Fra Sputnik til månen: Romkappløpets eventyr

Menneskets drøm om rommet

Den 4. oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 1, den første satellitten i bane rundt Jorda, ifølge Store norske leksikon.

Fra Sputnik 1 i 1957 til Apollo 11 i 1969 utspilte seg en intens rivalisering mellom USA og Sovjetunionen om utforskning av verdensrommet, ifølge Store norske leksikon.

Denne artikkelen gir en innføring i romkappløpets sentrale hendelser, fra de første satellittene til månelandingen.

En verden delt i to – og ett kapløp om verdensrommet

Etter andre verdenskrig utviklet det seg en rivalisering mellom USA og Sovjetunionen, der begge supermakter ønsket å vise teknologisk overtak, ifølge Store norske leksikon.

Etter hvert ble det en kamp om å bli førstemann til å lande et menneske på Månen, ifølge Store norske leksikon.

Rommet ble dermed et sentralt område i den kalde krigen.

Sputnik – den første satellitten

Den 4. oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 1, historiens første kunstige satellitt, ifølge Store norske leksikon.

Satellitten hadde to radiosendere som sendte signaler som radioamatører over hele verden kunne høre, ifølge Store norske leksikon.

I USA førte oppskytingen til økt pengebruk og innsats for utvikling av raketter og satellitter, og NASA ble etablert i kjølvannet av Sputnik 1, ifølge Store norske leksikon.

Fra Laika til Gagarin – de første i det uendelige

3. november 1957 skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 2 med hunden Laika ombord, ifølge Store norske leksikon. Hun ble det første levende vesenet i bane rundt Jorden. Ifølge Store norske leksikon døde hunden av stress og høye temperaturer etter 5–7 timer.

12. april 1961 ble Jurij Gagarin skutt opp i Vostok 1. Ferden varte 108 minutter, og han ble det første mennesket i verdensrommet, ifølge Store norske leksikon.

5. mai 1961 gjennomførte USA sin første romferd med Alan Shepherd, som varte 15 minutter, ifølge Store norske leksikon. 20. februar 1962 ble John Glenn den første amerikaneren i bane rundt Jorden, ifølge Store norske leksikon. Kampen om å sende mennesker til Månen startet i april 1961, ifølge Store norske leksikon.

Verdensrommets første mennesker

Romkappløpet inneholdt flere banebrytende ferder med mennesker i verdensrommet, både fra sovjetisk og amerikansk side.

Apollo-programmet: amerikansk målbevissthet og milliardbudsjett

I mai 1961 foreslo president John F. Kennedy for den amerikanske kongressen at USAs mål skulle være å lande det første mennesket på Månen før tiåret var omme, ifølge Store norske leksikon.

Apollo-programmet ble kostnadsberegnet til omkring 25,5 milliarder dollar, og hver av de senere måneferdene kostet rundt 400 millioner dollar, ifølge Store norske leksikon.

Etter andre verdenskrig overga den tysk-amerikanske rakettforskeren Wernher von Braun seg til amerikanske styrker, og han spilte senere en viktig rolle i USAs romprogram, ifølge Store norske leksikon.

Kennedys ambisjon om å nå Månen før tiåret var omme krevde omfattende innsats fra NASA og romprogrammet.

Apollo 8: Første mennesker i bane rundt Månen

I desember 1968 sendte USA Apollo 8 til bane rundt Månen, ifølge Store norske leksikon.

Mannskapet Frank Borman, James Lovell og William Alison Anders kretset rundt Månen ti ganger før de returnerte til Jorden, ifølge Store norske leksikon.

Dette var første gang et bemannet romfartøy brakte mennesker nær Månen, ifølge Store norske leksikon.

«One small step for man»: mennesket på månen

20. juli 1969 landet Apollo 11s månelandingsfartøy Eagle på Månens overflate, ifølge Store norske leksikon. Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene på Månen.

Neil Armstrong sa de berømte ordene «That's one small step for man, one giant leap for mankind» da han satte fot på overflaten, ifølge Store norske leksikon.

