Fra Sputnik til månen: Romkappløpets historie

Månelandingen som endret verden

En mann i hvit romdrakt satte beina på et annet himmellegeme den 20. juli 1969 ifølge Store norske leksikon. «Det er et lite steg for mennesket,» sa Neil Armstrong, «et stort hopp for menneskeheten.» I det øyeblikket endret menneskets forhold til universet seg for alltid. Fra steinen på en måneforkant kunne han se jorden som en blå og hvit kule langt borte i det sorte himmelrommet. Det var ikke bare en personlig triumf for Armstrong. Det var slutten på et årelangt romkappløp som hadde begeistret verden, skremt befolkningen og kostet store ressurser.

Noen år tidligere hadde verden vært åndeløs av et helt annet øyeblikk. En liten metallsatellitt som het Sputnik hadde blitt sendt opp av Sovjetunionen. Med en masse på 83,6 kilo ifølge Store norske leksikon ble den plutselig det viktigste symbolet på moderne teknologi. Mens kommunistiske og kapitalistiske røster kranglet på jorden, løp to supermakter oppover i rommet for å bevise hvem som hadde den beste vitenskapen, den smarteste hjernen og den sterkeste nasjonalstaten. Og i løpet av de neste årene ville mennesket gå fra å frykte at Sovjet skulle dominere verden, til å sette mennesker på månen og returnere dem trygt til jorden.

Sputnik-sjokket høsten 1957

Da Sovjetunionen sendte Sputnik 1 opp i verdensrommet 4. oktober 1957 ifølge Store norske leksikon, visste få mennesker hva som var skjedd før nyheten hadde spredd seg verden rundt. En kunstig satellitt med en masse på 83,6 kilo som sendte radiosignaler fra verdensrommet, ble plutselig det viktigste symbolet på moderne teknologi. I USA ble det ifølge Store norske leksikon klart at Sovjetunionen hadde mulighet til å skyte satellitter ut i bane, og en konsekvens av det var at en antok at de da også kunne sende raketter med atomstridshoder mot USA. Dette førte til økt pengebruk og innsats for utvikling av raketter og satellitter.

NASA oppstår som svar på Sovjet

Sju måneder etter Sputnik, 29. juli 1958 ifølge Store norske leksikon, signerte president Dwight D. Eisenhower loven som opprettet National Aeronautics and Space Administration, NASA. Organisasjonen ble operativ 1. oktober 1958 ifølge Store norske leksikon.

NASAs første bemannede romfartsprogram het Mercury. Som ledd i programmet sendte NASA Alan Shepard ut i rommet 5. mai 1961 ifølge Store norske leksikon. 20. februar 1962 skjøt USA den første amerikaneren i bane rundt Jorden, John Glenn, som gjennomførte tre omløp ifølge Store norske leksikon. I løpet av noen år hadde USA fått sitt romprogram på plass, selv om det fremdeles haltet langt etter Sovjetunionen. Mens amerikanerne planla sine neste skritt, hadde Sovjetunionen allerede sendt mennesker til rommet.

Gagarin blir første menneske i rommet

Det skjedde som amerikanerne fryktet mest: Sovjetunionen sendte mennesket til rommet før USA. 12. april 1961 ifølge Store norske leksikon fløy Jurij Gagarin, en 27 år gammel sovjetisk pilot, rundt jorden i romfartøyet Vostok 1. Han var ute i verdensrommet i 108 minutter ifølge Store norske leksikon. For verden var Gagarin plutselig historiens første romfarer. Etter ferden reiste han verden rundt for å fortelle om bragden, og han besøkte Norge i 1964 ifølge Store norske leksikon. For USA var det et hardt slag. Sovjetunionen hadde vunnet det første og viktigste løpet.

Kennedy satser alt på månen

Den nye amerikanske presidenten John F. Kennedy var fersk i jobben da Gagarin fløy til rommet. 25. mai 1961 ifølge Store norske leksikon foreslo Kennedy for Kongressen at USAs mål skulle være å lande det første mennesket på Månen før tiåret var omme. Dette var et teknologisk svært utfordrende mål, men et område hvor USA så ut til å kunne ha et forsprang på Sovjetunionen.

Den første månelandingen i historien ble gjennomført 20. juli 1969 ifølge Store norske leksikon da Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte føttene på Månen.

Mercury: Amerikas første mennesker i rommet

Mens Kennedy og Sovjetunionen planla større ting, måtte USA først få mennesker til rommet. Mercury-programmet var NASAs første bemannede romfartsprogram. Den første amerikanske romferden kontrollert av en pilot ble gjennomført av Alan Shepard 5. mai 1961 ifølge Store norske leksikon, og varte 15 minutter. 20.

Mercury viste at mennesker kunne overleve i rommet, og at amerikanere kunne gjøre det også. Programmet var ikke månen, men det var første steg mot månen.

Romkappløpets første år — steg for steg

Når man ser på det tidlige romkappløpet, blir det tydelig hvor langt USA haltet etter Sovjetunionen de første årene. Men hvert steg var viktig for utviklingen som skulle komme.

