Radon i boligen: helserisiko, måling og praktiske tiltak

Hva er radon og hvor kommer det fra?

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv edelgass som dannes kontinuerlig i jordskorpa ved nedbrytning av uran og radium i berggrunn og jordsmonn. Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er grunnstoffet uran naturlig radioaktivt og finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunnen. Når uran henfaller eller brytes ned, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Fordi radon er en edelgass med liten evne til å binde seg til faste stoffer, kan den unnslippe, transporteres i bakken og frigjøres til luft. I bygninger siver den inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen og oppkonsentreres i innemiljøet.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonnivåer i norske boliger. DSA forklarer at radon trenger inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Store norske leksikon beskriver at radon også kan komme inn via grunnvann fra private borebrønner, og at gassen er tyngre enn luft og derfor hoper seg opp i kjellere og de laveste etasjene.

Norge er blant landene i verden med de høyeste konsentrasjonene av radon i inneluften. DSA peker på to hovedårsaker: geologi og kaldt klima. Områder med radiumrike bergarter som alunskifer, granitter og pegmatitter kan gi svært høye radonnivåer, mens oppvarming av bygninger i vinterhalvåret skaper undertrykk i de laveste etasjene. Arbeidstilsynet presiserer at dette undertrykket trekker radonholdig jordluft inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen.

Det er umulig å forutsi om akkurat din bolig har et radonproblem ut fra geografisk beliggenhet eller byggeår. DSA understreker at den eneste måten å avsløre et eventuelt problem på er å måle direkte i boligen. Store medisinske leksikon opplyser at Norges geologiske undersøkelse og DSA har utviklet radonkart for hele landet basert på geologiske forhold og inneluftmålinger. Også DSA sine løsmassekart viser hvor permeable massene er, siden høy permeabilitet betyr at radon lettere kan sive opp, men disse kartene krever geologisk kompetanse for riktig tolkning.

Hvordan påvirker radon helsen?

Ifølge Verdens helseorganisasjon, som DSA viser til, er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. DSA anslår at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. I tillegg viser beregninger omtalt i Store medisinske leksikon at om lag tolv prosent av lungekrefttilfellene i Norge årlig kan skyldes radon i boliger, noe som i 2015 utgjorde om lag 370 tilfeller. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.

Når radon brytes ned, dannes kortlivede radionuklider som kalles radondøtre. DSA forklarer at både radon og radondøtrene avgir alfastråling som kan skade levende celler slik at noen utvikler seg til kreftceller. Arbeidstilsynet presiserer at alfastråling stoppes lett i luft og ikke trenger gjennom huden, men ved innånding fester radondøtrene seg på støv og aerosoler i luftveiene. Deretter avgir de stråling som kan skade cellene og medføre lungekreft, mens stråledosene til andre organer blir lave.

Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade, ifølge DSA. DSA gjør det klart at risikoen er høyest for personer som aktivt røyker eller har røykt, og at risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt. Samtidig er risikoen betydelig også for ikke-røykere. Store medisinske leksikon påpeker at tiden fra eksponering til eventuell kreftutvikling som regel er mer enn 20 år, og at de fleste tilfellene knyttet til radon trolig opptrer hos røykere eller personer som utsettes for radon i kombinasjon med røykpartikler.

Total radonrisiko for en person er summen av opphold i ulike bygninger gjennom døgnet. DSA understreker at radon forekommer i alle slags bygninger, og at eksponering på jobb, på fritiden og hjemme bidrar til den samlede dosen. DSAs overordnede mål er en betraktelig reduksjon i antallet lungekrefttilfeller fra radon, og ved å halvere radonnivået halveres også risikoen for radonrelatert lungekreft.

Grenseverdier og regelverk for boliger

Radonkonsentrasjonen i luft angis i becquerel per kubikkmeter (Bq/m³). Én becquerel er definert som ett radioaktivt henfall per sekund, ifølge DSA. For boliger anbefaler DSA å gjøre tiltak dersom radonnivået måles til over 100 Bq/m³. Radonnivået bør uansett alltid være under den øvre grenseverdien på 200 Bq/m³, og det skal være så lavt som praktisk mulig.

