Refinansiering av gjeld: når det lønner seg og hva bankene krever

Hva refinansiering er

Refinansiering er et samlebegrep for endringer på lån du allerede har, forklarer Finans Norge. Det kan være å flytte et lån til en annen bank for å få bedre betingelser, å øke boliglånet for å bruke ledig låneverdi i boligen, eller å samle flere mindre lån i ett nytt lån. Målet er at det nye lånet skal ha bedre betingelser enn gjelden det erstatter, for eksempel lavere effektiv rente.

For en husholdning med flere forbrukslån og kredittkort kan det gi bedre oversikt å forholde seg til én kreditor. Refinansiering kan være aktuelt hvis du har flere smålån, og hvis det er mulig, kan du be om refinansiering med sikkerhet i bolig, slik at smålånene blir en del av boliglånet, skriver Nav.

Refinansiering løser likevel ikke alt. Et nytt lån med lavere rente hjelper lite hvis kredittkortet fylles opp igjen, og et lån med lengre nedbetalingstid kan gi lavere månedsbeløp samtidig som du betaler renter i flere år. Før du søker, bør du derfor vite nøyaktig hva du skylder, hva det koster i dag, og hva du ønsker å oppnå.

Sammenlign effektiv rente og totalkostnad

Den effektive renten er tallet som viser hvor dyrt et lån faktisk er, fordi alle gebyrer og kostnader er tatt med, påpeker Forbrukerrådet. Banken plikter å oppgi effektiv rente, og skal du sammenligne tilbud fra flere banker, er det den effektive renten du må sammenligne, ikke den nominelle.

Du har også krav på å få vite hva lånet samlet kommer til å koste, og hvor stor del av hver innbetaling som er avdrag, renter og gebyrer, skriver Forbrukerrådet. Forbrukerrådet advarer om at kjøp finansiert med forbrukslån ofte blir mye dyrere enn man tror, og at den som kjøper en tv med forbrukslån, kan risikere å betale tilbake over dobbelt så mye som lånebeløpet.

Sjekk først hva dagligbanken kan tilby, og hent deretter tilbud fra andre banker, anbefaler Forbrukerrådet. Med lavere effektiv rente kan en større del av terminbeløpet gå til avdrag, og det kan gjøre at lånet blir nedbetalt raskere, forklarer Finans Norge. Sammenlign derfor både den effektive renten og den samlede kostnaden over hele løpetiden, ikke bare hva du betaler hver måned.

Kredittvurdering og bankens avslagsplikt

Før banken inngår en kredittavtale, skal den gjøre en grundig vurdering av kredittevnen din, etter finansavtaleloven § 5-2. Vurderingen skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og banken skal om nødvendig hente opplysninger fra et gjeldsinformasjonsforetak. Stilles det sikkerhet, skal banken også sørge for en verdivurdering av den.

Banken kan bare inngå avtalen hvis det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene, etter finansavtaleloven § 5-4. Ved vurderingen kan banken legge vekt på tilbudte vilkår om blant annet refinansiering, men kredittevnen kan ikke begrunnes bare med at verdien av sikkerheten overstiger lånebeløpet, med unntak for boliglån til renovering eller oppføring av bolig.

Plikten til å avvise søknaden har gjeldt siden 1. januar 2023, og tidligere hadde bankene bare en frarådningsplikt, opplyser Finanstilsynet. Har banken brutt avslagsplikten, kan du ha krav på lemping av låneavtalen, for eksempel at lånebeløpet settes ned. Du klager først til banken, og hvis klagen ikke fører frem, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda, der behandlingen er gratis.

Kravene i utlånsforskriften

Utlånsforskriften setter rammer for hvem bankene kan låne ut til. Etter utlånsforskriften § 5 skal banken ikke gi lån hvis du ikke vil ha nok til normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på den samlede gjelden, og banken skal uansett regne med en rente på minst 7 prosent. For rammekreditter, som kredittkort, skal full utnyttelse av de samlede rammene legges til grunn, selv om du ikke har brukt dem. Har du mye kredittkortramme du ikke bruker, kan det altså gjøre det vanskeligere å få lån, så det kan lønne seg å si opp kort og rammer du ikke trenger, før du søker.

