Gjeldsordning for privatpersoner: søknad, vilkår og satser

Hva er gjeldsordning og hvem kan søke

En gjeldsordning er en avtale mellom deg og kreditorene dine. Du kan søke om den gjennom namsfogden når du har problemer med å betale gjelden og ikke får til frivillige avtaler om nedbetaling, opplyser Politiet. Ordningen varer som regel i fem år, og all gjeld som er en del av gjeldsordningen, blir slettet etter disse årene, opplyser Domstolene. Til gjengjeld må du leve sparsommelig: når utgiftene til bolig og livsopphold er betalt, går resten av pengene til å betale gjeld. Reglene står i gjeldsordningsloven av 17. juli 1992, og bakgrunnen for loven var gjeldskrisen mange privatpersoner var i mot slutten av 1980-årene, ifølge Store norske leksikon.

Avtalen kan være frivillig eller tvungen. Blir du og kreditorene enige, har du en frivillig gjeldsordning, og blir dere ikke enige, kan du be tingretten om tvungen gjeldsordning, forklarer Domstolene. En søknad starter alltid hos namsfogden der du bor, og namsfogden hjelper deg i forhandlingene med kreditorene. Er namsfogden i tvil om gjeldsforhandling skal åpnes, går saken til tingretten, som avgjør spørsmålet.

Bare privatpersoner kan søke, men du kan søke selv om du bor utenfor Norge, opplyser Domstolene. Bor du i utlandet, må du i større grad opplyse saken selv og skaffe dokumentasjonen, fordi namsfogden ikke kan hente opplysninger fra registre eller personer i utlandet, forklarer Politiet. Du kan da bare ha lite gjeld til utenlandske kreditorer, du kan som regel ikke eie bolig eller ha stor formue i utlandet, og søknaden skal sendes til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Nye regler fra 2025

Flere endringer i gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 2025, opplyser regjeringen.no. Blant de viktigste er at du ikke lenger må forsøke å få til en utenrettslig gjeldsordning selv eller med hjelp fra et Nav-kontor før du søker om gjeldsforhandling. Nå kan du søke direkte, og formålet er å gjøre det enklere og raskere for personer med gjeldsproblemer å få hjelp, ifølge departementet.

Samtidig ble den toårige etterperioden fjernet, opplyser regjeringen.no. Før kunne kreditorene kreve en fullført ordning satt til side hvis skyldneren i løpet av de to årene etterpå fikk et større beløp, for eksempel arv eller en lotterigevinst. Regelen ble lite brukt, men skapte mye usikkerhet, og fjerningen gjelder alle ordninger, både nye og gamle: 1. januar 2025 stoppet alle etterperioder å løpe, opplyser regjeringen.no.

Det er også innført kortere gjeldsordningsperioder for skyldnere med særlig belastende sosiale forhold, opplyser regjeringen.no. Departementet nevner alvorlig sykdom, omsorg for barn med spesielle behov og andre betydelige sosiale utfordringer som eksempler, og dokumentasjonen kan for eksempel være legeerklæringer eller sosiale rapporter. Ved tvungen gjeldsordning kan tingretten stadfeste en annen periode enn fem år når det foreligger tungtveiende grunner, og når det gjelder en kortere periode, skal det etter gjeldsordningsloven § 5-2 blant annet legges vekt på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om skyldneren har måttet selge boligen.

Den fjerde endringen gjelder krav fra finansforetak og inkassoforetak: de faller bort hvis de ikke meldes innen seks uker fra kunngjøringen av gjeldsforhandlingene, og kan da heller ikke kreves på andre måter når gjeldsordningen er vedtatt eller stadfestet, opplyser regjeringen.no. Unntak gjelder krav sikret med pant i bolig du skal beholde, innenfor boligens omsetningsverdi pluss ti prosent, og krav med pant i andre gjenstander. Krav fra private og fra offentlige etater som krever inn selv, faller ikke bort selv om de meldes for sent: meldes de i løpet av perioden, tas de med i ordningen, ifølge departementet.

Vilkår for å få innvilget gjeldsordning

Etter gjeldsordningsloven § 1-3 må du være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Det er du når det må antas at du ikke kan betale gjelden fullt ut innen et rimelig tidsrom, sett i forhold til hva slags forpliktelser det er og omstendighetene ellers, eller ikke kan gjøre det uten urimelig oppofrelse. Namsfogden beregner hvor lang tid du vil bruke på å betale ned gjelden, og midlertidige betalingsproblemer er ikke nok, forklarer Politiet.

