Romkappløpet: fra Sputnik til månelanding — oversikt

Fra raketter til drømmer: romkappløpets store historie

Sovjetunionen skjøt opp Sputnik 1, historiens første kunstige satellitt, 4. oktober 1957, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon ønsket både USA og Sovjetunionen under den kalde krigen å vise teknologisk overtak, og det utviklet seg til en kamp om å bli førstemann til å lande et menneske på Månen. USA vant denne kampen 20. juli 1969 med Apollo 11, og romkappløpet regnes som avsluttet i 1975 etter sammenkoblingen av et amerikansk Apollo- og et sovjetisk Sojus-romfartøy.

Sputnik 1 veide 83,6 kilo og var operativ i 21 dager, ifølge Store norske leksikon. 12. april 1961 ble sovjetiske Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet, ifølge Store norske leksikon, og i mai 1961 foreslo president John F. Kennedy at USA skulle lande et menneske på Månen før tiåret var omme, ifølge Store norske leksikon. Apollo-programmet sendte til sammen tolv astronauter til Månens overflate på seks ferder mellom 1969 og 1972, ifølge Store norske leksikon. Etter 1972 har ingen mennesker vært tilbake, men både USA med Artemis-programmet og Kina med Chang’e planlegger fremtidig bemannet utforskning av Månen.

Sputnik-sjokket: da Sovjet sendte verden i sjokk

4. oktober 1957 ble Sputnik 1 skutt opp fra Bajkonur kosmodrom i Kasakhstan, ifølge Wikipedia. Satellitten veide 83,6 kilo, ifølge Store norske leksikon. Diameteren var 58 centimeter, ifølge Wikipedia. Den brukte omtrent 96 minutter på et omløp rundt Jorden og var operativ i 21 dager før den brant opp i atmosfæren 4. januar 1958, ifølge Store norske leksikon.

I USA førte oppskytningen til det som ble kjent som «Sputniksjokket». Ifølge Store norske leksikon ble det plutselig klart at Sovjetunionen hadde mulighet til å skyte satellitter ut i bane, og en konsekvens var at en antok at de da også kunne sende raketter med atomstridshoder mot USA. For å ta igjen gapet økte USA pengebruken kraftig, og den sivile romorganisasjonen NASA ble etablert 29. juli 1958, ifølge Store norske leksikon.

Oppskytningen skjedde i perioden for det Internasjonale Geofysiske året, som varte fra juli 1957 til desember 1958, ifølge Store norske leksikon. USA hadde sitt eget Vanguard-program med mål om å skyte opp satellitter, men det oppstod mange problemer underveis. Knappe fire måneder etter Sputnik 1, 31. januar 1958, klarte USA å hente inn litt av gapet med en egen satellitt, ifølge Store norske leksikon.

Gagarin: første mennesket i verdensrommet

12. april 1961 ble den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin, 27 år gammel, skutt opp i Vostok 1 fra Baikonur Cosmodrome. Ifølge Store norske leksikon gjennomførte han ett omløp rundt Jorden på 108 minutter og ble dermed historiens første menneske i verdensrommet. Syv kilometer over bakken ble han skutt ut og landet trygt i fallskjerm, mens kapselen landet med sin egen fallskjerm 1,5 kilometer unna, ifølge Store norske leksikon.

Gagarin var opprinnelig støperiarbeiderlærling og gikk på teknisk fagskole i Saratov, der han lærte seg å fly i en lokal flyklubb. Han fortsatte til militær flygerutdanning og avla eksamen ved en militær flygerskole i 1957, ifølge Store norske leksikon. Deretter tjenestegjorde han som jagerflyger før han i 1959 ble valgt ut til kosmonauttrening, ifølge Store norske leksikon. På grunn av den lille Vostok-kabinen måtte astronautene være under 170 cm høye; Gagarin var 157 cm, ifølge Store norske leksikon.

Etter ferden ble Gagarin utnevnt til «Helt av Sovjetunionen» og reiste verden rundt, og han besøkte Norge i 1964, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon jobbet han ved Star City med design for nye romfartøy og deltok i utvelgelsen og treningen av nye kosmonauter. Han ble valgt som reserve for Vladimir Komarov på Sojuz 1-ferden i 1967, som endte fatalt, ifølge Store norske leksikon. Gagarin omkom i en flyulykke med en toseters MiG-15 i 1968, ifølge Store norske leksikon.

JFK og måneløftet: en nasjons drøm blir annonsert

I mai 1961, etter at Jurij Gagarin hadde blitt det første mennesket i verdensrommet, foreslo president John F. Kennedy for den amerikanske kongressen at USAs mål skulle være å landsette et menneske på Månen før tiåret var omme. Ifølge Store norske leksikon ble planene for Apollo-programmet lansert 25. mai 1961. 12. september 1962 holdt Kennedy sin tale i Rice Stadium med det berømte sitatet «We choose to go to the Moon in this decade and do the other things, not because they are easy, but because they are hard», ifølge Store norske leksikon.

Kennedys mål var teknologisk svært utfordrende, men et område hvor USA så ut til å kunne ha et forsprang på Sovjetunionen, ifølge Store norske leksikon. Apollo er det største teknologisk-vitenskapelige prosjektet noen nasjon har gitt seg i kast med. Da utviklings- og produksjonsvirksomheten i 1966 var på sitt høyeste, var i overkant av 350 000 mennesker fra 20 000 industribedrifter og 200 universiteter involvert, ifølge Store norske leksikon.

Hver av de senere måneferdene kostet rundt 400 millioner dollar, og hele Apollo-programmet er kostnadsberegnet til omkring 25,5 milliarder dollar, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon var det i stor grad romkappløpet og USAs ønske om å vise teknologisk overtak under den kalde krigen som drev fram satsingen.

Apollo-programmet: menneskehetens største ingeniørkunst

Apollo-programmet ble annonsert i 1961 og varte til 1972. Den første månelandingen ble gjennomført 20. juli 1969 da Apollo 11s månelandingsfartøy Eagle landet i Stillhetens hav på Månens overflate, ifølge Store norske leksikon. Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte føttene på Månen, mens Michael Collins ventet i kommandomodulen Columbia i bane rundt Månen, ifølge Store norske leksikon.

Totalt landet tolv amerikanske astronauter på Månen med Apollo, og ingen andre mennesker har landet verken på Månen eller andre himmellegemer siden, ifølge Store norske leksikon. Apollo 8 brakte i 1968 for første gang mennesker nær Månen, og Apollo 10 foretok en generalprøve på månelandingen da de kom så nære som 15 kilometer unna overflaten, ifølge Store norske leksikon.

Margaret Hamilton var sentral i utviklingen av programvaren til Apollos veiledningsdatamaskin, som ble brukt til navigasjon og kontroll over romfartøyet. Ifølge Store norske leksikon hadde datamaskinen 74 kilobyte fast minne og 4 kilobyte slettbart minne. Hamilton var med på å utvikle programvaren som sørget for at ikke for mange prosesser kjørte samtidig, og at systemet ble startet på nytt med kun de essensielle arbeidsoppgavene dersom noe uforutsett skulle oppstå. Dette ble svært nyttig under Apollo 11s månelanding da en radar sto på for lenge og brukte opp minnet.

Tallene som formet romkappløpet

Romkappløpet krevde enorme ressurser og involverte hundretusener av mennesker. Sputnik 1 veide 83,6 kilo og hadde en diameter på 58 centimeter, ifølge Store norske leksikon og Wikipedia. Apollo-programmet er kostnadsberegnet til omkring 25,5 milliarder dollar, og da utviklings- og produksjonsvirksomheten var på sitt høyeste i 1966, var i overkant av 350 000 mennesker involvert, ifølge Store norske leksikon.

Neil Armstrong tar det første steget på Månen

Apollo 11 ble skutt opp 16. juli 1969, og månelandingen fant sted i Stillhetens hav 20. juli samme år, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon tok Neil Armstrong over styring av landingsmodulen Eagle like før landing da han så at de var i ferd med å lande i kupert terreng. De hadde bare noe over 30 sekunder med drivstoff til overs etter landing.

Neil Armstrong ble 21. juli 1969 klokken 03:56 norsk tid det første menneske som satte fotavtrykk på Månens overflate, ifølge Store norske leksikon. Idet han satte sin fot på månen, sa Armstrong «Dette er et lite steg for et menneske, et stort steg for menneskeheten» – det vil si «That's one small step for a man, one giant leap for mankind». Ifølge Store norske leksikon var han dermed det første mennesket som satte fot på Månen eller noe annet himmellegeme noensinne.

Armstrong og Buzz Aldrin oppholdt seg 21 timer og 36 minutter på Månen og kom tilbake til Jorden 24. juli 1969, ifølge Store norske leksikon.

Ordene som endret verden for alltid

Da Neil Armstrong tok det første steget ned på Månens overflate 21. juli 1969, sa han ifølge Store norske leksikon: «That's one small step for man, one giant leap for mankind». På norsk gjengis det ofte som «Dette er et lite steg for et menneske, et stort steg for menneskeheten», ifølge Store norske leksikon.

Arven fra romkappløpet: hvordan det endret menneskeheten

Romkappløpet viste hva som var mulig å oppnå gjennom massiv teknologisk innsats. Ifølge Store norske leksikon ble Apollo-programmet avsluttet både fordi det var kostbart og ikke lenger hadde politisk og folkelig støtte etter at romkappløpet var vunnet. USA og NASAs arbeid dreide mot bemannet utforskning i lav jordbane og utvikling av romfergen.

Totalt tolv astronauter har landet på Månen, og ingen andre mennesker har vært tilbake siden 1972. Ifølge Store norske leksikon planlegger både USA med Artemis-programmet og Kina med Chang’e fremtidig bemannet utforskning av Månen.

Margaret Hamilton, som var sentral i utviklingen av programvaren til Apollo-programmet, regnes som en av pionerene innen programvareutvikling og kaosteori, ifølge Store norske leksikon.