USA vant kampen om å lande først på månen. Apollo-programmet sendte til sammen tolv astronauter til Månens overflate på seks ferder mellom 1969 og 1972, ifølge Store norske leksikon.

Viktige milepæler i romkappløpet

Romkappløpet inneholdt flere sentrale hendelser fra 1957 til 1969:

• Sputnik 1 (4. oktober 1957): Den første kunstige satellitten i bane rundt Jorda, ifølge Store norske leksikon.
• Laika (3. november 1957): Det første levende vesenet i bane rundt Jorden, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon døde hunden av stress og høye temperaturer etter 5–7 timer.
• Jurij Gagarin (12. april 1961): Det første mennesket i verdensrommet, i romfartøyet Vostok 1 i 108 minutter, ifølge Store norske leksikon.
• Alan Shepherd (5. mai 1961): USA gjennomførte den første romferden kontrollert av en pilot, som varte 15 minutter, ifølge Store norske leksikon.
• John Glenn (20. februar 1962): Den første amerikaneren i bane rundt Jorden, ifølge Store norske leksikon.
• Alexej Leonov (18. mars 1965): Sovjetunionen gjennomførte den første romspaserturen, da kosmonauten oppholdt seg utenfor Voskhod 2 i 12 minutter, ifølge Store norske leksikon.
• Apollo 8 (desember 1968): Første gang et bemannet romfartøy brakte mennesker nær Månen, ifølge Store norske leksikon.
• Apollo 11 (20. juli 1969): Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på Månens overflate, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon var Armstrong det første mennesket som satte fot på Månen.

Arven fra romkappløpet

Etter oppskytingen av Sputnik 1 økte USA pengebruken og innsatsen for utvikling av raketter og satellitter kraftig, og NASA ble etablert i kjølvannet, ifølge Store norske leksikon.

Apollo-programmet var det største teknologisk-vitenskapelige prosjektet en nasjon har gitt seg i kast med. I 1966 var i overkant av 350 000 mennesker fra 20 000 industribedrifter og 200 universiteter involvert, ifølge Store norske leksikon.

I dag planlegger blant annet USA med NASAs Artemis-program og Kina med sitt måneutforskningsprogram Chang’e fremtidig bemannet utforskning av Månen, ifølge Store norske leksikon.

Tallene bak det dramatiske romkappløpet

Romkappløpet innebar store ressurser og teknologisk satsing. Sputnik 1 hadde en masse på 83,6 kilo og var operativ i 21 dager, ifølge Store norske leksikon. Apollo-programmet kostet omkring 25,5 milliarder dollar, og hver av de senere måneferdene kostet rundt 400 millioner dollar, ifølge Store norske leksikon. Hele programmet sendte tolv astronauter til Månens overflate på seks ferder mellom 1969 og 1972, ifølge Store norske leksikon.

Wernher von Braun var en tysk-amerikansk rakettforsker som spilte en viktig rolle i USAs romprogram etter andre verdenskrig, ifølge Store norske leksikon.

Slik lærer du barna om romkappløpets dramatikk

Filmer og dokumentarer om romkappløpet kan engasjere barn i vitenskap. Planetarier og observatorier gir mulighet til å lære om månen og verdensrommet. Barn kan bygge modeller av raketter og satellitter for å forstå teknologien bedre.

Det viktigste er å vekke nysgjerrighet. Når barn forstår at mennesker har reist ut i rommet og satt sin fot på en annen verden, blir vitenskapen konkret og spennende.

NASA og andre romorganisasjoner har arkivmateriale fra oppskytninger tilgjengelig online. Podkaster og dokumentarer kan også gi innblikk i både den amerikanske og sovjetiske siden av historien.

Videre utforsking: fra månen til Mars

Romsentre og vitensenter kan være gode steder å lære mer om romfart. Hjemme kan barn lage modeller av romskip og månen med papir og andre materialer.

Et familieprosjekt om romkappløpet, for eksempel en presentasjon eller en film, kan gjøre temaet mer virkelig for barna.

Romkappløpet viste at store teknologiske mål kan nås med vedvarende innsats. I dag planlegges nye ferder til Månen, og Mars er et langsiktig mål for bemannet romfart, ifølge Store norske leksikon.