Fjerne tatovering med laser: regler, risiko og pris

Slik virker laserfjerning

En tatovering blir varig fordi fargestoffet føres ned i øvre del av lærhuden, der fargekornene lagres mellom bindevevsfibrene eller tas opp av celler, skriver Store norske leksikon. Det finnes to hovedmåter å fjerne den på: kirurgisk og med fargespesifikke pigmentlasere.

En pigmentlaser sender lys med en bestemt bølgelengde og høy intensitet i svært korte pulser, og den raske oppvarmingen skal knuse pigmentkornene så de fraktes bort fra huden med lymfen, ifølge Store norske leksikon. Fordi effekten er så kortvarig, blir vevet rundt lite oppvarmet, og ifølge leksikonet blir vevsskaden så liten at det ikke oppstår synlig arr.

Ulike farger krever at laseren kan sende lys med ulike bølgelengder, skriver Store norske leksikon. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) påpeker samtidig at de sterkeste laserne kan gi varige hud- og øyeskader hvis det skjer et uhell eller de ikke brukes riktig, opplyser DSA.

Hvem som får fjerne tatoveringer med laser

De fleste lasere som brukes til hårfjerning og tatoveringsfjerning, er klasse 3B eller 4, og da skal den som utfører behandlingen, være autorisert helsepersonell, skriver DSA. En laser i klasse 1C regnes også som en sterk ikke-ioniserende strålekilde når den er sterk nok til tatoveringsfjerning, og må da betjenes av autorisert helsepersonell.

Kravet står i strålevernforskriften, som sier at den som betjener laser klasse 3B og 4, IPL og andre sterke ikke-ioniserende strålekilder til bruk på mennesker, skal være autorisert helsepersonell, fastsetter strålevernforskriften § 48. Helsepersonell under utdanning kan betjene utstyret som ledd i utdanningen.

Virksomheten skal også sørge for at helsepersonellet som betjener strålekildene, har strålevernskompetanse tilpasset bruksområdet, fastsetter § 48. Autorisasjon alene er altså ikke nok; behandleren skal også ha strålevernskompetanse for akkurat denne bruken.

Kapitlet om medisinsk strålebruk gjelder så langt det passer også når mennesker med vilje eksponeres for laser klasse 3R, 3B eller 4 og IPL, altså også ved kosmetisk bruk, ifølge strålevernforskriften § 35. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017, fastsetter § 64.

Laserklasser og standarden

Lasere deles inn i åtte klasser etter hvor stor risiko de representerer: 1, 1M, 1C, 2, 2M, 3R, 3B og 4, skriver DSA. De fleste lasere til tatoveringsfjerning er klasse 3B eller 4, altså de to sterkeste klassene, opplyser DSA.

Er laserklassen skrevet med romertall, er ikke laseren i samsvar med den europeiske laserstandarden EN 60825-1, og lasere kan i tillegg ha andre klassifiseringer, for eksempel for medisinsk bruk, som ikke er det samme som laserklassen, ifølge DSA. EN 60825-1 og NEK EN 60825-1 er den samme standarden, der NEK viser at den er tatt inn som norsk standard.

Kosmetiske salonger som bruker lasere, IPL eller andre sterke strålekilder, må følge strålevernforskriften og kravene der, skriver DSA. Spør derfor klinikken hvilken laserklasse apparatet har, og se etter merkingen på selve apparatet.

Skaffer du deg en laser selv, må du forsikre deg om at den er merket, klassifisert og produsert i samsvar med EN 60825-1, mens meldeplikten for laser klasse 4 og IPL ikke gjelder privatpersoner, skriver DSA. Kravene til helsepersonell gjelder behandling av andre.

Laser og lys har mange bruksområder innen både medisinsk og kosmetisk behandling, og DSA stiller blant annet krav til hvilke helseprofesjoner som kan bruke de ulike strålekildene, og til at alle som håndterer dem, har kompetanse i strålevern, opplyser DSA.

Krav til lege og faglig ansvarlig

Ved behandling med laser klasse 4 eller IPL skal det inngå en lege, mens det ved laser klasse 3B skal inngå lege, kiropraktor eller fysioterapeut, og virksomheten skal utpeke en medisinsk faglig ansvarlig for hvert bruksområde, fastsetter strålevernforskriften § 47. DSA skriver på sin side at det skal være lege knyttet til virksomheten ved laser klasse 3B, 4 og IPL, mens forskriften for klasse 3B også nevner kiropraktor og fysioterapeut, ifølge DSA.

Legen har ansvaret for at behandlingen blir utført forsvarlig, skriver DSA. Alle som er involvert i bruk av stråling, både faglig ansvarlige og de som betjener apparatet, må ha tilstrekkelig kunnskap om stråling, strålevern og risiko, opplyser DSA.

