Boligeiere har vært pålagt å legge fram energiattest ved salg av bolig i Norge siden 1. juli 2010. Her forklares hva energimerking er, hvilke kategorier som finnes, og hva som faktisk er dokumentert om hvordan det påvirker boligprisen.

Kort fortalt

Energiattest påkrevd siden
1. juli 2010, for boliger og bygninger over 50 kvm (energimerkeforskriften)
Ny beregningsmetode
NS 3031:2025 gjelder fra 1. januar 2026 (regjeringen.no)
Manglende energiattest
Kan gi overtredelsesgebyr fra NVE (energimerkeforskriften § 22)
Krav til grønt boliglån (eksempel)
Energikarakter A eller B hos Nordea (Nordea)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Energimerking — det nye kravet for boligsalg
  2. Hva er energimerking?
  3. Faktorer som påvirker energimerkingen
  4. Tall og trender
  5. Hvordan forbedre energieffektiviteten — oppgraderinger som lønner seg
  6. Energimerking som strategisk element

Energimerking — det nye kravet for boligsalg

Fra 1. juli 2010 er det obligatorisk for boligeiere å legge fram en gyldig energiattest for kjøperen før en bolig eller bygning selges, og for leietakeren før en utleieavtale inngås, ifølge energimerkeforskriften. Brytes plikten, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ilegge overtredelsesgebyr med hjemmel i energiloven § 10-7, jf. energimerkeforskriften § 22. Energimerkingen klassifiserer hvor energieffektiv bygningen er, og kan påvirke kjøperinteressen ved salg.

For fagfolk i eiendomsbransjen, gründere og boligeiere er det nyttig å forstå hva energimerking innebærer: hvilke faktorer som påvirker merkingen, den nye ordningen som gjelder fra 2026, og hvordan energieffektiviteten til boligen kan forbedres.

Energimerking påvirker både boligens funksjonalitet og markedsverdi i dagens eiendomsmarked.
Energimerking påvirker både boligens funksjonalitet og markedsverdi i dagens eiendomsmarked.

Hva er energimerking?

Energimerking er en standardisert vurdering av hvor mye energi en bygning bruker til oppvarming, nedkjøling, varmtvann, ventilasjon og belysning. For en vanlig bolig kan eieren som regel gjennomføre energimerkingen selv gjennom Enovas nettjeneste — det er først og fremst energimerking av yrkesbygg og nye bygninger som må utføres av en ekspert, ifølge Enova. Merkingen klassifiserer bygningen med en energikarakter fra A (lavest energibruk) til G (høyest energibruk).

Systemet skal gi kjøpere og leietakere informasjon om driftskostnadene knyttet til energi. En bolig med energikarakter A krever mindre energi enn en bolig med karakter G, noe som normalt gir lavere utgifter til strøm, oppvarming og varmtvann.

Annonse

Faktorer som påvirker energimerkingen

Energimerkingen vurderer bygningens isolasjon, varmekilde (for eksempel varmepumpe, fjernvarme eller elektrisitet), vinduenes kvalitet, ventilasjonssystem og byggeår. Eldre boliger uten oppgraderinger har gjerne dårligere isolasjon og får ofte merking D, E, F eller G, mens moderne boliger med varmepumpe, god isolasjon og moderne vinduer kan oppnå merking A eller B.

Fra 1. januar 2026 gjelder en ny energimerkeordning med en oppdatert beregningsmetode (NS 3031:2025). Den tidligere fargekodede oppvarmingskarakteren forsvinner, og boligen får i stedet kun én bokstavkarakter fra A til G. Ulike energikilder vektes nå forskjellig for å belønne løsninger som avlaster strømnettet — blant annet får fjernvarme en vektingsfaktor på 0,45, som gjør det lettere for boliger med fjernvarme å oppnå en god karakter, ifølge regjeringen.no.

Tall og trender

Forskere ved NTNU Handelshøyskolen har undersøkt om energimerking faktisk påvirker boligprisen. Ifølge Jon Olaf Olaussen og kollegene hans ved NTNU, som sammenlignet norske boligpriser fra før og etter at merkeordningen ble innført i 2010, har energimerkingen null effekt på salgsprisen i det norske markedet — beliggenhet, barnevennlighet, nærhet til butikker og utsikt betyr langt mer for kjøperne. Det står i kontrast til en nederlandsk studie forskerne viser til, der boliger med de høyeste energikarakterene ble solgt for 2 til 5 prosent mer enn andre boliger. Ved siste gjennomgang hadde 77 prosent av de energimerkede bygningene i Norge karakter D til G, og bare 3 prosent hadde karakter A, ifølge regjeringen.no.

Annonse

Hvordan forbedre energieffektiviteten — oppgraderinger som lønner seg

Boliger med dårlig energimerking kan forbedres med flere tiltak. Etterisolering av vegger, tak og kjeller, energieffektive vinduer, varmepumpe og bedre ventilasjon er blant tiltakene som løfter karakteren. Enova gir tilskudd til flere av disse tiltakene for boligeiere — for eksempel dekkes 25 prosent av fakturerte kostnader ved installasjon av luft-til-vann-varmepumpe, opp til 20 000 kroner, ifølge Enova.

Om en oppgradering faktisk løfter salgsprisen er mer usikkert enn ofte antatt — se gjennomgangen over. Enkelte banker knytter likevel egne fordeler til en god energikarakter: Nordea krever energikarakter A eller B, eventuelt Svanemerking eller BREEAM-NOR Excellent/Outstanding for boliger fra 2021 eller nyere, for å kvalifisere til grønt boliglån, ifølge Nordea.

Energimerking som strategisk element

Energimerking er et lovpålagt krav ved boligsalg, men effekten på selve salgsprisen er mer usikker enn ofte antatt, se gjennomgangen over. Det er likevel noe boligeiere og fagfolk i eiendomsbransjen bør kjenne til — både på grunn av kravet om energiattest og fordi enkelte banker knytter fordeler som grønt boliglån til en god energikarakter.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor energi & klima. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →