Enkel hudpleierutine: rens, fukt og solbeskyttelse

Hva en enkel hudpleierutine består av

En enkel rutine har tre grunntrinn: rens, fukt og solbeskyttelse. Mer er ikke nødvendigvis bedre. Store medisinske leksikon beskriver hudpleie som stell av huden ved rengjøring med påfølgende tilføring av fett og fuktighet, og påpeker at mange andre preparater har varierende og til dels usikker dokumentasjon.

Ifølge Lille norske leksikon er solbeskyttelse den aller viktigste måten å pleie huden på, siden den beskytter mot farlig stråling.

Hudpleie handler mer om å gjøre få ting jevnlig og riktig enn om å eie mange produkter.

Hudens oppbygning og oppgaver

Huden består av tre lag. Ifølge Store norske leksikon ligger overhuden ytterst, lærhuden under den og underhudsvevet dypest, og det er underhudsvevet som fester huden til de underliggende delene og er rikt på årer og nerver.

Overhuden har et hornlag av døde, forhornede celler som stadig skiftes ut, og et dypere vekstlag med bløte celler som stadig nydannes. Lærhuden består av tett bindevev med elastiske fibre og gir huden elastisitet. Talgkjertlene avsondrer en fettaktig masse som holder huden og hårene smidige.

Pigmentet sitter særlig i overhudens dypere cellelag. Hudens oppbygning med mange lag og pigmentceller er ifølge Store norske leksikon en del av den naturlige beskyttelsen mot solskader.

Folkehelseinstituttet skriver i sin håndbok om håndhygiene at hyppig håndvask gir en systematisk reduksjon av fettlaget i huden, og at skadet og irritert hud har reduserte barrierefunksjoner.

Hudtyper: tørr, fet, normal og kombinasjonshud

Hudtyper beskrives vanligvis som tørr, fet, normal og kombinasjon, der kombinasjonshud er fet i enkelte områder og tørr i andre. Hudtypen avgjør hvor mye fett du bør tilføre. Store medisinske leksikon skriver at huden hos personer med fet hudtype raskt får ny talg etter rens, mens tørr hud med liten talgproduksjon lettere tørker ut.

Hudtypen er ikke fast. Kaldt vær gir tørr luft innendørs, og personer med tendens til tørr hud merker det gjerne på fingre og lepper, ifølge Store medisinske leksikon. Årstid og klima kan altså gjøre at samme person trenger en fetere krem om vinteren enn om sommeren.

Hudtype er noe annet enn hudtilstand. Akne, eksem og rosacea er tilstander som kan trenge medisinsk vurdering, uansett hudtype. Kviser er særlig vanlige i puberteten, og noen trenger medisiner fra lege. Les mer i guiden om rosacea.

Du kan finne hudtypen ved å se på huden noen timer etter rens, uten krem. Stram og flassende hud tyder på tørr hud. Blank hud over hele ansiktet tyder på fet hud, og blanke områder bare midt i ansiktet tyder på kombinasjonshud. Hvis huden verken strammer eller blenker, er den trolig normal. Dette er en praktisk tommelfingerregel, ikke en diagnose.

Rens: hvor ofte og hvordan

Rens skal fjerne skitt, forurensning og rester etter kremer og sminke. Man kan bruke vann og såpe eller rensekrem og rensemelk, opplyser Store medisinske leksikon. Samme kilde skriver at det ikke er nødvendig å bruke avfettende stoffer som såpe for å rengjøre huden.

Baksiden er at fettet fjernes, og da svekkes hudens beskyttelse mot ytre påvirkninger. For personer med tørr hud kan vask og rensing føre til uttørring og etter hvert eksem, og det skjer lettere hvis huden vaskes eller renses ofte. Lille norske leksikon beskriver det slik at huden da kan bli tørr, flasse og sprekke.

Folkehelseinstituttet skriver at såper varierer mye i hvor lett de irriterer, og at uparfymerte såper med lav pH uten konserveringsmiddel ofte er mer hudvennlige enn såper med parfyme og konserveringsmiddel. Bruk av varmt vann er nevnt som en av faktorene som øker forekomsten av hudreaksjoner. Lunkent vann er derfor et bedre valg enn varmt.

På kvelden må solkrem og sminke fjernes. Er produktene vannfaste, kan en mild rensekrem eller rensemelk fjerne det meste før du skyller med vann. Skrubbing gir irritasjon uten å gi bedre hud, og det er heller ikke nødvendig å rense grundig om morgenen hvis huden bare har vært i kontakt med seng og krem. Skyll med lunkent vann, og bruk mild rens bare når huden trenger det.

Fukt: hva fuktighetskrem gjør

Fuktighetskrem inneholder fett og vann og en emulgator som får de to til å blande seg. Det er fettet som er viktigst, siden det låser på plass hudens vanninnhold. Personer med tørr hud bør ifølge samme kilde velge en krem med høyt fettinnhold, en såkalt fet krem.