Samlet gjeld skal heller ikke overstige fem ganger årsinntekten, etter utlånsforskriften § 6. Med årsinntekt menes personinntekt etter skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag, og skattefri inntekt kan regnes med hvis den er dokumenterbar og stabil over tid. Gjeldsgraden omfatter all gjeld, også boliglån, så den som har et stort boliglån, har mindre rom for ny gjeld.

For forbrukslån skal banken kreve månedlig nedbetaling som minst gjør at lånet er nedbetalt i løpet av 5 år når det betales som serie- eller annuitetslån, etter utlånsforskriften § 13. Kravet er ikke til hinder for at banken gir avdragsutsettelse hvis noe skjer i løpetiden som midlertidig forverrer betalingsevnen din.

Unntaket for refinansiering

Forskriften har et særskilt unntak som gjør det mulig å refinansiere selv om du ikke oppfyller kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetaling. Etter utlånsforskriften § 14 kan et forbrukslån erstattes med et nytt lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i §§ 5, 6 og 13, så lenge to vilkår er oppfylt.

Det nye lånet kan ikke være større enn det eksisterende lånet eller lånene på refinansieringstidspunktet, og det kan ikke øke summen av renter, gebyrer og andre kostnader du skal betale, sammenlignet med kostnadene ved å betale ned den gjelden du har. Unntaket er altså ment for refinansiering som gjør gjelden billigere, ikke for å låne mer.

Unntaket gir ikke rett til lån. Banken skal fortsatt gjøre en kredittvurdering og avslå hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale, men etter finansavtaleloven § 5-4 kan den legge vekt på at kredittevnen blir tilstrekkelig nettopp på grunn av de nye vilkårene. Det er derfor viktig å vise banken hva du betaler i dag, og hvor mye refinansieringen vil spare deg for.

Refinansiering med sikkerhet i bolig

Lån med pant i bolig har som regel lavere rente enn usikret gjeld, og Forbrukerrådet anbefaler å undersøke om du kan låne med sikkerhet i boligen til en langt lavere rente. Samtidig blir boligen da sikkerhet for gjelden, og det er en viktig forskjell fra et forbrukslån uten sikkerhet.

Lån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 90 prosent av en forsvarlig vurdert verdi av boligen, og lån uten avdragsplikt (rammekreditter) ikke 60 prosent, etter utlånsforskriften § 7. Alle lån med pant i boligen regnes med, også fellesgjeld i borettslag. Er lånet høyere enn 60 prosent av boligens verdi, skal banken kreve årlig nedbetaling på minst det laveste av 2,5 prosent av lånet og avdraget på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid, etter utlånsforskriften § 9.

For eksisterende boliglån har forskriften et eget refinansieringsunntak i utlånsforskriften § 10: Det nye lånet kan ikke være større enn det gamle, må ha pant i samme bolig eller ikke høyere belåningsgrad, kan ikke ha lengre løpetid og må ha samme eller strengere avdragskrav. Noen banker tilbyr også en restrukturering der dyr usikret gjeld flyttes til et lån med sikkerhet i boligen, men det krever blant annet at du eier bolig og at den samlede gjelden ikke øker, og renten er ofte høyere fordi risikoen for banken er større, opplyser Finans Norge.

Et alternativ er et rammelån med sikkerhet i boligen, der du kan låne inntil 60 prosent av boligens verdi og betaler renter av det du bruker, forklarer Finans Norge. Et rammelån kan brukes til å refinansiere dyr forbruksgjeld, men renten er ofte litt høyere enn på et vanlig boliglån, gebyrene kan være høyere, og den frie rammen kan friste til å bruke mer enn planlagt. Det er derfor lurt å ikke trekke mer av rammen enn nødvendig.

Gjeldsregistrene

Banken ser den usikrede gjelden din i gjeldsregistrene. Gjeldsregisteret inneholder bare opplysninger om usikret forbrukskreditt, som kredittkort og forbrukslån, og saldoen som vises, omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Er to eller flere solidarisk ansvarlige for samme gjeld, vises hele gjelden for hver av dem.

Du kan sjekke hvor mye forbruksgjeld du har hos Gjeldsregisteret, Norsk gjeldsinformasjon eller Experian, men bare kredittkort og forbrukslån vises der, skriver Nav. Lån med sikkerhet, som boliglån, og regninger som er sendt til inkasso, må du altså finne andre steder. Det er lurt å ta en utskrift før du søker, slik at du vet hva banken vil se.

