Hvem må betale forskuddsskatt, når forfaller terminene, hvordan beløpet kan justeres, og hva skjer med restskatt, renter og for mye betalt skatt? Her er svarene.
Kort fortalt
- Terminer for personlige skattytere
- 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember, ifølge skattebetalingsloven § 10-20
- Lav forskuddsskatt
- Under 2 000 kroner forfaller i sin helhet 15. juni, ifølge skattebetalingsloven § 10-20
- Terminer for upersonlige skattytere
- Aksjeselskaper betaler 15. februar og 15. april året etter inntektsåret, ifølge skattebetalingsloven § 10-20
- Restskatt på 1 000 kroner eller mer
- Deles i to like store terminer, ifølge skattebetalingsloven § 10-21
- Renter ved forsinket betaling
- Renten løper fra forfallstidspunktet til betaling skjer, ifølge skattebetalingsloven § 11-1
Innhold i artikkelen (12)
- Hva er forskuddsskatt?
- Hvem må betale forskuddsskatt?
- Slik beregnes forskuddsskatten
- Forfallsdatoer og antall terminer
- Hvordan du betaler forskuddsskatten
- Slik endrer du forskuddsskatten
- Tilleggsforskudd: frivillig betaling for å unngå restskatt
- Restskatt, renter og tillegg ved for lav forskuddsskatt
- Har du betalt for mye? Tilgodebeløp og utbetaling
- Selskaper og særregler for forfall
- Når forskuddsskatten utskrives sent eller en termin uteblir
- Praktiske råd: slik unngår du overraskelser
Hva er forskuddsskatt?
Inntektsskatten for et år blir ikke endelig fastsatt før året er over. Forskuddsskatt er den delen av skatten som betales mens inntekten opptjenes. Ifølge Store norske leksikon skal personlige skattepliktige betale forskuddsskatt i løpet av inntektsåret, og den betales enten som forskuddstrekk i lønn eller som forskuddsskatt av nærings- og kapitalinntekter.
Forskjellen er hvem som sørger for betalingen. Arbeidsgiveren har plikt til å trekke skatt fra lønnen etter skattekortet, og dette kalles forskuddstrekk, slik Store norske leksikon forklarer. Forskuddsskatt betaler du derimot selv, i terminer, etter pålegg fra skatteoppkreveren, som Store norske leksikon beskriver. Den som har både lønn og for eksempel utleieinntekter, kan ha begge deler samtidig.
Etter skattebetalingsloven § 4-2 utskrives både forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere som skal betale forskudd på skatt og trygdeavgift i løpet av inntektsåret. Beløpene som er betalt, blir senere avregnet mot den endelige skatten. Da kommer det frem om du skal betale restskatt eller få penger tilbake, som Store norske leksikon også beskriver.
For deg som betaler selv, betyr det at skatten er en løpende utgift på linje med husleie og strøm, ikke en regning som kommer først etter skatteoppgjøret.

Hvem må betale forskuddsskatt?
Ifølge Store norske leksikon skal alle personlig skattepliktige etter skattebetalingsloven betale forskudd på formues- og inntektsskatt samt trygdeavgifter. I praksis betaler du forskuddsskatt når inntekten din ikke blir dekket av forskuddstrekk. Typiske eksempler er næringsdrivende og andre med nærings- og kapitalinntekter, slik Store norske leksikon beskriver. Utleiere av bolig kan også havne her, siden leieinntekten ikke trekkes av noen arbeidsgiver.
Loven skiller mellom to typer skattytere. Skattebetalingsloven § 4-1 definerer upersonlige skattytere som norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, samt staten, fylkeskommunene og kommunene. Alle andre er personlige skattytere, og dødsbo likestilles med personlige skattytere i kapittel 4 til 6.
Et enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt, så eieren regnes som personlig skattyter etter definisjonen i skattebetalingsloven § 4-1. Et aksjeselskap er derimot upersonlig. Ifølge Store norske leksikon betaler innehavere av enkeltpersonforetak forskuddsskatt fire ganger i året, mens aksjeselskap betaler to ganger i året. Skatteetaten har en egen side om forskuddsskatt for bedrift og organisasjon.
Slik beregnes forskuddsskatten
Forskuddsskatten er et anslag på hva skatten for året kommer til å bli. Ifølge Store norske leksikon blir forskuddsskatten vanligvis skrevet ut før inntektsåret starter, med utgangspunkt i formuen og inntekten fra forrige skattefastsetting. For næringsdrivende opplyser de om forventet årlig inntekt, og Skatteetaten beregner forskuddsskatt ut fra denne og andre relevante opplysninger, ifølge Store norske leksikon.
