Enspråklig vs flerspråklig: Hva skjer i hjernen?

Hjernen din har en hemmelighet skjult i språksenteret

Språk er en av hjernens mest komplekse kognitive funksjoner. Hos de fleste mennesker er språkområdene plassert i den dominerende hjernehalvdelen, og for høyrehendte er dette som regel venstre side, ifølge Store norske leksikon.

Flerspråklighet betyr å kunne snakke flere språk. En person, en gruppe eller et samfunn kan være flerspråklig. I Norge er både samisk og norsk offisielle språk, og landet har alltid vært flerspråklig. I tillegg finnes kvensk, romani og romanes som nasjonale minoritetsspråk, ifølge Lille norske leksikon.

I dag sees flerspråklighet på som en ressurs både for enkeltpersoner og for samfunnet. Rammeplanen for barnehagen og læreplanverket for skolen fremhever flerspråklighet som en ressurs for enkeltbarnet og barnegruppen, ifølge Lille norske leksikon.

Hva skjer i hjernen når du lærer et nytt språk

Hjernen består av nerveceller og støtteceller, og er inndelt i storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Det ytterste laget kalles hjernebarken eller grå substans, mens hjernemargen inni kalles hvit substans. Hos voksne veier hjernen 1,3–1,5 kilo og inneholder om lag 100 milliarder nerveceller, ifølge Store norske leksikon.

Når hjernen utfører kognitive oppgaver, sender den nervesignal mellom mange deler samtidig. Blant de kognitive funksjonene står språkfunksjonen i en særstilling. Ulike områder av hjernebarken er knyttet til bestemte funksjoner, og kartleggingen av disse begynte på 1930-tallet i forbindelse med hjerneoperasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Barn som lærer to eller flere språk fra tidlig alder, tilegner seg alle disse språkene som førstespråk. Språktilegnelse skjer som en spontan og kreativ prosess gjennom eksponering for språklig input, uten eksplisitt eller systematisk opplæring. Alle barn følger de samme stadiene, men tempoet kan variere, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan hjernen er bygget opp

Hjernen er delt inn i ulike deler som samarbeider tett. Storhjernen og lillehjernen er begge delt i to halvdeler med en forbindelse mellom seg. Det er en myte at mennesker bare bruker en liten prosentdel av hjernen; mennesker bruker hele hjernen, noe som også viser seg gjennom det høye energiforbruket, ifølge Store norske leksikon.

Språkfunksjonene er som regel lokalisert til den dominerende hjernehalvdelen. Hos høyrehendte er dette nesten alltid venstre side. Brocas senter ligger i pannelappen og er viktig for taleproduksjon. Skade på dette området gir ekspressiv afasi, der evnen til å uttale ord og forme setninger er tapt, men språkforståelsen beholdt, ifølge Store norske leksikon.

Flerspråklighet i verden og i Norge

Mange land i verden er flerspråklige. I svært mange land finnes det grupper som snakker et annet språk daglig i tillegg til det offisielle språket, og mange land har flere offisielle språk. Canada er et eksempel der både engelsk og fransk er offisielle språk, ifølge Lille norske leksikon. Norge har alltid vært et flerspråklig samfunn. Både samisk og norsk har vært brukt i landet i godt over tusen år, og i dag er begge språk offisielle. I tillegg er kvensk, romani og romanes nasjonale minoritetsspråk, ifølge Lille norske leksikon.

Flerspråklighet som ressurs

I det norske samfunnet sees flerspråklighet i dag på som en ressurs for både individet og samfunnet. Dette kommer til uttrykk i rammeplanen for barnehagen og læreplanverket for skolen, der flerspråklighet fremheves som en ressurs for enkeltbarnet og barnegruppen, ifølge Lille norske leksikon.

I norskfaget er «språklig mangfold» et kjerneelement. Dette omfatter flerspråklighet, de to norske skriftspråkene og de mange dialektene. Også i engelskfaget skal elevene benytte seg av alle språkene de kjenner til, ikke bare morsmålet, ifølge Store norske leksikon.

Det har ikke alltid vært slik. Fornorskingen av samer og andre nasjonale minoriteter, særlig mellom 1850 og 1960, gikk hardt ut over språk og kultur, ifølge Store norske leksikon. Før fikk ikke samiske barn lov til å snakke samisk på skolen, bare norsk, ifølge Lille norske leksikon.

Når lærer barn språk best?

Barn som starter innlæringen av et andrespråk før de er 6–7 år, vil mest sannsynlig mestre andrespråket på en innfødtnær måte. Det er likevel subtile, men sporbare forskjeller mellom å lære seg et andrespråk som ettåring og treåring, ifølge Store norske leksikon.

Det er alltid individuelle forskjeller, slik at noen kan få et innfødtnært språk selv om de lærer språket i voksen alder. Barn som lærer to eller flere språk fra tidlig alder, tilegner seg alle disse språkene som førstespråk, ifølge Store norske leksikon.