Apollo-månelandinger: mer enn bare det første steget

Den siste landingen var Apollo 17 i 1972, ifølge Store norske leksikon.

Nye aktører: romfarten i dag

Etter at Apollo-programmet endte i 1972, har ingen mennesker landet på Månen. Ifølge Store norske leksikon planlegger både USA med NASAs Artemis-program og Kina med sitt måneutforskningsprogram Chang’e fremtidig bemannet utforskning av Månen.

Artemis ble godkjent av president Donald Trump i 2017, ifølge Store norske leksikon. Målet er blant annet å sende en mann og en kvinne til Månens overflate, og å forberede videre bemannede ferder til Mars. Den første testferden, Artemis I, ble skutt opp 16. november 2022, ifølge Store norske leksikon.

Den andre bemannede testferden, Artemis II, ble sendt opp 2. april 2026, ifølge Store norske leksikon. Planen er at Artemis III skal bringe astronauter til bane rundt Månen, hvor et landingsfartøy venter for å ta dem ned til overflaten tidligst i 2025, ifølge Store norske leksikon. Astronautene skal lande på Månens sydpol, der mennesker aldri har vært før. NASA har også planer om romstasjonen Gateway i bane rundt Månen, og 14 kommersielle leverandører er valgt ut til å levere ubemannede månelandingsfartøy, ifølge Store norske leksikon.

Milepælene i romkappløpet: årstal og mennesker

Romkappløpet markerer noen av de viktigste milepælene i moderne historie. Her er noen av de dramatiske øyeblikkene fra perioden 1957 til 1975:

• 4. oktober 1957: Sovjetunionen skjøt opp Sputnik 1, historiens første kunstige satellitt, ifølge Store norske leksikon.
• 3. november 1957: Sovjetunionen skjøt opp Sputnik 2 med hunden Laika om bord, det første levende vesenet i bane rundt Jorda, ifølge Store norske leksikon.
• 29. juli 1958: Den sivile romorganisasjonen NASA ble dannet, ifølge Store norske leksikon.
• 12. april 1961: Sovjetiske Jurij Gagarin ble det første mennesket i verdensrommet i romfartøyet Vostok 1, ifølge Store norske leksikon.
• 5. mai 1961: USA gjennomførte den første romferden kontrollert av en pilot, da Alan Shepard fløy med Mercury-kapselen Freedom 7, ifølge Store norske leksikon.
• 20. februar 1962: Astronauten John Glenn ble den første amerikaneren i bane rundt Jorden i romfartøyet Friendship 7, ifølge Store norske leksikon.
• 25. mai 1961: President John F. Kennedy foreslo for Kongressen at USA skulle lande et menneske på Månen før tiåret var omme, ifølge Store norske leksikon.
• 16. juni 1963: Sovjetunionen skjøt opp den første kvinnen til bane rundt Jorda, Valentina Teresjkova, i Vostok 6, ifølge Store norske leksikon.
• 20. juli 1969: USA landet de første menneskene på Månen med Apollo 11, da Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk ned på overflaten, ifølge Store norske leksikon.
• 1972: Apollo 17 ble den siste bemannede månelandingen, ifølge Store norske leksikon.
• 15. juli 1975: Det første Apollo-Sojus-samarbeidsprosjektet ble igangsatt, og sammenkoblingen i bane rundt Jorden markerte slutten på romkappløpet, ifølge Store norske leksikon.

Framtidens romfart: planer for Månen og Mars

NASA har gjennom Artemis-programmet planer om å sende mennesker tilbake til Månen for å forske på forholdene der, og for å teste teknologi som forbereder framtidige bemannede ferder til Mars. Ifølge Store norske leksikon er det spesielt viktig å finne ut om man kan spalte oksygen fra vannisen på Månen, og om det er mulig å lage bygninger fra måneregolitt.

Orion er et amerikansk bemannet romfartøy for ferder til Månen og videre. Ifølge Store norske leksikon ble Artemis I, den første testferden mot Månen, skutt opp 16. november 2022. Artemis II ble sendt opp 2. april 2026, ifølge Store norske leksikon.

Fra Artemis IV av skal fartøyene kobles til romstasjonen Gateway, som skal gå i bane rundt Månen.

Hva fremtiden bringer for romfarten og menneskeheten

NASA og internasjonale partnere samarbeider om å sende mennesker tilbake til Månen gjennom Artemis-programmet, med sikte på videre bemannede ferder til Mars. Romstasjonen Gateway skal etter planen gå i bane rundt Månen og fungere som et knutepunkt for framtidige ekspedisjoner.

Hvordan kan du engasjere deg i romfarten og verdensrommet?

Du kan følge med på direktesendinger fra romoppdrag og lanseringer via NASAs nettsted og andre kanaler. Mange museer og planetarier har også utstillinger om romfartshistorien, inkludert teknologi fra Apollo-programmet.

For deg som vurderer en karriere innen romfart, finnes det muligheter innen ingeniørfag, naturvitenskap og datavitenskap. Både nasjonale romorganisasjoner og private bedrifter rekrutterer folk med relevant kompetanse.