Energieffektivisering av bolig: tiltak, Enova-støtte og regler

Hvorfor energieffektivisere boligen

Energieffektivisering betyr ifølge Store norske leksikon å oppnå i prinsippet like god energiytelse og komfort ved å velge løsninger som bruker mindre energi. Et hus som etterisoleres gir for eksempel samme varmekomfort med lavere forbruk. Skifter man glødelyspærer med LED-pærer, får man like godt lys med mindre strømforbruk. For huseieren gir det lavere strømregning og ofte et jevnere og mer behagelig inneklima.

Tiltakene har også betydning utover den enkelte husholdning. NVE peker på at effektivisering på forbrukersiden kan bidra til bedre kraftbalanse, avlaste nettet og gi lavere energikostnader for husholdninger. Ifølge NVE har effektivisering ofte størst virkning på vinteren, siden kraftsystemet er mest presset og prisene høyest da.

Norge har et nasjonalt mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygninger innen 2030 sammenlignet med 2015, og NVE skriver at målet vil bli krevende å nå. NVEs analyser viser et effektivitetspotensial i bygg på 13 TWh til en kostnad under 1 kr/kWh. Det er altså fortsatt mye å hente i bygningsmassen, og private boliger er en del av potensialet.

Beregninger per 2021 viser ifølge Store norske leksikon at potensialet er størst i næringsbygg, men at cirka 4 TWh også kan spares i private hus og blokker. For den enkelte huseier handler det om å velge tiltak med god effekt i forhold til kostnaden, og å gjøre dem i en fornuftig rekkefølge.

Start med å kartlegge hvor energien går

Før man bestemmer seg for tiltak, bør man vite hvor varmen forsvinner. Gjennomgå strømregningene over flere år, og legg merke til hvilke måneder forbruket er høyest. Ofte viser vintermånedene om oppvarming er den store posten, og da er det bygningskroppen og varmesystemet som bør undersøkes først.

Energimerket for boligen er et naturlig utgangspunkt, og det omtales nærmere lenger ned i artikkelen. Merket kan peke på om bygningskroppen eller oppvarmingssystemet drar karakteren ned. Man kan også gå gjennom huset og se etter kalde flater, trekk rundt vinduer og dører, kalde gulv og dårlig isolert loft.

Enova har en støtteordning for energirådgivning, som står oppført blant tiltakene på Enovas oversikt over energitiltak. En uavhengig gjennomgang kan hindre at man bruker penger på tiltak som gir lite igjen. Enova ber huseiere søke før de starter, så rådgivningen bør komme tidlig i prosessen.

Skriv ned funnene og sorter dem etter hvor enkle og billige de er å utbedre. Små tiltak som tetting og styring kan ofte gjøres med en gang, mens større tiltak som vegger og vinduer krever planlegging, budsjett og eventuelt søknad om støtte. Slik blir det lettere å se hvilke tiltak som hører sammen.

Etterisolering av loft, vegger og gulv

Etterisolering er ifølge Store norske leksikon forbedring av en eksisterende bygnings varmeisolasjonsevne. Det gir mindre varmetap, bedre romklima og ofte færre luftlekkasjer. NVE nevner etterisolering av kaldloft som et eksempel på energieffektivisering i bygg, og Enova har egne støtteordninger for etterisolering av tak og loft og av vegg.

Det finnes flere metoder. Innblåsing eller innlegging av isolasjon i hulrom i eksisterende konstruksjoner brukes særlig i etasjeskillere mot kjeller og loft, og som materiale benyttes blant annet granulert mineralull eller cellulosefiber, ifølge Store norske leksikon. Utvendig etterisolering krever ofte stillas og er værutsatt, men gir gode muligheter til å fjerne kuldebroer og luftlekkasjer. Den endrer som regel bygningens utseende, og det må vurderes opp mot arkitektoniske hensyn.

Innvendig etterisolering kan gjøres uavhengig av været og etappevis, men gir redusert bruksareal. Kuldebroer og luftlekkasjer inn i trebjelkelag kan redusere nytten betydelig. Energigevinsten blir dessuten mindre jo bedre konstruksjonene er fra før, så et hus som allerede er godt isolert har mindre å hente.

Fukt er en viktig fallgruve ved etterisolering, for endrede temperatur- og fuktforhold i konstruksjonene kan ifølge Store norske leksikon gi problemer og skader. Innblåsing forutsetter at konstruksjonen har hulrom av tilstrekkelig tykkelse, og at isolasjonen ikke stenger for ventilasjon av tak eller fasadekledning. Velg metode etter tilstanden på konstruksjonen, og bruk gjerne fagfolk til å vurdere fuktforholdene før arbeidet starter.

Vinduer, dører og tetting mot trekk

Enova har støtteordning for energieffektive vinduer og ytterdører, ifølge Enovas oversikt. Utskifting er likevel ofte et av de dyrere tiltakene, og gevinsten avhenger av hvor dårlige de gamle vinduene er. Trekk rundt karmer kan ofte reduseres med tetting uten å bytte hele vinduet.