Språktilegnelse hos barn skjer som en spontan og kreativ prosess gjennom eksponering for språklig input. Barn lærer seg språk uten noen form for eksplisitt eller systematisk opplæring, og til tross for at input er ustrukturert og begrenset, oppnår de kunnskap om grammatikk som går utover det de eksponeres for, ifølge Store norske leksikon.

Vanlige spørsmål om flerspråklighet

Det norske samfunnet har ikke alltid sett på flerspråklighet som noe bra. Fornorskingen av samer gikk ut over samisk språk og kultur, og samiske barn fikk tidligere ikke snakke samisk på skolen. I dag er holdningen endret, og flerspråklighet anses som en ressurs, ifølge Lille norske leksikon.

Mange flerspråklige personer snakker ulike språk med ulike personer, og de kan bytte språk ut fra situasjonen. For eksempel kan en person snakke norsk på skolen, engelsk med venner og et annet morsmål hjemme, ifølge Lille norske leksikon.

Valg av språk kan både skje av praktiske hensyn, av hensyn til situasjonen, eller som et uttrykk for identitet, ifølge Store norske leksikon. En person som har vokst opp med ett språk og siden lært et nytt, kalles suksessivt flerspråklig.

Hva kreves for å lære et nytt språk?

Barn tilegner seg språk gjennom eksponering uten eksplisitt opplæring. Voksne som lærer et nytt språk etter at det første er etablert, bygger på den eksisterende språkkompetansen. Det er individuelle forskjeller i hvor raskt man lærer, og noen kan oppnå innfødtnær kompetanse selv om de begynner i voksen alder, ifølge Store norske leksikon.

Motivasjon og praktisk bruk er viktig. Mange flerspråklige bruker ulike språk i ulike situasjoner eller med ulike personer, ifølge Store norske leksikon. Å velge språk basert på hvem man snakker med, eller hvilken situasjon man er i, er en naturlig del av flerspråklig praksis.

Språk og hjernen

Hjernen styrer kroppen og gjør at mennesker kan tenke, planlegge, huske og snakke. Når hjernen utfører kognitive oppgaver, sendes signaler mellom mange deler samtidig, og mennesket har en større evne til dette enn andre dyr, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan og når skal du begynne — en guide for alle aldre

Eksponering for språket i hverdagen er den viktigste faktoren. Barn lærer gjennom å høre språket brukt naturlig rundt seg, ifølge Store norske leksikon.

For voksne gjelder det at noen kan oppnå innfødtnær kompetanse selv om de begynner å lære språket i voksen alder. Det er individuelle forskjeller, og motivasjon samt regelmessig praksis er avgjørende for fremgang, ifølge Store norske leksikon.

Velg gjerne et språk som er relevant for ditt liv, og bruk det i ulike situasjoner. Mange flerspråklige bytter mellom språk avhengig av om de er på skolen, med venner eller hjemme, ifølge Lille norske leksikon.

Språklæringsstrategier

Her er noen tilnærminger som støtter seg til hvordan barn og voksne tilegner seg språk i praksis.

• Eksponering i hverdagen: Barn lærer språk spontant gjennom naturlig eksponering for språklig input. Å omgis seg med språket i ulike situasjoner støtter læring, ifølge Store norske leksikon.
• Bruk av flere språk i ulike situasjoner: Mange flerspråklige bytter språk etter hvem de snakker med, eller om de er på skolen, med venner eller hjemme, ifølge Lille norske leksikon.
• Transspråking: I skolen brukes flerspråklighet og språklig mangfold som en pedagogisk ressurs, der elevene kan dra nytte av alle språkene de kjenner, ifølge Lille norske leksikon.
• Praktisk språkvalg: Valg av språk kan gjøres av praktiske hensyn for å bli forstått, av hensyn til situasjonen, eller som uttrykk for identitet, ifølge Store norske leksikon.
• Grammatikk gjennom bruk: Barn oppnår grammatisk kompetanse uten eksplisitt opplæring, ved å eksponeres for naturlig språkbruk, ifølge Store norske leksikon.
• Daglig bruk: Flerspråklige bruker ofte sine ulike språk daglig, noe som styrker både forståelse og kompetanse over tid, ifølge Store norske leksikon.

Neste steg: Start i dag, små steg

Hvis du har barn: tidlig eksponering for flere språk er naturlig for hjernen. Barn tilegner seg språk gjennom hverdagslig bruk, og de lærer uten behov for systematisk opplæring, ifølge Store norske leksikon.

Hvis du er voksen: det er aldri for sent. Noen oppnår innfødtnær kompetanse selv om de begynner å lære språket i voksen alder, ifølge Store norske leksikon. Mange flerspråklige bruker ulike språk i ulike situasjoner, noe du kan lese mer om hos Store norske leksikon.