente.

Etterlatt samboer: omstillingsstønad, pensjon og forsikring

En gjenlevende samboer kan få omstillingsstønad fra folketrygden hvis dere har eller har hatt felles barn, eller hvis dere var samboere i mer enn 5 år og tidligere var gift med hverandre (Nav om omstillingsstønad). Blir det felles barnet født etter dødsfallet, gis det ikke omstillingsstønad, men den gjenlevende kan ha rett til overgangsstønad som enslig forsørger (Nav).

Etter Navs gjeldende satser er full omstillingsstønad 2,25 ganger grunnbeløpet, eller 307 235 kroner i året, og stønaden reduseres med 45 prosent av inntekten som overstiger halvparten av grunnbeløpet (Nav). Den gis vanligvis i inntil 3 år fra måneden etter dødsfallet og ikke etter fylte 67 år, og etter 6 måneder må mottakeren som hovedregel være i arbeid eller yrkesrettet aktivitet (Nav). Avdøde må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før dødsfallet (Nav).

Mange tjenestepensjonsordninger gir også pensjon til etterlatte, ofte med andre krav enn folketrygden, og Nav anbefaler å kontakte avdødes siste arbeidsgiver hvis avdøde var i jobb fram til dødsfallet (Nav). Det lønner seg å sjekke hvilke vilkår ordningen stiller for samboere mens begge lever.

En livsforsikring som utbetales ved forsikringstakerens død, går til ektefellen eller arvingene når forsikringstakeren ikke har bestemt noe annet, og samboere er ikke nevnt i regelen (forsikringsavtaleloven § 15-1). Skal samboeren ha forsikringssummen, må hun eller han oppnevnes som begunstiget (forsikringsavtaleloven § 15-2), og oppnevnelsen må meldes skriftlig til forsikringsselskapet eller gjøres i testament (forsikringsavtaleloven § 15-3).

Skatt: samboere skattlegges som hovedregel hver for seg

Skattelovens regler for ektefeller gjelder tilsvarende bare for samboere der den ene er pensjonist med meldeplikt etter folketrygdloven, såkalte meldepliktige samboere; andre samboere omfattes ikke og skattlegges hver for seg (skatteloven § 2-16).

Meldeplikten til Nav gjelder den som regnes som samboer etter folketrygdloven, altså med felles barn eller tidligere ekteskap, og som mottar omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon (folketrygdloven § 25-4). Også den som har bodd sammen med en annen i 12 av de siste 18 månedene og mottar slike ytelser, må melde samboerskapet til Nav, men skatteloven viser bare til første punktum i denne bestemmelsen (folketrygdloven § 25-4, skatteloven § 2-16).

For ektefeller, og dermed for meldepliktige samboere, skattlegges formuen under ett, mens inntekten skattlegges særskilt (skatteloven §§ 2-10 og 2-11). Sitter en gjenlevende samboer i uskiftet bo, skattlegges hun eller han for boets formue og inntekt (skatteloven § 2-15).

Barnetrygd, overgangsstønad og bostøtte

Utvidet barnetrygd kan gis når foreldrene er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning, og den gis ikke hvis søkeren bor i samme boenhet som den andre forelderen (barnetrygdloven § 9). Satsen er 2 572 kroner i måneden i tillegg til ordinær barnetrygd, og etter et samlivsbrudd med felles barn under 16 år kan den tidligst gis fra måneden etter at dere har fått meklingsattest (Nav om utvidet barnetrygd).

Bor du alene med barn fra et tidligere forhold og flytter sammen med en ny partner, faller retten til utvidet barnetrygd for disse barna bort når dere har levd i et ekteskapsliknende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller med en gang dere har eller får felles barn (barnetrygdloven § 9).

Stønad til enslig mor eller far, som overgangsstønad, gis bare til den som regnes som enslig, og den som lever sammen med den andre forelderen eller i et ekteskapsliknende forhold i felles husholdning uten felles barn, regnes ikke som enslig (folketrygdloven § 15-4). Her stiller loven ikke krav om at samlivet må ha vart en viss tid, og mottakeren må melde fra til Nav når hun eller han ikke lenger regnes som enslig (folketrygdloven § 25-4).

Bostøtte fra Husbanken beregnes ut fra inntektene og boutgiftene til hele husstanden (Husbanken), og inntekten til søkeren og alle i husstanden over 20 år tas med, mens formue regnes med fra 18 år (Husbanken om inntektsgrunnlaget). Flytter en samboer inn, regnes inntekten hennes eller hans derfor med, og du må melde fra om endringer i opplysningene du har gitt (Husbanken).