Luftlekkasjer er en egen tapspost. Som referanse stiller TEK17 § 14-2 i energitiltaksmetoden for boliger krav om luftlekkasjetall på høyst 0,6 per time ved 50 Pa trykkforskjell og U-verdi for vinduer og dører på høyst 0,80.

Når vinduene byttes, bør monteringen være tett. Montasjefeil gir kuldebroer og trekk selv med gode vinduer. Etterisolering av vegg og vindusutskifting kan med fordel planlegges samtidig, siden begge berører ytterveggen og må tettes mot hverandre.

Enova viser også til ordningen Enova Anbefaler, som ifølge Forbrukerrådet omfatter 3-lags lavenergivinduer. Ordningen kan gjøre det enklere å velge vinduer med god energikvalitet.

Varmepumpe og balansert ventilasjon

Varmepumper og ventilasjon med varmegjenvinning reduserer energibehovet til oppvarming. Detaljer om modeller, priser og støtte finnes i artikkelen Varmepumpe i Norge: guide til merker, pris og Enova-støtte. Økt bruk av varmepumper, LED-lys og bedre isolerte hus har ifølge Store norske leksikon gitt et vesentlig redusert energibehov i private hus.

Balansert ventilasjon henter varme fra avtrekksluften og varmer opp frisk tilluft. TEK17 § 14-2 har i energitiltaksmetoden for boliger et nivå på minst 80 prosent årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner og en spesifikk vifteeffekt på høyst 1,5. Et slikt anlegg fungerer best i en tett bolig, så tetting og ventilasjon henger sammen.

Enova har støtteordning for balansert ventilasjonsanlegg. Et tett hus uten fungerende ventilasjon kan gi dårlig inneklima, så ventilasjonen må planlegges samtidig som isolering og tetting.

Rekkefølgen har betydning også her. Når huset er tettet og isolert, blir varmebehovet lavere, og det kan gi mulighet for et mindre og billigere varmesystem. Et nytt varmesystem i et hus med store varmetap betyr at man betaler for energi som forsvinner ut gjennom veggene.

Styring og overvåking av energibruken

Enkle tiltak koster lite. NVE nevner natt- og helgesenking av temperatur, energieffektivt belysningsutstyr og energioppfølging som eksempler på energieffektivisering i bygg. Ifølge Store norske leksikon koster det lite å skru ned temperaturen et par grader, særlig i rom som sjelden er i bruk.

Timer og termostater som styrer panelovner og varmekabler per rom gjør at man ikke varmer opp tomme rom. Sammenlign forbruk i samme måned fra år til år, helst justert for om vinteren var kald eller mild.

Slik systematisk oppfølging kalles energiledelse. Miljødirektoratet beskriver det som å systematisere kunnskapen om egen energibruk og følge opp tiltak, slik at lønnsomme atferds- og investeringstiltak synliggjøres. Ideen passer også for en vanlig husholdning.

Betydelige innsparinger er ifølge Store norske leksikon mulige uten investeringer eller tekniske inngrep, gjennom endret atferd som følge av økt bevissthet om energibruk. Det kan være å slå av lys og utstyr, lufte kort og effektivt og tilpasse temperaturen etter hvem som er hjemme.

Støtte fra Enova: hva du kan få og vilkårene

Enova tilbyr støtte til privatboligeiere som vil bruke mindre energi i boligen, og oppfordrer til å søke før arbeidet settes i gang. Blant støttetiltakene som listes opp er balansert ventilasjonsanlegg, energieffektive vinduer og ytterdører, energirådgivning, etterisolering av tak og loft og etterisolering av vegg. Enova har også et verktøy der man velger boligtype og byggeår for å se hvilke støttetiltak som gjelder for boligen.

Enova er et statsforetak som ble opprettet i 2001, og Store norske leksikon forklarer at det finansieres via Energifondet, som får penger fra et påslag på nettariffen og fra årlige bevilgninger på statsbudsjettet. Forbrukerrådet omtalte en ny styringsavtale som økte støtten til husholdningene til nesten 600 millioner kroner, og viste til 15 ordninger rettet primært mot eneboliger, opplyser Forbrukerrådet. Dette er eldre opplysninger, og dagens rammer kan være annerledes.

Sjekk aktuelle satser og krav direkte hos Enova før du bestemmer deg, og velg boligtype og byggeår i Enovas verktøy. Utfør ikke tiltaket før du har sjekket vilkårene, siden Enova ber om at du søker før du starter.

Dokumenter arbeidet med fakturaer og kontrakter, og velg gjerne fagfolk som kan gi nødvendig dokumentasjon. Enova har også merkeordningen Enova Anbefaler, som ifølge Forbrukerrådet skal hjelpe forbrukere å velge produkter og løsninger med god energikvalitet.

Krav i byggereglene (TEK17)

Kapittel 14 i byggteknisk forskrift (TEK17) stiller energikrav. Etter § 14-1 skal bygninger prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk, og kravene gjelder bygningens oppvarmede bruksareal. Dersom kravene ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder de så langt de passer.

