Elektriske fartøy i Norge — status og muligheter

Norge som teknologileder

Verdens første batteridrevne bilferge, MF Ampere, ble satt i drift av Norled i 2015. Ifølge Norled var fergen resultatet av en anbudskonkurranse der Statens vegvesen ønsket innovasjon og en utviklingsferge, og den har siden kjørt en distanse tilsvarende seks ganger rundt ekvator.

Norled oppgir at MF Ampere har spart miljøet for om lag 3 millioner liter diesel. Siden den gang har batteridrift blitt vanlig i fergesektoren, og fra 2025 stiller staten krav om nullutslipp når ferjer og ferjetjenester anskaffes offentlig.

Tall og trender

Ifølge DNVs Alternative Fuels Insight, omtalt av Riviera Maritime Media, var 346 bil- og passasjerferger i drift på batteri globalt per juni 2024, med 98 nye på ordre – det største enkeltsegmentet for batteridrift i skipsfarten. Ifølge Samferdselsdepartementet har ferjene et beregnet klimagassutslipp på 335 000 tonn CO2-ekvivalenter, og nullutslippskravet i offentlige anskaffelser gjelder fra 1. januar 2025.

Fra skipsfartsindustriens perspektiv

Norled-sjef Ingvald Løyning har omtalt MF Ampere som «en milepæl for norsk innovasjon» og mener at teknologiforspranget kan hjelpe norske verft i omstillingen etter oljealderen, ifølge Norled. Han advarer samtidig mot at all investering kanaliseres inn i én enkelt teknologisk løsning.

Teknologi og løsninger

Dagens elektriske fartøy bruker primært batterier. Hydrogen og brenselceller er også i bruk i maritim sektor, ifølge Norsk Hydrogenforum, men foreløpig i mindre skala. Torghatten har bestilt to hydrogenferger på 117 meter med plass til 120 biler, som skal gå på grønt hydrogen minst 85 prosent av tiden, ifølge Riviera Maritime Media.

Batterileverandøren Corvus Energy oppgir selv at over halvparten av verdens fartøy med nullutslippsteknologi har deres systemer om bord.

Økonomiske og konkurransemessige muligheter

Drift og vedlikehold av elektriske skip skaper nye tjenestebehov, og verft og komponentleverandører kan tilby elektrifiseringsløsninger til et voksende marked. Med 98 batteriferger på ordre globalt per juni 2024, ifølge Riviera Maritime Media, er etterspørselen tydelig i fergesegmentet.

Nullutslippskravet i norske ferjeanbud, innført av Samferdselsdepartementet, gjør elektrifisering til en forutsetning for rederier som vil vinne slike kontrakter.

Utfordringer som må løses

Kostnadene for batterier og elektrifiseringsløsninger er fortsatt høye, spesielt for større fartøy. Enova har derfor en egen støtteordning for batterielektriske skip, begrenset til 100 millioner kroner per fartøyprosjekt, der støtte til ladeinfrastruktur kan komme i tillegg.

Ladeinfrastruktur i havnene må bygges ut i takt med flåten, og kravet om nullutslipp i ferjeanbud har unntak blant annet der det ikke kan sikres tilgang til strøm.