Slik går du over til elektriske skip

Elektrifisering er nå mulig for de fleste skipstyper

Verdens første batteridrevne bilferge, MF Ampere, ble satt i drift av Norled i 2015. Siden den gang har elektrifisering av skip gått fra pilotprosjekt til etablert teknologi for norske rederier.

Teknologien har modnet betraktelig, batterisystemene er blitt mer pålitelige og kostnadene synker kontinuerlig. For visse skipstyper – som ferjer, småbåter og feeder-skip – er elektrifisering nå økonomisk fornuftig.

Teknologien er fortsatt dyrere for store oseangående skip og tankere, men også der dukker det opp løsninger som fungerer. Hovedutfordringen er ikke lenger teknologi, men infrastruktur og finansiering.

Steg 1: Kartlegg dine operasjoner og rutene

Før du investerer i et elektrisk skip, må du forstå dine operasjoner grundig. Hvor går skipet, hvor langt er rutene, hvor ofte må det opplade og hvordan er lastmønsteret?

Kortere ruter med regelmessige oppladesteder er ideelle for elektriske skip. Ferger og feeder-skip som pendler mellom faste havner egner seg særlig godt for elektrifisering.

Kartlegging av strømprisene langs rutene er også kritisk – hvis du lader når strømen er billig, reduseres driftskostnadene betraktelig. Elektrisitet fra fornybare kilder er vesentlig både for økonomi og miljø.

Steg 2: Vurdere battericapacitet og teknologi

Litium-ion er den klart vanligste batteriteknologien i elektriske skip i dag. Hydrogen og brenselceller er også i bruk i maritim sektor, blant annet i ferjer, hurtigbåter og lasteskip, ifølge Norsk Hydrogenforum, men foreløpig i mindre skala og til høyere kostnad enn batteri.

Du må beregne nøyaktig hvor mye battericapasitet som trengs for dine operasjoner. En undervurdert battericapasitet gjør at skipet blir ubrukelig, og overestimering koster unødvendig.

Mange rederier velger hybrid-systemer hvor skipet kan bruke både elektrisitet og naturlig gass eller diesel under visse forhold. Dette gir fleksibilitet mens du venter på at ladeinfrastrukturen blir bedre.

Tall og trender

Ifølge DNVs Alternative Fuels Insight, omtalt av Riviera Maritime Media, var 346 bil- og passasjerferger i drift på batteri globalt per juni 2024, med 98 nye på ordre – det største enkeltsegmentet for batteridrift i skipsfarten. I Norge innførte Samferdselsdepartementet krav om nullutslipp i offentlige anbud på ferjer og ferjetjenester fra 1. januar 2025, med unntak for blant annet biogass og tilfeller uten strøminfrastruktur.

Regelverket driver omstillingen

Fra 1. januar 2025 stiller Samferdselsdepartementet krav om nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferjer og ferjetjenester, med unntak for blant annet biogass, manglende strøminfrastruktur og tilfeller der merkostnaden overstiger 6 000 kroner per tonn CO2 som reduseres. Fylkeskommunene får til sammen 50 millioner kroner i økt rammetilskudd for 2025 som kompensasjon. Kravet gjør at elektrifisering ikke lenger er valgfritt for rederier som vil vinne ferjeanbud i Norge.

Steg 3–4: Finansiering og implementering

Finansiering er en sentral barriere. Et konkret eksempel er ferjen «Elrond» på Randsfjorden, som ifølge Tu.no ble 18 millioner kroner dyrere enn planlagt på grunn av momsregler for elektrisk fremdriftsutstyr.

Enova har en egen støtteordning for batterielektriske skip som dekker inntil 80 prosent av godkjente merkostnader ved nybygg eller ombygging, og inntil 60 prosent av ladeinfrastruktur, med et tak på 100 millioner kroner per fartøysprosjekt.

Blant norske verft med erfaring fra elektriske og hybride skip er Ulstein Verft, som bygde hybridfergen MS Color Hybrid i 2019, og Kleven Verft, som har bygget flere hybrid-ferger og ekspedisjonsskip for Hurtigruten.