Virksomheter som bruker laser klasse 4 eller IPL, må melde utstyret til DSA, og det kan ikke tas i bruk før det er bekreftet at meldingen er mottatt, skriver DSA. DSA godkjenner derimot ikke kosmetiske salonger eller lasere, så en klinikk kan ikke være «DSA-godkjent».

Helsepersonelloven og hvem som fører tilsyn

Kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, kan bare utføres av helsepersonell, fastsetter helsepersonelloven § 4 a. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke behandlinger som omfattes.

Helsedirektoratet nevner laserbehandling fra styrke 3b og oppover blant behandlinger som ofte er vurdert som helsehjelp, og skriver at all bruk av sterke lasere er risikofylt og at det derfor er klare krav til kompetanse, ifølge Helsedirektoratet. Der det kreves autorisert helsepersonell, gjelder helsepersonellovens regler.

I tilsynspraksis er en person som brukte laser til hårfjerning i ansiktet, ansett for å tilby behandling som omfattes av helsepersonelloven, fordi betjening av slike laserapparater er forbeholdt helsepersonell, opplyser Helsedirektoratet. Flere myndigheter fører tilsyn: Helsetilsynet har ansvaret for om behandlingen er forsvarlig, mens DSA har utarbeidet kravene til bruk av laser. DSA fører tilsyn med virksomheter som bruker stråling, enten på stedet eller digitalt, ifølge DSA.

18-årsgrensen

Kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling etter § 4 a, eller som utføres av helsepersonell, uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse skal ikke gjøres på pasienter under 18 år, fastsetter helsepersonelloven § 4 b. Laserfjerning av en tatovering av kosmetiske grunner omfattes altså av aldersgrensen.

Med behandling uten medisinsk begrunnelse menes behandling der kosmetiske eller estetiske hensyn er den avgjørende grunnen, opplyser Helsedirektoratet.

Grensen er absolutt og gjelder uansett om pasienten selv eller foreldrene ønsker å samtykke, skriver Helsedirektoratet. Unntak gjelder korrektive inngrep og annen behandling ved misdannelser, skade eller sykdom, og om det foreligger medisinsk begrunnelse, må vurderes konkret for hver pasient.

For mindre risikofylte kosmetiske behandlinger som ikke kan gi alvorlig skade, typisk hudpleie, er det ingen 18-årsgrense når behandlingen utføres av andre enn helsepersonell, ifølge § 4 b. Det gjelder ikke laserfjerning av tatoveringer med sterke lasere, som krever helsepersonell.

Sjekkliste før du velger klinikk

Spør hvilken laserklasse klinikken bruker, og hvem som betjener laseren: er det klasse 3B eller 4, skal det være autorisert helsepersonell, etter strålevernforskriften § 48. Spør også hvilken lege som er knyttet til virksomheten, og hvem som er medisinsk faglig ansvarlig.

Eier og bruker av laseren skal sørge for at den er merket og klassifisert etter standarden NEK EN 60825-1, at pasienten bruker egnede beskyttelsesbriller, at reflekterende flater og vinduer er dekket til, og at behandlingsområdet er merket med fareskilt, fastsetter strålevernforskriften § 35. Får du ikke briller, er det et faresignal.

Forbrukerrådet råder til å be om et skriftlig tilbud så det ikke oppstår tvist om hva som var avtalt, hente inn flere tilbud, sjekke klinikkens omdømme og om den har moderne utstyr og kvalifisert personale, og huske at lav pris ikke er bedre hvis det går ut over sikkerheten, opplyser Forbrukerrådet på ung.no. Mange klinikker tilbyr gratis konsultasjon der de vurderer tatoveringen og gir en plan for fjerningen, og det er en god anledning til å stille spørsmål om kompetanse og utstyr.

Risiko og bivirkninger

Risikoen for bivirkninger avhenger blant annet av energien på laseren, og vanlige bivirkninger er milde og forbigående smerter, sår, hevelser og pigmentendringer, skriver DSA. Mindre vanlige, men alvorligere skader er forbrenninger, blemmer, arr, sår som ikke gror, varig endret pigmentering og forbigående eller varige øyeskader.

Øyeskader kan være overflatiske forbrenninger på hornhinnen eller skader på netthinnen, og skader på netthinnen kan gi blindhet, avhengig av hvor laserlyset treffer, ifølge DSA. Derfor krever strålevernforskriften § 35 at pasienten bruker egnede beskyttelsesbriller.

Mørk hud tar opp mer lys enn lys hud, og mørkhudede er derfor mer utsatt for skader, og det samme gjelder personer som er mye i solen og personer som tar medisiner eller har sykdommer som gjør dem mer følsomme for lys, skriver DSA. Arr på huden er rapportert hos pasienter som har fått laserbehandling, og uheldig bruk av sterkt lys kan gi pigmentendringer, opplyser DSA.