Det betyr at tidligere tall og dine egne anslag legger grunnlaget. Endrer inntekten seg mye, blir beløpet fort feil.
Utkastet fra Skatteetaten er altså ikke nødvendigvis det endelige tallet.
Du bør derfor sammenligne beløpet med et eget anslag. Hva var overskuddet i fjor, hva har skjedd siden, og er det store engangsposter i år, som salg av eiendeler eller nye kunder?
Forfallsdatoer og antall terminer
For personlige skattytere forfaller forskuddsskatten i fire like store terminer. Skattebetalingsloven § 10-20 setter datoene til 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret.
Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller hele beløpet 15. juni, opplyser skattebetalingsloven § 10-20. Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dagen meldingen om forskuddsskatten ble sendt. Blir forskuddsskatten utskrevet så sent at én eller flere terminer er passert, fordeles den med like stort beløp på de gjenstående terminene. Er alle terminene passert, forfaller beløpet tre uker etter at meldingen ble sendt.
Skattekontoret kan fastsette andre forfallsterminer når inntekten fordeler seg særlig ujevnt, noe som kan være aktuelt for sesongbasert virksomhet. Etter skattebetalingsloven § 10-20 kan skattekontoret også fastsette forfallsterminene når en skattyter etter en skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler.
Upersonlige skattytere har en annen ordning. Aksjeselskaper betaler forskuddsskatt i to like store terminer 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret, opplyser skattebetalingsloven § 10-20. Også skattebetalingsloven § 4-2 viser at forskuddsskatt for upersonlige skattytere skal betales i året etter inntektsåret.
Hvordan du betaler forskuddsskatten
Skatteetaten sender melding om forskuddsskatten med beløp og forfall. Betalingsinformasjonen i meldingen eller i Skatteetatens innlogging bør brukes slik den står. Skriv ikke av KID og kontonummer fra gamle betalinger uten å kontrollere dem, siden feil KID kan gjøre at pengene ikke havner riktig.
Betalingsfristen er bindende. Etter skattebetalingsloven § 10-20 forfaller de etterfølgende terminene samtidig dersom en termin ikke betales ved forfall. Én glemt innbetaling kan derfor gjøre resten av årets forskuddsskatt forfalt på én gang.
Legg terminene inn i kalenderen i god tid og vurder å sette av penger jevnlig i stedet for å vente til forfall. For næringsdrivende kan en egen sparekonto for skatt gjøre det enklere å betale uten at likviditeten svikter. Betal også hvis du er uenig i beløpet. Skattebetalingsloven § 10-1 sier at skattekrav skal betales ved forfall og med de beløpene som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring eller påklaget.
Etter innbetaling bør du kontrollere at beløpet er registrert på skattekontoen. Beholder du kvitteringen fra nettbanken, har du dokumentasjon om det skulle oppstå tvil om hva som er betalt og når.
Slik endrer du forskuddsskatten
Forskuddsskatten bygger på forventninger, og forventningene kan bli feil. Har inntekten steget eller falt vesentlig siden grunnlaget ble lagt, bør du be Skatteetaten om å endre beløpet.
Tenk gjennom disse punktene før du endrer. Hvor stor inntekt venter du i år? Hvor mye skatt er allerede betalt? Hvilke terminer gjenstår? Etter skattebetalingsloven § 10-20 fordeles forskuddsskatt som utskrives så sent at terminer er passert, med like stort beløp på de resterende terminene.
En endring sent på året gir færre terminer å fordele på, og hver termin blir dermed høyere. Det er derfor lurt å handle tidlig når du ser at inntekten avviker. Det er du som har ansvar for å oppgi realistiske tall, og for lav forskuddsskatt fører til restskatt senere, som Store norske leksikon forklarer.
Tilleggsforskudd: frivillig betaling for å unngå restskatt
Poenget er å dekke inn en forventet restskatt før skatteoppgjøret. Det kan være aktuelt hvis du allerede nå vet at skatten for året blir høyere enn utskrevet forskuddsskatt, for eksempel på grunn av en uventet gevinst eller høyere overskudd.
Fordelen er at restskatten blir mindre eller faller bort. Restskatt kan gi renter, og den forfaller på bestemte frister, som beskrevet nedenfor. Før du betaler ekstra, bør du sjekke hos Skatteetaten hvordan innbetalingen skal merkes og betales, slik at pengene blir ført riktig på skattekontoen din.
Tilleggsforskudd passer best når du er rimelig sikker på størrelsen på overskuddet. Er du usikker, kan det være bedre å få justert selve forskuddsskatten, slik at beløpet fordeles på terminene.