§ 14-2 gir to veier for boliger.

Disse tabellverdiene gjelder ved oppføring. DiBK skriver at metodikken i NS 3031:2014 ved tiltak på eksisterende bygg skal legges til grunn i den grad den er relevant. Tiltak på eksisterende bolig må derfor vurderes konkret, og kommunen eller et ansvarlig foretak kan avklare hvilke krav som gjelder.

Søknadsplikt er en egen sak. Etter plan- og bygningsloven § 20-4 er mindre tiltak på bebygd eiendom unntatt fra reglene om tiltak med krav om ansvarlige foretak, og kan forestås av tiltakshaver. Hva som regnes som mindre tiltak, kan departementet fastsette i forskrift.

Slik brukes energimerking

Energimerking av elektriske apparater, for eksempel hvitevarer, er en egen ordning som skal vise apparatenes energieffektivitet, opplyser Store norske leksikon. NVE er tilsynsmyndighet for den ordningen. Energimerking av bygninger er en annen ordning, og NVE følger den opp som del av rollen som enøk-koordinator.

Energimerket for en bolig består normalt av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, og energiattest brukes ved salg og utleie. Se også artikkelen Energimerking og boligpris.

Merket kan brukes til å velge tiltak. Se på hva attesten sier om bygningskropp og oppvarming, og velg tiltak som treffer svakheten. Er karakteren dårlig fordi huset er dårlig isolert, hjelper en ny varmekilde mindre enn etterisolering.

Nasjonale mål og hva tiltakene betyr for kraftsystemet

Energieffektivisering i den enkelte bolig har også betydning utover egen strømregning, ettersom NVE peker på at effektivisering hos forbrukerne kan bidra til bedre kraftbalanse og avlaste nettet. NVE peker på at effektivisering og fleksibilitet på forbrukersiden kan bidra til bedre kraftbalanse, avlaste nettet og bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon. Om vinteren er effekten av effektivisering ofte størst, fordi kraftsystemet da er mest belastet og strømprisene høyest. For en huseier betyr det at tiltak som reduserer oppvarmingsbehovet i kalde perioder gir mest igjen akkurat når strøm er dyrest.

Norge har to nasjonale mål for energieffektivisering, opplyser NVE. Målet for bygninger gjelder hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med 2015. Rapporteringen viser ifølge NVE at målet vil bli krevende å nå.

Samtidig viser NVEs analyser et effektivitetspotensial i bygg på 13 TWh til en kostnad under 1 kr/kWh, noe som tilsvarer rundt 10 prosent av Norges strømforbruk. Store norske leksikon skriver at beregninger per 2021 anslår at cirka 4 TWh av potensialet ligger i private hus og blokker, mens næringsbygg har det største potensialet. Anslagene spriker, fordi utredningene vurderer barrierer og lønnsomhet ulikt.

Skal man sammenligne ulike tiltak, kan man bruke samme tankegang som NVE, som beskriver bruk av LCOE (Levelized cost of energy) til slike sammenligninger på NVEs sider om energieffektivisering. Det finnes et mål kalt Levelized cost of energy (LCOE), som ifølge NVE angir gjennomsnittlig netto kostnad for et tiltak over levetiden, og som kan brukes både for effektivisering og energiproduksjon. For huseieren er poenget enkelt: et tiltak med lav kostnad per sparte kilowattime og lang levetid bør normalt prioriteres foran tiltak som er dyre i forhold til energien de sparer.

Atferd teller også. Ifølge Store norske leksikon kan man spare mye uten å investere eller gjøre tekniske inngrep, for eksempel ved å skru ned temperaturen et par grader i rom som sjelden er i bruk. Slike grep gir et billig utgangspunkt før større investeringer vurderes.

Uavhengige råd og praktisk oppsummering

Uavhengige råd får man blant annet via energirådgivning, som Enova har støtteordning for ifølge Enovas oversikt. Forbrukerrådet har pekt på at det mangler informasjonspunkter, såkalte one-stop-shops, der forbrukere kan få praktisk, juridisk og økonomisk hjelp. Kommunen kan svare på spørsmål om byggesøknad og krav.

Rekkefølgen bør følge enkle prinsipper. Start med billige tiltak som tetting, temperaturstyring og isolering av loft, og vurder deretter vegger, vinduer og ventilasjon. Gjør varmesystemet til sist, siden et mindre energibehov kan gi et mindre og billigere anlegg. Store norske leksikon understreker at energigevinsten blir mindre jo bedre konstruksjonene er fra før.

Vanlige feil er å bytte vinduer uten å se på loft og trekk, å isolere uten å tenke på fukt og ventilasjon, og å starte før Enova-støtten er avklart. Sjekklisten under kan brukes som en enkel plan.

• Gå gjennom strømforbruk og energimerke
• Be om energirådgivning ved behov
• Sjekk Enovas vilkår før oppstart
• Avklar søknadsplikt med kommunen
• Tett og isoler loft først
• Planlegg ventilasjon sammen med tetting
• Dokumenter arbeidet med faktura
• Følg opp forbruket etterpå