Gjeldsordningen må heller ikke virke støtende for andre, opplyser Politiet. Gjeldens alder har betydning: har du mye ny gjeld, kan det føre til at du ikke får gjeldsordning, og da bør du vente til gjelden har blitt eldre. Straffegjeld og store skatte- og avgiftskrav tas også med i vurderingen. Har du hatt gjeldsordning før, er hovedregelen at det må ha gått fem år siden den ble fullført, og har det gått lang tid, for eksempel 10–15 år, har den tidligere ordningen liten betydning, opplyser regjeringen.no.

Det er ikke et vilkår at du har penger til å betale gjeld i gjeldsordningsperioden, og mottar du trygd eller sosialhjelp, kan du få gjeldsordning hvis vilkårene ellers er oppfylt, opplyser Domstolene. Selvstendig næringsdrivende kan i utgangspunktet ikke få gjeldsordning, men det går hvis virksomheten er opphørt uten uavklarte forhold og gjelden fra virksomheten bare er en ubetydelig del av gjelden. Ifølge Politiet må næringsgjelden utgjøre en liten del, cirka 10 prosent, av den totale gjelden.

Man kan ikke få åpnet gjeldsforhandlinger hvis man er under konkursbehandling, og saken om gjeldsordning blir avsluttet hvis det blir åpnet for konkurs, men har man allerede fått en gjeldsordning, mister man ikke denne avtalen selv om det senere blir åpnet konkurs, opplyser Politiet.

Slik søker du og hva du må legge ved

Du søker på «Søknadsskjema om gjeldsforhandling», og søknaden behandles av nærmeste namsfogdkontor, opplyser Politiet. Du kan sende den i posten eller levere den hos namsfogden. Loven åpner for digital innsending, men først når en teknisk løsning er på plass, og skjemaet må signeres før det sendes, opplyser regjeringen.no.

Sammen med søknaden skal du sende en liste over kreditorene, dokumentasjon på dine egne og ektefellens eller samboerens inntekter, kopi av skattemeldinger og skatteoppgjør for dere begge fra de tre siste årene og dokumentasjon på boutgifter, opplyser Politiet. I tillegg skal du dokumentere andre faste utgifter, for eksempel barnehage, SFO eller AKS, barnebidrag og medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet, og har du vært under konkursbehandling, skal du legge ved kopi av sluttinnberetningen.

Når namsfogden har fått søknaden, blir du normalt kontaktet for en samtale, og trenger namsfogden mer dokumentasjon, får du en frist, opplyser Politiet. Åpnes gjeldsforhandling, sendes beslutningen til kreditorene, og forhandlingene varer i inntil fire måneder. Namsfogden hjelper deg med et forslag til frivillig gjeldsordning, og kreditorene må svare innen tre uker. Godtar ikke alle forslaget, hjelper namsfogden deg å forhandle videre, og lykkes ikke det, kan du be tingretten om tvungen gjeldsordning. Både du og kreditorene kan anke rettens avgjørelse.

Får du avslag fordi vilkårene ikke er oppfylt eller fordi dokumentasjon mangler, kan du klage til tingretten innen én måned etter at du fikk brevet om avslaget, opplyser Politiet. Klagen må være underskrevet og sendes i posten til namsfogden eller leveres på kontoret, for klager på e-post blir ikke behandlet. Du må betale rettsgebyr for at retten skal behandle klagen.

Hva skjer under gjeldsforhandlingen

Når gjeldsforhandling åpnes, får du betalingsutsettelse i fire måneder regnet fra åpningen, etter gjeldsordningsloven § 3-4. I denne perioden kan kreditorene ikke kreve eller ta imot betaling eller annen dekning, ikke motregne med mindre kravene springer ut av samme rettsforhold, ikke gjøre gjeldende forfallsklausuler på grunn av betalingsutsettelsen og ikke ta utlegg i eller tvangsselge eiendelene dine. De kan heller ikke nekte å levere varer eller tjenester du og husstanden trenger til livsopphold, mot kontant betaling eller sikkerhet, med henvisning til tidligere mislighold, og de kan ikke rette kravet mot en kausjonist.

Renter løper i perioden, men forfaller ikke til betaling, opplyser gjeldsordningsloven § 3-4. Unntaket er renter på lån med pant i bolig du skal beholde, innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent; de må betales i perioden.

Utleggstrekk blir erstattet av sikringstrekk, og bidragsforpliktelser etter ekteskapslovgivningen eller barneloven omfattes ikke av utsettelsen, men det offentliges krav gjør det, fastsetter gjeldsordningsloven § 3-4. I forhandlingsperioden er det viktig at du ikke tar opp mer gjeld, og at du betaler faste utgifter som husleie, strøm og telefon, påpeker Politiet.

Er inntekten din høyere enn det du kan sette av til boutgifter og levekostnader, trekker namsfogden i inntekten i forhandlingsperioden; dette kalles sikringstrekk, forklarer Politiet. Namsfogden lager også et budsjett du skal følge mens du har gjeldsordning, med rimelige bokostnader og livsopphold for deg og husstanden, opplyser Politiet.