Dyrere er ikke bedre. Det er ingenting som tilsier at kostbare fuktighetskremer virker bedre enn rimelige. Folkehelseinstituttet skriver at hudkremer ofte inneholder mykgjørende stoffer, fett og oljer som gjenoppretter hudens fuktighet og barrierefunksjon, men at effekten varierer med miljø og hudtype.

Alle produkter kan i prinsippet gi reaksjoner. Lille norske leksikon skriver at solkrem laget for følsom hud eller allergi ofte er uten parfyme.

Kulde endrer behovet. Ifølge Lille norske leksikon bør du ikke bruke hudkrem som inneholder vann før du går ut i veldig kaldt vær, fordi vannet i kremen påvirkes av kulden. Ved ekstreme kuldepåkjenninger anbefaler Store medisinske leksikon at utsatte områder beskyttes med salver uten vann, og at såkalte kuldekremer ikke virker. Folkehelseinstituttet skriver at regelmessig bruk av hudpleieprodukter forebygger utviklingen av kontaktdermatitt hos helsepersonell som utfører håndhygiene, opplyser Folkehelseinstituttet.

Solbeskyttelse: det viktigste trinnet

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium, opplyser Helsenorge. Du kan redusere risikoen for hudkreft ved å holde deg mindre i sterk sol, bruke klær og solkrem som beskyttelse og styre unna solarium, ifølge Helsenorge.

Solkrem skal brukes sammen med skygge og klær, ikke i stedet for dem, og tiden i sola skal ikke forlenges selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, og gjenta hver andre time og etter bading og svetting, opplyser Helsenorge. Skyggen fjerner mer enn halvparten av solstrålingen, opplyser samme side.

UV-indeksen viser hvor sterk strålingen er, og du bør beskytte deg hvis den er 3 eller høyere. Strålingen er sterkest om sommeren og midt på dagen, og snø, sjø og lys sand kan forsterke den. Siden vann og snø kaster solstrålene tilbake, anbefaler Lille norske leksikon solkrem også om vinteren når du oppholder deg i snø eller nær vann.

Mengden betyr mye. For å dekke hele kroppen til en voksen brukes vanligvis omkring 35-45 milliliter, og føtter, ører, nakke og lepper blir ofte for dårlig dekket, opplyser Store norske leksikon. Samme oppslag skriver at solkrem ofte påføres 15-30 minutter før soleksponering.

Dagkrem og sminke med SPF er ikke nok. Slike produkter brukes i mindre mengder, og Mattilsynet skriver at det heller ikke stilles krav om UVA-vern eller minimum SPF i dem.

Solfaktor, forkortet SPF, angir hvor god beskyttelse et solprodukt gir mot UVB-strålene, forklarer Store norske leksikon. Faktor 30 beskytter mot 96 prosent av UVB-strålene og faktor 50 mot 98 prosent, opplyser Store norske leksikon. Etter regelverket skal UVA-beskyttelsen utgjøre minst en tredel av oppgitt SPF, og produktet skal ha bredspektret vern. Forskjellen mellom faktor 30 og 50 er liten, med 96 mot 98 prosent av UVB-strålene ifølge Store norske leksikon, og solkrem må påføres i tilstrekkelig mengde og fornyes for å gi den beskyttelsen solfaktoren angir.

Solkremer har enten fysiske (mineralske) eller kjemiske filter, eller en kombinasjon. Ifølge Mattilsynet virker fysiske filter med en gang og anbefales ofte for sensitiv hud, men kan gi en hvit hinne, mens kjemiske filter ofte trenger 15-30 minutter før full effekt.

Kvaliteten varierer mellom produkter. Forbrukerrådet testet 29 solkremer i 2025, som kan kjøpes i norske dagligvarebutikker, apotek og andre utsalgssteder. Testen fant også mistenkt hormonforstyrrende stoffer i ti av de 29, og organisasjonen skriver at dyre solkremer ikke nødvendigvis er bedre. Testen for 2026 omfatter 33 solkremer og er tilgjengelig for den som vil sammenligne før kjøp.

Morgen- og kveldsrutine steg for steg

En enkel rutine kan settes opp slik. Morgen og kveld bruker du de samme grunnproduktene, bortsett fra solkrem, som hører til dagen. Har du tørr hud, kan det holde å skylle ansiktet med vann om morgenen.

Nye produkter bør innføres ett om gangen, med noen dagers mellomrom. Da vet du hvilket produkt som eventuelt irriterer. Folkehelseinstituttet skriver at alle produkter i prinsippet kan forårsake reaksjoner, og at allergiske reaksjoner på produkter som tilføres huden ofte oppstår etter noe tid.

Prøv et nytt produkt først på en liten hudflate, og vent før du bruker det i hele ansiktet.