Før og etter behandlingen

Laserbehandling egner seg ikke for alle, og DSA råder til å snakke med behandleren før behandlingen, ikke sole seg i ukene før og etter, og bruke solkrem med høy nok solfaktor, ifølge DSA. Legemidler og kosmetikk som selvbruningskrem kan også påvirke risikoen.

Risikoen kan reduseres ved at laseren brukes riktig, at behandler og pasient bruker tilpasset øyebeskyttelse, at det ikke er reflekterende flater som speil i rommet, og ved at huden kjøles ned underveis, skriver DSA.

For gravide er det ingen risiko for fosteret, men sårtilhelingen kan bli annerledes, og risikoen for uønsket pigmentering er større, slik at resultatet kan bli dårligere, opplyser DSA.

Allergi mot fargestoffet

Noen utvikler allergi mot stoffer i tatoveringen, for eksempel kromsalter eller kvikksølvforbindelser, og det viser seg som kløende eksem i den aktuelle fargen, noen ganger først etter flere år, skriver Store norske leksikon. Den delen av tatoveringen begynner å klø og blir irritert, og problemet gir seg ikke før tatoveringen er fjernet.

Da er laserbehandling ikke egnet, fordi det allergifremkallende stoffet bare fraktes fra huden til lymfeknutene og blir værende i kroppen, og tatoveringen må fjernes kirurgisk, ifølge Store norske leksikon. Har du eksem eller kløe i én farge, bør du derfor få det vurdert av lege før du bestiller laserbehandling.

Hvor mange behandlinger, og hva du kan forvente

I de fleste tilfeller trengs gjentatte behandlinger, og fra 4 til 8 behandlinger er vanlig, skriver Store norske leksikon. Fjerning av tatoveringer er derfor kostbart.

Selv med de beste laserne blir det ofte igjen rester av pigment som ikke lar seg fjerne, opplyser Store norske leksikon. Full fjerning kan altså ikke garanteres, og det er lurt å være skeptisk til klinikker som lover det.

Laserbehandling egner seg ikke for alle pasienter, og det avhenger blant annet av hud- og hårtype, skriver DSA.

Antall behandlinger er også en av faktorene som avgjør prisen, sammen med tatoveringens størrelse og plassering, lasertypen og hvor i landet klinikken ligger, skriver Forbrukerrådet. Be derfor om et skriftlig tilbud som viser hva som er inkludert.

Pris og offentlig dekning

Det ytes ikke stønad fra folketrygden til inngrep som vesentlig er begrunnet i kosmetiske hensyn, og heller ikke til behandling av påregnelige følger av slike inngrep, fastsetter folketrygdloven § 5-1. Kosmetisk fjerning av en tatovering betaler du derfor selv.

Det offentlige har ikke noe behandlingstilbud av ren kosmetisk art, og kosmetiske inngrep gir heller ikke rett til sykepenger, skriver Helsedirektoratet. Medisinsk indikasjon kan derimot foreligge når en tilstand skyldes en skade, for eksempel skadesår eller kjemisk påvirkning, og det vurderes konkret.

Helsedirektoratet nevner som eksempler på medisinsk indikasjon medfødte misdannelser, sykelige tilstander som svulster, skader som skadesår, brannsår og kjemisk påvirkning, og defekter etter medisinsk nødvendige inngrep, ifølge Helsedirektoratet. En tatovering du har valgt selv, faller utenfor alle disse kategoriene.

En traumatisk tatovering oppstår når fargestoff, for eksempel asfaltstøv, ved et uhell kommer ned i huden, typisk etter et skrubbsår som ikke ble renset godt nok, opplyser Store norske leksikon.

Alternativer til laser

Ved kirurgisk fjerning, eksisjon, skjærer en lege bort tatoveringen, og det er mest aktuelt ved små tatoveringer, skriver Store norske leksikon. Det går også an å slipe ned øvre del av huden til pigmentet er borte, og leksikonet minner om at det er mye lettere å få laget en tatovering enn å fjerne den.

Både eksisjon og sliping gir arr, ifølge Store norske leksikon. Ved allergi mot fargestoffet er kirurgisk fjerning den riktige veien, fordi laser bare flytter allergenet til lymfeknutene.

Er tatoveringen et resultat av en skade, kan det foreligge medisinsk indikasjon, siden Helsedirektoratet regner tilstander med traumatisk årsak, som skadesår og brannsår, som medisinsk begrunnet, opplyser Helsedirektoratet. Ta det da opp med fastlegen før du betaler for kosmetisk fjerning.