Restskatt, renter og tillegg ved for lav forskuddsskatt
Restskatt er skatt du skylder fordi du har betalt for lite i løpet av året. Store norske leksikon forklarer at det skjer hvis skattyteren betalte inn mindre forskuddsskatt enn skatten som ble fastsatt. For personlige skattytere forfaller restskatten tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august i skattefastsettingsåret, opplyser skattebetalingsloven § 10-21.
Etter skattebetalingsloven § 10-21 deles restskatt på 1 000 kroner eller mer i to like store terminer, der den andre forfaller fem uker etter den første. Blir første termin ikke betalt, forfaller den andre samtidig. Skatteoppgjøret kommer ifølge Store norske leksikon mellom slutten av mars og slutten av november, og det blir beregnet renter på restskatt med mindre den betales før en oppgitt frist.
Betales skatten for sent, gjelder skattebetalingsloven § 11-1: Det skal beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfall, og renten løper fra forfallstidspunktet til betaling skjer. Når en termin forfaller tidligere fordi en tidligere termin ikke ble betalt, har det ingen betydning for renteberegningen. Rentesatsene endres over tid, så gjeldende satser må hentes hos Skatteetaten.
Mer om frister og hva du kan gjøre hvis du ikke klarer å betale, står i restskatt: frister, betaling og når du ikke kan betale. Er det feil i grunnlaget, kan feil i skattemeldingen være relevant.
Har du betalt for mye? Tilgodebeløp og utbetaling
Forskuddsskatten kan også bli høyere enn nødvendig, for eksempel hvis inntekten ble lavere enn forventet. Da blir det ikke restskatt, men skatt til gode. Store norske leksikon skriver at den som har betalt inn for mye, får penger tilbake fra Skatteetaten etter skatteoppgjøret.
Tilgodebeløpet kommer altså som en del av oppgjøret, og først da er det endelig klart hva som er riktig skatt. Store norske leksikon beskriver at forskuddsskatten avregnes mot skatten som fremkommer ved ligningen.
Krav på tilbakebetaling av skatt kan etter skattebetalingsloven § 10-1 ikke pantsettes eller overdras. Er inntekten falt bort midt i året, kan det være aktuelt å justere forskuddsskatten i stedet for å vente.
Selskaper og særregler for forfall
Reglene om fire terminer gjelder personlige skattytere, slik skattebetalingsloven § 10-20 skiller dem fra upersonlige. For selskaper og andre upersonlige skattytere er systemet et annet, siden forskuddsskatten forfaller i to terminer i året etter inntektsåret. Etter skattebetalingsloven § 10-20 forfaller forskuddsskatten for upersonlige skattytere i to like store terminer, 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Et aksjeselskap betaler altså forskuddsskatt etter at inntektsåret er over, mens en enkeltpersonforetaker betaler underveis i selve inntektsåret.
Samme skille går igjen når loven regulerer hvordan forskudd skal utskrives, i skattebetalingsloven § 4-2. Ifølge skattebetalingsloven § 4-2 utskrives forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere som skal betale forskudd i løpet av inntektsåret, mens upersonlige skattytere betaler forskuddsskatt i løpet av året etter inntektsåret. Samme paragraf slår fast at naturressursskatt for personlige skattytere utskrives etter reglene for upersonlige skattytere.
Loven åpner også for avvik fra hovedreglene om forfall, slik skattebetalingsloven § 10-20 viser. Skattekontoret kan ifølge § 10-20 fastsette egne forfallsterminer når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når en skattyter etter en skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler. Departementet kan dessuten gi forskrift om avvikende forfallstidspunkt i enkelte situasjoner. Har du sesongarbeid eller store engangsinntekter, kan det derfor lønne seg å ta kontakt med Skatteetaten og spørre om terminene kan tilpasses.
Når forskuddsskatten utskrives sent eller en termin uteblir
Forskuddsskatten blir ikke alltid utskrevet før inntektsåret begynner, slik regelen om sen utskriving i skattebetalingsloven § 10-20 forutsetter. Hvis meldingen kommer så sent at en eller flere terminer allerede er passert, fordeles beløpet med like stort beløp på de gjenstående terminene, med unntak for forskuddsskatt under 2 000 kroner, slik skattebetalingsloven § 10-20 fastsetter. Det følger av skattebetalingsloven § 10-20, som også sier at forfallet likevel kommer tidligst tre uker etter at meldingen ble sendt. For den som starter virksomhet midt i året eller får endret grunnlaget sent, kan hver gjenværende termin derfor bli vesentlig større enn de fire like store terminene man ellers hadde delt beløpet på.