• Morgen: skyll ansiktet med lunkent vann, eller bruk mild, uparfymert rens hvis huden trenger det.
• Morgen: påfør fuktighetskrem tilpasset hudtypen din.
• Morgen: smør solkrem med faktor 30 eller høyere på ansikt, ører, nakke og lepper når UV-indeksen er 3 eller høyere.
• Dagen: smør på nytt etter bading og svetting, og hver andre time i sola.
• Kveld: fjern solkrem og sminke med mild rens og lunkent vann.
• Kveld: påfør fuktighetskrem, gjerne en fetere krem hvis huden er tørr.
• Nye produkter: introduser ett om gangen og vent noen dager før neste.

Hva som er dokumentert nødvendig og hva som er valgfritt

Basis er rens, fukt og sol. Alt annet er tillegg. Ifølge Lille norske leksikon lover reklamen ofte at produkter skal hindre rynker eller gi glød, men det finnes ikke vitenskapelig bevis for at varene virker slik. Samme kilde sier at det er usikkert om behandlinger som peeling og dyprens er bra for huden.

Store medisinske leksikon er mer spesifikk. Dokumentasjonen for kollagen i kremer er dårlig. Peeling med fruktsyre kan ha en viss effekt ved akne, men virkningen er forbigående, og effekten av dyprens er mer tvilsom.

A-vitaminsyre i krem har ifølge samme kilde vist seg å kunne reversere en del av hudforandringene som sol gir, blant annet små rynker, men behandlingen er langvarig og gir lett irritasjon. Retinol har en mer usikker effekt på reparasjonsprosessene i huden. Les mer i retinol-guiden.

Ingen produkter kan love bestemte resultater. Hold deg til basis først, og vurder tillegg bare hvis du har en konkret grunn. Innfør også tilleggene ett om gangen, og la være å kombinere flere produkter som kan irritere huden samtidig.

Regler for kosmetikk i Norge

Solkrem er regulert som kosmetikk i EU/EØS, opplyser Mattilsynet. Mattilsynet viser til forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter som det norske regelverket.

Ifølge Mattilsynet kan solkrem bare ha UV-filter som står i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1223/2009, innenfor fastsatte grenseverdier, og stoffer som er forbudt i kosmetikk er ikke tillatt.

Produsent, importør eller ansvarlig person må ifølge Mattilsynet kunne dokumentere at solkremen gir det beskyttelsesnivået som er oppgitt på pakningen. Dokumentasjonen omfatter produktinformasjonsfil, sikkerhetsvurdering og analyserapporter for SPF, UVAPF og kritisk bølgelengde.

I Norge er det Mattilsynet som fører tilsyn med kosmetiske produkter, og i 2024 (mattilsynet.no) analyserte etaten solfaktoren i et utvalg solkremer. I 2024 undersøkte Mattilsynet 17 solkremer, ti med solfaktor 50/50+ og sju med solfaktor 30, og produkter med avvik ble fulgt opp. I 2018 fikk to av 17 testede solkremer omsetningsforbud, opplyser Mattilsynet.

Sjekk ingredienslisten hvis du er allergisk eller har følsom hud. Mattilsynet understreker at godkjente UV-filter har gjennomgått risikovurdering, og at risikoen ved å ikke bruke solkrem er langt større enn risikoen fra filtrene.

Når du bør kontakte lege

Egenpleie er ikke nok ved alvorlige hudforandringer. Kreftforeningen anbefaler å kontakte lege dersom symptomer på hudkreft varer i over tre uker. Symptomene kan være tegn på andre tilstander, men basalcellekreft kan bli vanskeligere å behandle hvis svulsten får vokse.

Melanom, også kalt føflekkreft, er den alvorligste hudkrefttypen og kan være dødelig, opplyser Helsenorge. Samme side oppfordrer til å lære hvilke hudforandringer man skal se etter for å oppdage føflekkreft tidlig. Ved hudforandringer som kan tyde på føflekkreft bør du kontakte lege.

Kontakt også lege ved vedvarende utslett, kløe eller sprukken hud som ikke bedres med enkel pleie. Kontaktdermatitt og allergi mot produkter kan være vanskelige å skille fra hverandre, ifølge Folkehelseinstituttet, og da er legens vurdering nyttig.

Praktiske råd i korte trekk

Hold rutinen enkel: mild rens, fuktighetskrem tilpasset hudtypen og solkrem faktor 30 eller høyere når UV-indeksen er 3 eller høyere. Bruk nok solkrem og gjenta påføringen. Husk at klær og skygge er en del av solbeskyttelsen.

Vanlige feil er hyppig og varm vask, skrubbing, å stole på SPF i dagkrem eller sminke, å bruke solkrem for å bli lenger i sola og å starte flere nye produkter samtidig. Forbrukerrådet advarer også mot å lage egen solkrem hjemme, fordi det kan gi lav solbeskyttelse og falsk trygghet.

Tegn på at et produkt ikke passer, er rødhet, svie, kløe eller utslett. Slutt å bruke det, og kontakt lege hvis plagene vedvarer. Får du solkrem i øyet, bør du skylle, og lege bør kontaktes hvis symptomene varer lenger enn et par timer etter skyllingen, opplyser Giftinformasjonen.