Gemini: Forberedelse til månelanding

Mellom Mercury og Apollo kom Gemini-programmet. Gemini var et amerikansk tomanns romfartøy, og to ubemannede og ti bemannede Gemini-fartøyer ble skutt opp i perioden 8. april 1964–11. november 1966, ifølge Store norske leksikon. Målet var ikke å nå Månen, men å øve inn det som måtte til for å komme dit: å møtes og koble seg sammen med andre fartøyer i bane, å arbeide utenfor kapselen og å styre og lande presist.

I desember 1965 møttes de bemannede fartøyene Gemini 6 og Gemini 7 i bane, bare 30 centimeter fra hverandre, ifølge Store norske leksikon. I mars 1966 gjennomførte Gemini 8, med Neil Armstrong som fartøysjef, den første sammenkoblingen med et annet romfartøy, det ubemannede rakettrinnet Agena, ifølge Store norske leksikon. Erfaringene fra Gemini ble et viktig grunnlag for Apollo-ferdene til Månen.

Saturn 5: Raketten som tok mennesker til månen

For å sende mennesker til månen, trengte NASA en rakett som var kraftigere enn noe som hadde blitt bygget før i menneskets historie. Saturn 5 ble brukt til oppskyting av Apollo-fartøyene. Wernher von Braun spilte en viktig rolle i USAs romprogram ifølge Store norske leksikon, og ledet etter andre verdenskrig utviklingen av ballistiske missiler i USA.

Oppå Saturn 5 satt Apollo-kapselen. Kommandør Neil Armstrong, Lunar Module pilot Buzz Aldrin og Michael Collins ble skutt opp fra Kennedy Space Center 16. juli 1969 ifølge Store norske leksikon. Apollo 11s månelandingsfartøy Eagle landet på Månens overflate, mens Collins var ombord i modulen Columbia som skulle frakte astronautene tilbake til Jorden.

Apollo 11: Månelandingen som verden så på TV

20. juli 1969 ifølge Store norske leksikon landet Apollo 11 på månen. Det var ikke første gang NASA sendte mennesker til månen — Apollo 8 hadde fløyet rundt månen i desember 1968 ifølge Store norske leksikon. Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins var mannskapet. Armstrong og Aldrin landet i månelanderen Eagle i Stillhetens hav på Månen ifølge Store norske leksikon. Armstrong tok over styring da han så at de var i ferd med å lande i kupert terreng.

Armstrong og Aldrin oppholdt seg 21 timer og 36 minutter på Månen ifølge Store norske leksikon og kom tilbake til Jorden 24. juli 1969. Menneskeheten hadde bevist at den kunne nå en annen himmellegeme. For USA var det en stor seier i romkappløpet.

Apollo-programmets omfang

Fra Kennedys utfordring i 1961 til siste månelanding i 1972 ifølge Store norske leksikon, var Apollo-programmet en massiv mobilisering av ressurser, mennesker og vilje.

Arven fra romkappløpet: Teknologi og inspirasjon

Romkappløpet var over da Apollo 17 landet på månen for siste gang i 1972 ifølge Store norske leksikon. Etter 1972 har ingen mennesker landet på Månen, men ifølge Store norske leksikon planlegger flere store romaktører fremtidig bemannet utforskning.

Den viktigste arven fra romkappløpet var kanskje ikke bare teknologi, men også inspirasjon. Menneskeheten hadde vist at den kunne drømme stort og lykkes med det. Det var en inspirasjon som varte i generasjoner.

De viktigste milepælene i romkappløpet

I løpet av romkappløpet hendte det som virket utrolig nærmest hvert eneste år. Her er de kritiske milepælene som definerte romkappløpet og viste menneskets evne til å bygge, planlegge og oppnå større ting enn det som virket mulig.

• Sputnik: Første kunstige satellitt lansert av Sovjetunionen — det første skuddet i romkappløpet.
• Gagarin: Jurij Gagarin blir første menneske i verdensrommet — Sovjet har ledelsen igjen.
• Mercury: NASAs første bemannede romprogram, med Alan Shepard og John Glenn.
• Kennedys utfordring: Presidenten kunngjør at USA skal lande mennesker på månen før tiåret var omme.
• Gemini: USA lærte kritisk teknikk — sammenkobling av romfartøy i bane.
• Apollo 8: Mennesker fløy rundt månen for første gang.
• Apollo 11: Armstrong og Aldrin lander på månen — menneskeheten har nådd sitt største mål.
• Apollo 17: Siste bemannede månelanding — menneskeheten har ikke vært tilbake siden.

Hva du kan gjøre nå: Bli del av romfartens fremtid

Hvis denne historien inspirerte deg, er det mange måter du kan være del av romfartens fremtid. Du kan besøke romfartsmuseer — NASA Kennedy Space Center i Florida ifølge Store norske leksikon har det originale Apollo-utstyret, og du kan stå rett ved Saturn 5-raketten og se hvor stor den faktisk er. Du kan følge private romfartselskaper som SpaceX, som ifølge Store norske leksikon i dag bruker oppskytingsplattform 39A til bemannede oppskytninger til den internasjonale romstasjonen.

Og hvis du er ung eller brenner for vitenskap, bør du vurdere en karriere innen ingeniørfag, fysikk eller astronomi — verden trenger nye drømmere som kan ta menneskeheten videre ut i rommet. Romkappløpet kan være over som en politisk konkurranse, men menneskets kappløp for stjernene har bare begynt. Månen venter fremdeles.