Er opplysningene feil, kan du kreve retting eller sletting når du kan dokumentere det, og henvendelsen skal rettes til finansforetaket som har registrert lånet, opplyser Gjeldsregisteret. Opplysningene kan heller ikke brukes til markedsføring eller gis videre av virksomheter som har mottatt dem.

Slik innfrir du det gamle lånet

Som forbruker kan du når som helst si opp en kredittavtale, og en avtalt oppsigelsesfrist kan ikke være lengre enn én måned, etter finansavtaleloven § 5-13. Frem til lånet er tilbakebetalt, skal avdrag, renter og andre kostnader betales som avtalt, og du har rett til å få tilbake en forholdsmessig del av forhåndsbetalte gebyrer og kostnader som betales løpende.

Har lånet fast rente, kan banken etter finansavtaleloven § 2-10 kreve dekket tap ved førtidig tilbakebetaling hvis det følger av avtalen, men ikke mer enn rentebeløpet som ellers skulle vært betalt. Regelen gjelder blant annet ikke hvis det skyldige beløpet er 50 000 kroner eller mindre, eller hvis du ikke er opplyst om bankens rett til tapsdekning. Sjekk derfor i låneavtalen om renten er fast eller flytende.

Be den gamle banken om innfrielsesbeløpet på en bestemt dato, og sørg for at det nye lånet faktisk brukes til å betale ut den gamle gjelden. Husk også å si opp kredittkort som er nedbetalt, så du ikke bygger opp ny gjeld ved siden av.

Hvis du ikke får refinansiert

Har du problemer med å betjene lånene, anbefaler Finanstilsynet å kontakte banken og andre kreditorer så tidlig som mulig for å finne en løsning. Du kan spørre banken om avdragsfrihet i en periode, midlertidig betalingsutsettelse, en betalingsplan eller lengre nedbetalingstid, ifølge Nav.

Nav tilbyr gratis økonomi- og gjeldsveiledning, og på telefon 55 55 33 39 kan du få veiledning og bestille time hos en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret, opplyser Nav. Rådgiveren kan blant annet hjelpe deg med å redusere utgiftene, gjøre avtaler med kreditorene og søke om gjeldsordning. Ta med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld, for eksempel en utskrift fra gjeldsregisteret.

Er du varig ute av stand til å betale gjelden, kan du søke om gjeldsordning, etter gjeldsordningsloven § 1-3. En gjeldsordning varer som regel i fem år, og gjelden som er med i ordningen, blir slettet etter disse årene, forklarer domstolene. Søknaden sendes til namsfogden der du bor, og blir du ikke enig med kreditorene om en frivillig ordning, kan du be tingretten om tvungen gjeldsordning. I perioden må du leve sparsommelig og bruke det som er igjen etter bolig og livsopphold, på å betale gjeld.

Etter gjeldsordningsloven § 1-3 anses du som varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene når det må antas at du ikke kan innfri dem fullt ut innen en rimelig tid. Bare privatpersoner kan søke, selvstendig næringsdrivende kan i utgangspunktet ikke få gjeldsordning, og det er ikke vanlig å få gjeldsordning mer enn én gang, opplyser domstolene. Mottar du trygd eller sosialhjelp, kan du likevel få gjeldsordning hvis vilkårene ellers er oppfylt.

Sjekkliste før du refinansierer

Refinansiering lønner seg når det nye lånet er billigere totalt sett og du samtidig slutter å ta opp ny forbruksgjeld. Bruk listen under før du søker, og les tilbudet nøye før du signerer.

• Skaff oversikt over all gjeld, også boliglån, billån og inkassokrav
• Ta utskrift fra gjeldsregistrene og sjekk at opplysningene stemmer
• Hent tilbud fra dagligbanken og minst én annen bank, og sammenlign effektiv rente og totalkostnad
• Sjekk om gamle lån har fast rente og kan koste noe å innfri før tiden
• Si opp kredittkort og rammer du ikke trenger
• Ta kontakt med Navs økonomi- og gjeldsveiledning tidlig hvis banken sier nei