Restskatt: frister, betaling og når du ikke kan betale

Hva er restskatt?

Restskatt betyr at du har betalt for lite skatt i fjor og må betale resten nå (Skatteetaten). Fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, er fristen 20. august; er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den på to like fakturaer med frist 20. august og 24. september (Skatteetaten; skattebetalingsloven § 10-21). Betaler du senest 31. mai, slipper du renter (skattebetalingsloven § 11-5).

Restskatt betyr at du har betalt for lite skatt i løpet av året og må betale det tilbake året etter, og feil tall i skattekortet kan føre til restskatt, skriver Skatteetaten. I skatteoppgjøret står det hvor mye du får igjen eller hvor mye du må betale (Skatteetaten), og grunnen til restskatt er sannsynligvis at de endelige tallene i skattemeldingen ikke stemmer med det som var beregnet i skattekortet (Skatteetaten).

For inntektsåret 2025 viste foreløpige tall at omtrent 1,2 millioner lå an til å få restskatt på i gjennomsnitt 43 200 kroner per person, til sammen 50 milliarder kroner, opplyste Skatteetaten da alle skattemeldingene var sendt ut. Tallene var foreløpige og bygde på skattemeldingene, ikke på endelige skatteoppgjør.

Du trenger ikke betale restskatt på under 100 kroner inkludert rente, men gjør renten at beløpet blir over 100 kroner, må du betale når fakturaen kommer (Skatteetaten).

Når kommer skatteoppgjøret?

De fleste får skatteoppgjøret mellom april og juni, mens noen må vente til høsten, alle får det før 1. desember, og du får beskjed når det er klart (Skatteetaten). Skatteetaten sender ikke ut skatteoppgjør på helligdager, i påskeuken eller i juli og første halvdel av august.

Må du betale restskatt, får du skatteoppgjøret tidligst i juni, og gifte får skatteoppgjøret samtidig, slik at dere får det tidligst i juni hvis ektefellen har restskatt eller leverte for sent (Skatteetaten).

For inntektsåret 2025 opplyste Skatteetaten at 9 av 10 ville få skatteoppgjøret før sommeren, at restskatt ikke må betales før tidligst 20. august, og at de som får restskatt eller ikke leverer innen fristen 30. april, tidligst kan få skatteoppgjøret i juni (Skatteetaten). Du får e-post eller SMS når skatteoppgjøret er klart.

Når må restskatten betales?

Loven sier at restskatt for personlige skattytere forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, likevel tidligst 20. august, og er restskatten 1 000 kroner eller mer, forfaller den i to like store terminer der den andre forfaller fem uker etter den første (skattebetalingsloven § 10-21).

Faller fristen på en lørdag eller søndag, kan du betale senest mandagen etter, og betaler du ikke første faktura innen fristen, forfaller hele restskatten til betaling med en gang (Skatteetaten). Annen termin forfaller da samtidig med første, etter skattebetalingsloven § 10-21.

Har du fått et nytt skatteoppgjør med restskatt fordi du eller Skatteetaten har endret skatten, må all restskatten betales senest tre uker etter datoen på skatteoppgjøret, og den deles ikke opp (Skatteetaten). Du får faktura med betalingsinformasjon i god tid før fristen, og du må betale innen fristen selv om du endrer skattemeldingen eller klager på skatteoppgjøret.

Fristene er, ifølge Skatteetaten:

• under 1 000 kroner, skatteoppgjør i juni eller tidligere: én faktura med frist 20. august (Skatteetaten; skattebetalingsloven § 10-21)
• under 1 000 kroner, skatteoppgjør i august eller senere: én faktura med frist 3 uker etter skatteoppgjøret (Skatteetaten; skattebetalingsloven § 10-21)
• 1 000 kroner eller mer, skatteoppgjør i juni eller tidligere: to like fakturaer med frist 20. august og 24. september (Skatteetaten; skattebetalingsloven § 10-21)
• 1 000 kroner eller mer, skatteoppgjør i august eller senere: to like fakturaer med frist 3 og 8 uker etter skatteoppgjøret (Skatteetaten; skattebetalingsloven § 10-21)

Betal innen 31. mai og slipp rentetillegg

Restskatt tillegges rentetillegg, men det beregnes ikke rentetillegg av restskatt som betales innen 31. mai i skattefastsettingsåret, etter skattebetalingsloven § 11-5. Rentetillegget beregnes med en rentesats etter skattebetalingsloven § 11-6, redusert med 22 prosent, fra 1. juli i inntektsåret og fram til forfallsfristen for første termin (skattebetalingsloven § 11-5).

For restskatt for inntektsåret 2025 som betales etter 31. mai, er renten 3,12 prosent, beregnet fra 1. juli 2025 fram til betalingsfristen, og Skatteetatens eksempel viser at 10 000 kroner i restskatt med betalingsfrist 20. august gir 356 kroner i renter (Skatteetaten).