Grenseverdiene er uttrykt som årsmiddelverdier. Ifølge Arbeidstilsynet kan årsmiddelverdien beregnes fra en radonmåling over minst to måneder, eller måles direkte ved å utføre en måling over et helt år. For skoler, barnehager og utleieboliger er grensene forskriftsfestet i strålevernforskriften, ifølge DSA.

For nye bygninger og tilbygg som oppføres, skal radonnivåene være så lave som praktisk mulig. Arbeidstilsynet opplyser at bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og at de skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres dersom radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m³.

Når og hvor skal du måle radon?

Alle boliger i Norge, inkludert utleieboliger, bør måles for radon. DSA anbefaler alle boligeiere å måle, og presiserer at leier du ut bolig, må du måle radon.

Målingen bør vare minst to måneder og gjøres i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april, ifølge Store medisinske leksikon, fordi konsentrasjonen innendørs varierer betydelig og påvirkes av vær og oppvarming.

Radongass i bygninger kan påvises med en elektronisk radonmåler, og målingen må vare i minst to måneder for å gi et godt resultat, ifølge Store norske leksikon. Følg bruksanvisningen nøye, og la måleren stå uforstyrret i hele måleperioden.

Fordi radon hoper seg opp i de laveste etasjene, bør du måle i rom som brukes mye i de nederste etasjene, for eksempel en kjellerstue eller et soverom på bakkeplan. Et rom som nesten ikke brukes, gir et mindre relevant bilde av hva dere faktisk utsettes for.

Slik tolker du måleresultatet

Når resultatet foreligger, sammenligner du det med DSAs anbefalinger: ligger det over 100 Bq/m³, bør du gjøre tiltak, og nivået skal uansett ned under 200 Bq/m³, ifølge DSA. Jo høyere tallet er, desto viktigere er det å komme raskt i gang.

Resultatet fra en langtidsmåling er et gjennomsnitt over måleperioden. Radonkonsentrasjonen varierer med geologi, grunnforhold, bygningens konstruksjon, tilstand og ventilasjon, og nivået kan derfor variere innenfor samme bygg. Store medisinske leksikon understreker at meteorologiske forhold og endringer i oppvarming og ventilasjon påvirker konsentrasjonen innendørs.

Dersom den første målingen viser høye verdier, bør du ikke konkludere ut fra en enkelt korttidsmåling. Konsentrasjonen kan variere mye i løpet av døgnet på grunn av ventilasjon, oppvarming og vær, så et gjennomsnitt over flere uker gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Store medisinske leksikon understreker at grunnvannsbevegelser, sprekker i grunnmuren og endringer i hvordan bygget brukes, kan påvirke nivået fra dag til dag.

Etter gjennomførte tiltak bør du alltid måle på nytt for å se om nivået faktisk er redusert, ifølge Store medisinske leksikon.

Enkle tiltak du kan gjøre selv

Ved målinger over 100 Bq/m³ bør det gjøres tiltak for å redusere radoninnstrømningen, og det er lurt å begynne med rimelige tiltak, for eksempel å tette hull og sprekker i betong, ifølge Store medisinske leksikon. Tetting av sprekker er særlig aktuelt i kjellere, påpeker Store norske leksikon.

Forbedret ventilasjon er det andre viktige enkle tiltaket. Store norske leksikon beskriver at økt utskiftning av luften kan redusere radonkonsentrasjonen der byggegrunnen er årsaken. DSA forklarer at oppvarming i vinterhalvåret skaper undertrykk som trekker radonholdig jordluft inn, så en ventilasjonsløsning som reduserer dette undertrykket, er spesielt verdifull.

Har du vann fra en borebrønn i fast fjell, bør du også måle radon i vannet. Det er i slike brønner de høyeste konsentrasjonene er funnet, blant annet i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Hordaland i områder med uranrike granitter og gneis, og gassen frigjøres når vannet brukes innendørs, for eksempel i dusj og vaskemaskin, ifølge DSA. I motsetning til målingen av inneluft kan radonanalyse av vannet gjøres hele året.