Livsoppholdssatser og budsjett

Livsoppholdet i budsjettet fastsettes etter satsene i forskrift om livsoppholdssatser, opplyser Politiet. Etter forskrift om livsoppholdssatser § 3 er satsen per måned 11 388 kroner for enslig skyldner, 9 644 kroner for gift eller samboende skyldner og 19 288 kroner for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer. Satsene ble sist endret 24. juni 2026, med virkning fra 1. juli 2026, ifølge forskrift om livsoppholdssatser § 3.

For hvert barn du har underholdsplikt for, kommer et tillegg per måned på 3 645 kroner for barn under 6 år, 4 835 kroner for barn mellom 6 og 10 år, 6 102 kroner for barn mellom 11 og 14 år og 7 020 kroner for barn fra 15 år, etter forskrift om livsoppholdssatser § 4. Fra og med person nummer fire i husstanden trekkes 20 prosent fra tillegget, og fradraget gjøres i tillegget for de yngste barna, opplyser forskrift om livsoppholdssatser § 4.

Satsene skal dekke vanlige forbruksutgifter, også kollektivtransport, mens boligutgifter kommer i tillegg, opplyser forskrift om livsoppholdssatser § 3. Som boligutgifter regnes husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter til boligen, men ikke strøm, oppvarming og innboforsikring.

Barnetillegget dekker ikke barnets andel av boligutgiftene eller utgifter til barnepass som barnehage og SFO, opplyser forskrift om livsoppholdssatser § 4. Satsene er et utgangspunkt og kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs, men fravikelsen skal begrunnes, ifølge forskrift om livsoppholdssatser § 2. Blir inntekten høyere enn utgiftene i budsjettet, betaler du overskuddet til kreditorene, opplyser Politiet.

Bolig, salgsplikt og pantegjeld

Etter gjeldsordningsloven § 4-4 har du plikt til å selge boligen hvis salg gir kreditorene best dekning og boligen er større enn det du og husstanden rimelig trenger. Vurderingen bygger på boligens omsetningsverdi og på hva det koster å skaffe en annen bolig som tilfredsstiller rimelige krav til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold. Du kan altså ikke regne med å beholde en stor eller verdifull bolig hvis et rimeligere alternativ dekker behovet og salg gir kreditorene mer.

Får du beholde en eid bolig, skal lån med pant i boligen innenfor omsetningsverdien pluss 10 prosent få avtalt rente under gjeldsordningen, men du betaler ikke avdrag, og hovedstolen består, fastsetter gjeldsordningsloven § 4-8. Den delen av pantegjelden som ligger over denne grensen, får dekning på linje med usikret gjeld og faller bort når du har oppfylt gjeldsordningen. Krav med lovbestemt pant i boligen etter panteloven § 6-1 skal likevel dekkes fullt ut.

Pantegjelden innenfor grensen blir altså ikke slettet: etter gjeldsordningsloven § 5-2 skal du ved utløpet av en tvungen ordning være fri for den andre gjelden som omfattes, men ikke for slik pantegjeld i bolig og andre pantesikrede krav innenfor pantets verdi. Lån med pant i andre eiendeler enn boligen, innenfor pantets verdi, skal betjenes med avtalte renter og avdrag i perioden, opplyser gjeldsordningsloven § 4-8.

Hvilke krav omfattes og hvor lenge varer ordningen

Hovedregelen er at gjeldsordningen omfatter alle forpliktelsene dine, og at pengene fordeles forholdsmessig etter størrelsen på gjelden, etter gjeldsordningsloven § 4-8. Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter at gjeldsforhandlingene ble åpnet, omfattes ikke. Har du betalt for lite forskuddsskatt i perioden, slik at kreditorene har fått mer enn de skulle, dekkes skattegjelden ved at utbetalingen til kreditorene settes ned.

Noen krav skal ha full dekning, fastsetter gjeldsordningsloven § 4-8: bidrag etter ekteskapslovgivningen eller barneloven (unntatt gjeld til det offentlige), straffebøter fastsatt ved dom og erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling. Bidragsgjeld som oppsto mer enn fem år før søknaden, kan settes ned hvis det ikke virker særlig urimelig for den som har krav på bidraget, og for erstatningskrav er det blant annet unntak når kravet ble fastsatt mer enn tre år før søknaden. Gjeld fra lån eller kreditt som åpenbart burde vært avslått etter finansavtaleloven § 5-4, kan derimot få dårligere dekning enn andre krav, opplyser gjeldsordningsloven § 4-8.