Er alle terminene allerede passert når forskuddsskatten skrives ut, forfaller hele beløpet tre uker etter at meldingen ble sendt, opplyser skattebetalingsloven § 10-20. Små beløp har egne regler. Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet 15. juni, eller ved neste termin dersom utskrivingen skjer etter at en termin er passert, slik skattebetalingsloven § 10-20 regulerer det. Det betyr at en liten forskuddsskatt ikke deles opp, og at det er lurt å sjekke datoen i meldingen i stedet for å anta at beløpet følger de vanlige datoene.
Blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller de etterfølgende terminene samtidig. Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd fastsetter at når en termin ikke betales ved forfall, forfaller de etterfølgende terminene til betaling samtidig. Å springe over én termin fordi likviditeten er stram kan altså gjøre at resten av årets forskuddsskatt blir krevd inn med en gang. Har du problemer med å betale, er det bedre å endre forskuddsskatten på forhånd enn å la en termin forfalle.
Renten løper fra forfallstidspunktet, jf. skattebetalingsloven § 11-1. Etter skattebetalingsloven § 11-1 skal det beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfall, og renten løper fram til betaling skjer. Loven sier samtidig at reglene om fremskyndet forfall i § 10-20 fjerde ledd ikke har betydning for renteberegningen. Renten beregnes dermed ikke fra den fremskyndede forfallsdatoen, siden reglene om fremskyndet forfall ifølge skattebetalingsloven § 11-1 er uten betydning for renteberegningen.
Som hovedregel skal skattekrav betales ved forfall selv om grunnlaget er omstridt, jf. skattebetalingsloven § 10-1. Ifølge skattebetalingsloven § 10-1 skal skatte- og avgiftskrav betales ved forfall med de beløpene som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring, påklaget eller brakt inn for domstolene. Er du uenig i en forskuddsutskriving, hjelper det derfor ikke å vente med betalingen mens du venter på svar.
Praktiske råd: slik unngår du overraskelser
Skatten henger sammen med resten av økonomien. Har du utleiebolig, kan investere i bolig i Norge gi bakgrunn om skatt på leieinntekter.
- Sjekk om du er personlig eller upersonlig skattyter, og dermed hvilke terminer som gjelder.
- Legg inn forfallsdatoene 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i kalenderen hvis du er personlig skattyter.
- Sammenlign forventet årsinntekt med grunnlaget Skatteetaten har brukt, og be om endring når avviket er stort.
- Sett av penger til skatt hver måned, slik at terminene ikke belaster likviditeten.
- Bruk KID og betalingsinformasjon fra Skatteetaten, ikke gamle betalinger.
- Vurder tilleggsforskudd hvis du vet at skatten blir høyere enn utskrevet forskuddsskatt.
- Betal restskatt innen fristen, siden det ifølge skattebetalingsloven § 11-1 beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfall.
Ofte stilte spørsmål
Hvem må betale forskuddsskatt?
Ifølge Store norske leksikon skal alle personlig skattepliktige betale forskudd på skatt og trygdeavgift. Forskuddsskatt gjelder dem som ikke får dekket skatten gjennom forskuddstrekk, som næringsdrivende og andre med nærings- og kapitalinntekter, slik Store norske leksikon beskriver.
Når forfaller forskuddsskatt?
For personlige skattytere forfaller den i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember, ifølge skattebetalingsloven § 10-20. Aksjeselskaper betaler 15. februar og 15. april året etter inntektsåret.
Hvordan endrer man forskuddsskatten?
Du ber Skatteetaten om endring gjennom etatens digitale tjenester, og bør gjøre det så snart du ser at inntekten avviker fra grunnlaget. Jo senere på året, desto færre terminer er igjen å fordele beløpet på, jf. skattebetalingsloven § 10-20.
Hva er forskjellen på forskuddsskatt og forskuddstrekk?
Forskuddstrekk trekker arbeidsgiveren fra lønn etter skattekortet, ifølge Store norske leksikon. Forskuddsskatt betaler du selv i terminer, og den gjelder blant annet næringsinntekter.
Hva er tilleggsforskudd?
Det er en frivillig innbetaling utover utskrevet forskuddsskatt, som kan dekke en forventet restskatt. Sjekk hos Skatteetaten hvordan beløpet skal betales og merkes. Restskatt forfaller ellers etter reglene i skattebetalingsloven § 10-21.
Må du betale forskuddsskatt som utleier?
Leieinntekt trekkes ikke av en arbeidsgiver, så utleiere kan bli skrevet ut forskuddsskatt, slik Store norske leksikon beskriver for nærings- og kapitalinntekter. Sjekk at Skatteetatens grunnlag stemmer, ellers risikerer du restskatt, som Store norske leksikon forklarer.