Ser du i skattemeldingen at du får restskatt, kan du betale med en gang i stedet for å vente på fakturaen, når som helst og gjerne litt og litt, også før du har fått skattemeldingen og skatteoppgjøret, og betaler du inn for mye, får du det tilbake med renter (Skatteetaten).

Slik betaler du restskatten

Har du ikke endret skattemeldingen, finner du beløpet i den grønne boksen øverst i skattemeldingen, og har du endret den, oppdateres beløpet automatisk; ser du ingen grønn boks, kan du beregne skatten selv (Skatteetaten). Det finnes også en avtale om e-faktura for skatt i nettbanken.

Du må alltid lage et KID-nummer før du betaler, og du må velge riktig inntektsår (Skatteetaten). Kontonummeret er 7694 05 24802, med Innkrevingsmyndigheten - Skatteinnkreving og organisasjonsnummer 924616733 som kontoeier, ifølge Skatteetaten.

Betaler du fra utlandet, trenger du IBAN NO4276940524802, BIC (SWIFT) DNBANOKKXXX, KID-nummeret som referanse og banken DNB Bank ASA i Oslo (Skatteetaten). Kontroller alltid kontonummer og IBAN på Skatteetatens KID-side før du betaler.

Forsinkelsesrenter hvis du betaler for sent

Betaler du ikke innen fristen, må du betale forsinkelsesrenter fram til restskatten er betalt: betaler du 10 dager etter fristen, betaler du renter for 10 dager, og betaler du 30 dager etter fristen, betaler du renter for 30 dager (Skatteetaten).

Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent fra 1. juli 2026, og den fastsettes hvert halvår med virkning fra 1. januar og 1. juli, ifølge Finanstilsynet, som også har en kalkulator for forsinkelsesrente. Satsen skal være Norges Banks styringsrente tillagt minst 8 prosentpoeng, og kalkulatoren regner rente per kalenderdag med 365 dager i vanlige år og 366 dager i skuddår (Finanstilsynet).

Forsinkelsesrentene løper fra forfallsdatoen til kravet er betalt, også mens en søknad om betalingsavtale behandles (Skatteetaten).

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Må Skatteetaten kreve inn pengene på andre måter, kan du få gebyr og betalingsanmerkning, og aktuelle tiltak er trekk i lønn, pensjon eller ytelser (utleggstrekk), utlegg, tvangssalg, konkursbegjæring og motregning (Skatteetaten). Har du ikke betalt restskatten på tre år, kan den pensjonsgivende inntekten din bli redusert, slik at du kan få mindre pensjon.

Har du ikke betalt innen fristen, har Skatteetaten plikt til å undersøke hvordan kravet kan dekkes, blant annet om de kan ta pant i eiendeler, trekke i inntekten eller begge deler, og en beslutning om utlegg kan føre til betalingsanmerkning, som gjør det vanskelig å få nye lån, kreditter og abonnementer (Skatteetaten). Du kan stoppe utlegget ved å betale hele kravet med renter og omkostninger før beslutningen.

Kan du ikke betale, bør du gi oppdaterte og dokumenterte opplysninger om inntekter og utgifter, slik at trekket ikke blir for høyt, og Skatteetaten kan ikke trekke i inntekten til samboer eller ektefelle (Skatteetaten). Utfallet kan være trekk i inntekt, utleggspant, for eksempel i fast eiendom, bil, bankkonto eller verdipapirer med mulig tvangssalg, eller at det ikke finnes noe å ta utlegg i, og du kan få betalingsanmerkning i alle tre tilfellene; du kan klage, og klagefristen står i brevene du får.

Penger du har til gode på skatten, kan også bli brukt til å dekke det du skylder (Skatteetaten).

Kan du ikke betale? Betalingsavtale eller utsettelse

Hovedregelen er at skatt skal betales ved forfall, men privatpersoner kan søke om betalingsavtale, som kan være en avtale om å dele opp eller utsette betalingen, og Skatteetaten anbefaler heller å dele opp enn å utsette (Skatteetaten).

For å utsette betalingen må du bare ha ett utestående krav, under 100 000 kroner, og du kan få utsettelse i maksimalt fire måneder fra forfallsdatoen; de øvrige vilkårene er de samme som for å dele opp (Skatteetaten).

Oppfyller du ikke vilkårene, kan Innkrevingsmyndigheten unntaksvis gi en betalingsavtale hvis den gir like god eller bedre dekning enn innkreving med andre virkemidler, for eksempel tvangsinnkreving, og ikke virker støtende eller svekker den alminnelige betalingsmoralen (Skatteetaten). Er betalingsevnen bare midlertidig svekket på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, kan Innkrevingsmyndigheten på samme vilkår som for ettergivelse innvilge en betalingsavtale, etter innkrevingsloven § 19.