Hvis husholdningsvann fra en dyp borebrønn i fast fjell er en medvirkende årsak, kan enkle vannjusteringer hjelpe. DSA opplyser at en tommelfingerregel er at 1000 Bq/l i vannet gir et bidrag til inneluften på rundt 100 Bq/m³. For private brønner anbefaler DSA tiltak dersom vannet inneholder mer enn 500 Bq/l. Enkle metoder som lagring av vann i tank i påvente av bruk kan redusere radoninnholdet fordi halveringstiden er 3,8 døgn, ifølge DSA, men lagring kan føre til bakterievekst og kreve klorering.

En vanlig feil er å gjennomføre korttidsmålinger og deretter foreta omfattende tiltak uten å verifisere effekten. Etter at du har tettet sprekker og justert ventilasjonen, bør du alltid gjøre en ny langtidsmåling før du vurderer dyrere løsninger.

Store tiltak og profesjonell hjelp

Er nivået fortsatt høyt etter de enkle tiltakene, er et vanlig alternativ å lage et reservoar under huset som radongassen samles i, og som ventileres ut gjennom en luftekanal, ifølge Store norske leksikon. Slike tiltak i byggegrunnen bør gjøres av fagfolk med erfaring fra radonsikring.

Ventilasjon som reduserer undertrykk, kan bidra til å hindre at radon suges inn i bygningen. Store medisinske leksikon beskriver at økt utskiftning av luften er aktuelt når byggegrunnen er kilden, tetting av konstruksjonen mot byggegrunnen er aktuelt når kilden er husholdningsvann fra dype, borede brønner, og ventilasjon av byggegrunnen ved punktavsug er aktuelt når bygningsmaterialer er årsaken.

Er kilden radon i vann fra en borebrønn, finnes det spesialsystemer som benytter lufting, lagring og filtrering, og enkelte løsninger har vist en reduksjonseffekt på minst 95 prosent, ifølge DSA. Det anbefales å innhente anbud med garanti for effektivitet, og uansett hvilket system som installeres, bør radonnivået måles på nytt etterpå.

Radon i utleieboliger og ved kjøp og salg

For utleieboliger er grensene forskriftsfestet i strålevernforskriften, og leier du ut bolig, må du måle radon, opplyser DSA. Som utleier har du altså ikke bare en anbefaling å forholde deg til, men et krav i regelverket.

Siden det er umulig å forutsi radonproblemet ut fra beliggenhet eller byggeår, bør kjøpere spørre selger om det foreligger en nylig utført måling.

Selgere som allerede har målt og eventuelt gjennomført tiltak, kan dokumentere dette for å styrke boligens markedsverdi. Det er lurt å oppbevare rapporter som viser både opprinnelig nivå, hvilke tiltak som er utført, og bekreftende ettermåling.

Sjekkliste: Slik beskytter du hjemmet ditt

Radon er en usynlig og luktfri gass som kan øke risikoen for lungekreft ved langvarig eksponering. Fordi nivået varierer med geologi, bygningstetthet og årstid, er direkte måling den eneste måten å avdekke problemet på. En systematisk tilnærming der du først måler, deretter tolker resultatet mot DSA sine grenseverdier, og til slutt velger tiltak etter nivå, gir god beskyttelse for deg og din familie.

Husk at selv enkle grep som tetting og ventilasjonsjustering kan redusere nivået betydelig når konsentrasjonen ligger i den lavere delen av skalaen. For høyere nivåer finnes det etablerte tekniske løsninger, men disse krever ofte profesjonell hjelp. Etter gjennomførte tiltak bør radonnivået måles på nytt for å vurdere effekten, ifølge Store medisinske leksikon.

• La målingen vare minst to måneder for å beregne årsmiddelverdien, som Arbeidstilsynet beskriver.
• Plasser målerne i kjeller og laveste etasjer, der radon hoper seg opp gjennom sprekker og rørinnføringer.
• Ved radonnivåer over 100 Bq/m³ bør du gjøre tiltak for å redusere nivået, ifølge DSA.
• Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³, ifølge DSA.
• Test radon i drikkevann fra borebrønner; DSA anbefaler tiltak ved mer enn 500 Bq/l.
• Utfør alltid en ny måling etter gjennomførte tiltak for å bekrefte at grenseverdiene er oppnådd.
• Ifølge Store medisinske leksikon har NGU og DSA utviklet radonkart for hele Norge.