I en frivillig ordning er gjeldsordningsperioden normalt fem år, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingene, etter gjeldsordningsloven § 4-2. Ved tvungen gjeldsordning er perioden fem år, men tingretten kan fastsette en annen lengde når tungtveiende grunner taler for det, opplyser gjeldsordningsloven § 5-2. Mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller, og perioden kan aldri bli lengre enn ti år.

Det er ikke vanlig å få gjeldsordning mer enn én gang, opplyser Domstolene. Rundt 10 000 personer har gjeldsordning, og fordi en ordning vanligvis varer i fem år, byttes om lag 2 000 personer ut i registeret i løpet av et år, anslår SSB.

Plikter og konsekvenser under ordningen

En offentlig gjeldsordning registreres i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene, og dette virker på samme måte som en vanlig betalingsanmerkning, opplyser Politiet. Registreringen kan føre til avslag på søknader om boliglån, kreditt, forsikring eller abonnement, opplyser NAV. Det er gratis å registrere åpning og ordning i registeret, opplyser Brønnøysundregistrene.

Skyldneren må følge budsjettet nøye, betale overskudd til kreditorene, og melde fra om endringer i økonomien, opplyser Politiet. I avtalen står det hvilke opplysninger som skal sendes kreditorene hvert år, ofte kopi av skatteoppgjøret, opplyser Politiet. Arv eller gevinster skal betales til kreditorene, opplyser Politiet. Kreditorene kan be om endring hvis økonomien blir vesentlig bedre, opplyser Domstolene.

Kausjonister og samskyldnere har fortsatt ansvar for det som er igjen av kravet når du er ferdig med gjeldsordningen, men de kan ikke kreve at du betaler dem tilbake etterpå, opplyser Politiet. De skal varsles når gjeldsforhandlingene starter og få forslaget til gjeldsordning. Følger du ikke ordningen, kan kreditorene be tingretten om å oppheve den, for eksempel hvis du ikke betaler som avtalt eller ikke informerer om endringer i økonomien, og blir den opphevet, kan kreditorene kreve inn alt du skylder, forklarer Domstolene. Får du utgifter du ikke har regnet med, bør du kontakte namsfogden, som kan hjelpe deg med et forslag til endring, opplyser Politiet.

Gratis hjelp og økonomisk rådgivning

Nav har fortsatt plikt til å hjelpe personer med økonomiske problemer etter sosialtjenesteloven § 17, selv om Nav ikke lenger må hjelpe deg med en utenrettslig gjeldsordning før du søker, opplyser regjeringen.no. Mener en økonomisk rådgiver at du oppfyller vilkårene i gjeldsordningsloven, kan Nav hjelpe deg med å søke om gjeldsforhandling, og personer med gjeldsordning kan få sosialfaglig hjelp, for eksempel praktisk hjelp til å følge betalingsplanen, slik at andre problemer ikke fører til mislighold.

Navs økonomi- og gjeldsveiledning er gratis, og på telefon 55 55 33 39 kan du få veiledning om økonomien din, stille spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning og bestille time hos en rådgiver på Nav-kontoret, opplyser Nav.

Praktiske råd før du søker

Det lønner seg å forberede søknaden grundig. Samle alle regninger, purringer og inkassokrav, og sorter dem slik at du finner den nyeste; da ser du nøyaktig hvor stort kravet har blitt med renter og gebyrer, anbefaler NAV. Ta med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld, for eksempel fakturaer, kvitteringer og kontoutskrifter, anbefaler NAV.

For mange vil refinansiering være et alternativ å vurdere før man søker, mens personer som allerede har fått inkassovarsel bør sjekke om kravet er lovlig i guiden om inkasso. Dersom tvangssalg av bolig truer, kan du lese mer om prosessen i artikkelen om tvangssalg av bolig. Husk at gjeldsordning er et omfattende tiltak som binder deg i flere år, og at nøye etterlevelse av budsjettet er avgjørende for å bli gjeldfri.

• Sorter regninger, purringer og inkassokrav som hører sammen, slik at du finner den nyeste og ser hvor stort kravet er blitt, ifølge Nav
• Sjekk skattemeldingen og inkassoregisteret for å få oversikt over hvilke krav du har, ifølge Politiet
• Samle skattemeldinger og skatteoppgjør for deg og ektefelle eller samboer fra de tre siste årene, ifølge Politiet
• Dokumenter inntekter, boutgifter og andre faste utgifter som barnehage, SFO og barnebidrag, ifølge Politiet
• Ring Navs gjeldsveiledning på 55 55 33 39 hvis du trenger hjelp; tjenesten er gratis, ifølge Nav
• Ikke ta opp ny gjeld, og betal husleie, strøm og telefon i forhandlingsperioden, ifølge Politiet