Søknaden må inneholde en forklaring på hvorfor du ikke kan betale, et forslag til betalingstilbud eller nedbetalingsplan, en oversikt over husstandens inntekter og utgifter og dokumentasjon på utgiftene, og du søker innlogget, eller på papir med skjemaet RF-1530, som gir lengre svartid (Skatteetaten). Skatteetaten kan ikke stanse innkrevingen mens søknaden behandles.

Har du stor gjeld også til andre kreditorer, kan du søke om gjeldsordning hos politiet, Nav tilbyr økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og Skattehjelpen i Skatteetaten kan hjelpe skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon (Skatteetaten).

For å dele opp betalingen gjelder disse vilkårene, ifølge Skatteetaten:

• kravene må til sammen være under 100 000 kroner og betales innen 12 måneder (Skatteetaten)
• du må betale minst 500 kroner per måned (Skatteetaten)
• søknaden må omfatte alle forfalte skatte- og avgiftskrav og eventuelle forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav
• du kan ikke ha hatt betalingsavtale for de samme kravene eller fått varsel om utlegg for dem
• Skatteetaten kan ikke ha besluttet trekk i inntekten din
• du må ha fylt 18 år (Skatteetaten)

Sletting (ettergivelse) av restskatt

Har du krav du ikke klarer å betale, kan du søke om å få slettet hele eller deler av gjelden, men vilkårene er svært strenge, og en søknad stopper vanligvis ikke innkrevingen før den eventuelt blir innvilget (Skatteetaten). Det gjelder den som ikke vil klare å betale på sikt, eller som over flere år ikke har klart å betale.

Søknaden må inneholde et eventuelt forslag til betaling og bør omfatte alle kravene, og Skatteetaten vurderer om betalingstilbudet gir like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og om en sletting vil virke støtende eller svekke den alminnelige betalingsmoralen (Skatteetaten). Aktuell dokumentasjon er for eksempel husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, oversikt over annen gjeld, vedtak fra Nav og bekreftelse fra kvalifisert helsepersonell ved varige helseplager, og er kravet eldre enn 10 år, kan du søke uten forslag om betaling (Skatteetaten).

Loven setter rammen: Innkrevingsmyndigheten kan ettergi et krav helt eller delvis når den som skylder, er varig ute av stand til å betale, men bare hvis den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, og avgjørelsen må ikke virke støtende eller svekke betalingsmoralen (innkrevingsloven § 19).

Hvorfor fikk du restskatt, og hvordan unngår du det neste år?

Sjekk skattekortet når det kommer i desember, og endre det når som helst gjennom året hvis noe ikke stemmer (Skatteetaten). Endrer du det etter at arbeidsgiver eller utbetaler har rapportert første utbetaling i januar, får du prosentkort og må selv passe på at inntekten er riktig gjennom året.

Skattekortet oppdateres ikke automatisk når lønn, renter eller annet endrer seg, og du kan anslå neste års renter ved å gange det du betalte i renter siste måned med 12 (Skatteetaten). Arbeidsgiveren henter det oppdaterte skattekortet automatisk, men det kan ta opptil 5 arbeidsdager hvis Skatteetaten må se nærmere på opplysningene (Skatteetaten).

Stemmer tallene, men du vil trekkes mer, kan du be lønnskontoret, Nav eller pensjonsutbetaleren om å trekke mer skatt, og de må gjøre det hvis du ber om det (Skatteetaten). Mer om å rette feil står i artikkelen om å endre skattemeldingen.

Selvstendig næringsdrivende med overskudd betaler forskuddsskatt gjennom året, vanligvis fire fakturaer med frist 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember (Skatteetaten), mens restskatt er det som gjenstår når skatteoppgjøret viser at det er betalt for lite. Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, kommer den som én faktura for hele året, og betaler du ikke en faktura innen fristen, forfaller forskuddsskatten for resten av året (Skatteetaten).

Vanlige grunner til restskatt er, ifølge Skatteetaten:

• du betalte mindre renter på lån enn skattekortet regnet med, også etter nedbetaling eller refinansiering
• du hadde flere arbeidsgivere eller utbetalere, og flere enn den som betaler hovedinntekten, trakk tabelltrekk i stedet for prosenttrekk
• du hadde prosentkort og høyere inntekt enn det som stod i skattekortet
• du har lån sammen med andre, og lån og renter var fordelt annerledes i skattemeldingen enn i skattekortet
• livssituasjonen endret seg, for eksempel at du ikke lenger er enslig forsørger, at barnet sluttet i barnehage eller SFO, kortere reisevei, mer hjemmekontor, færre arbeidsdager eller støtte fra Nav, uten at du oppdaterte skattekortet
• andre opplysninger i skattemeldingen var feil