Komplett guide til gresk mat: klassiske retter, olivenolje, feta, souvlaki, moussaka, mezze og tips for å lage gresk mat hjemme i Norge.

Innhold i artikkelen (8)
  1. Hva gjør gresk mat så spesiell?
  2. De viktigste ingrediensene i gresk matlaging
  3. Klassiske greske retter du må kjenne til
  4. Horiatiki – den klassiske greske salaten
  5. Hjemmelaget tzatziki
  6. Gresk mat i tall og tradisjoner
  7. Tips for gresk matlaging hjemme i Norge
  8. Matkulturen i Hellas

Hva gjør gresk mat så spesiell?

Gresk mat er en av verdens eldste levende kulinariske tradisjoner, med røtter som strekker seg tilbake til antikkens Hellas. Hippokrates – medisinens far – mente allerede for 2500 år siden at mat er medisin, og det greske kjøkkenet lever opp til denne arven. Det greske kjøkkenet er hjørnestenen i det vi kaller middelhavsdietten, regnet som verdens sunneste kosthold av Verdens helseorganisasjon.

Det som kjennetegner gresk mat er bruken av naturgitte råvarer i sesong: olivenoljeens fruktige fylde, fetaostens salte kremhet, sitronens syre, frisk oregano og mynte, søte tomater og lam fra fjellbeiter. Maten er ærlig og direkte – ingen unødvendige sauseteknikker eller kompliserte fremgangsmåter. Resultatet er smak som er ren, tydelig og minneverdig.

Olivenolje er livsnerven i gresk matlaging og gir dybde, aroma og sunnhet til alle retter fra…
Olivenolje er livsnerven i gresk matlaging og gir dybde, aroma og sunnhet til alle retter fra dette kjøkkenet.

De viktigste ingrediensene i gresk matlaging

Disse ingrediensene går igjen i nesten all gresk matlaging og bør finnes i pantry-et ditt:

  • Ekstra virgin olivenolje – brukes til alt fra steking til dressing
  • Feta PDO – beskyttet opprinnelsesbetegnelse, kun ekte gresk feta
  • Sitroner – frisk syre til nesten alle retter og marinader
  • Oregano, timian og mynte – de viktigste urtene
  • Hvitløk – en bærende smak i mesteparten av det greske kjøkkenet
  • Tomater – store, saftige, modne varianter er best
  • Aubergine, zucchini og paprika – de viktigste grønnsakene
  • Lam og kylling – de foretrukne kjøtttypene
  • Gresk yoghurt – tykk, kremet og allsidig
  • Oliven – Kalamata-oliven er de mest kjente
  • Honning – gresk thymushonning er verdensberømt
Annonse

Klassiske greske retter du må kjenne til

Det greske kjøkkenets spekter er bredere enn mange er klar over. Fra enkle hverdagsretter som fasolada (bønnesuppe) og gigantes plaki (bakte bønner i tomatsaus) til festmaten moussaka, spanakopita og spit-roasted lamb.

Souvlaki – marinerte kjøttspyd grillet på åpen flamme – er Hellas' svar på fastfood og finnes på alle gatehjørner i Athen. Tzatziki er kanskje Hellas' mest eksporterte bidrag til verdenskjøkkenet: en kremet dip av gresk yoghurt, agurk, hvitløk, dill og olivenolje.

  • Tzatziki – yoghurt, agurk, hvitløk og dill – uunnværlig til alt
  • Souvlaki – marinerte svinekjøtt- eller kyllingspyd på grillen
  • Moussaka – ovnsbakt form med aubergine, kjøttfarse og bechamelsaus
  • Spanakopita – spinat og feta i sprø filodeig
  • Horiatiki – klassisk gresk bondessalat med feta og oliven
  • Fasolada – hvit bønnesuppe med tomat og selleri
  • Baklava – lagdelt honning- og nøttegebakk i filodeig
  • Loukoumades – friterte honningboller med sesam og kanel

Horiatiki – den klassiske greske salaten

Den ekte greske bondessalaten har verken salat i seg eller dressing utover olivenolje og oregano – men den smaker fantastisk:

  • Del 4 store, modne tomater i grove biter og legg i en bolle
  • Tilsett 1 agurk i biter, 1 rød paprika i ringer, 1 rødløk i tynne skiver
  • Legg til en neve Kalamata-oliven med stein
  • Legg en hel fetablock (100–150 g) oppå salaten – ikke smuldr den
  • Hell over 3 ss god olivenolje og strø over 1 ts tørket oregano
  • Smak til med salt og en liten skvis sitron – server umiddelbart

Hjemmelaget tzatziki

Tzatziki er det greske kjøkkenets mest allsidige bidrag – perfekt til brød, kjøtt, grønnsaker eller som dip:

  • Riv 1/2 agurk grovt, strø over salt og la ligge i dørslag i 15 minutter
  • Klem ut all væske fra agurken med hendene eller i et klede
  • Bland 400 g gresk yoghurt (10 % fett) med agurken
  • Tilsett 2 finhakkede hvitløksfedd, 2 ss olivenolje, 1 ss hvitvinseddik
  • Rør inn 1 ss frisk eller tørket dill, smak til med salt
  • Sett i kjøleskap minst 30 minutter – smaker bedre dagen etter
Annonse

Gresk mat i tall og tradisjoner

Gresk mat og middelhavsdietten er godt dokumentert helsemessig og kommersielt viktig globalt.

Tips for gresk matlaging hjemme i Norge

Olivenolje er absolutt det viktigste enkeltvalget i gresk matlaging. Velg alltid kaldpresset ekstra virgin-olje, gjerne fra Hellas, Kreta eller Peloponnesos. Prisen er høyere enn vanlig olje, men forskjellen i smak er enorm.

Gresk yoghurt (10 % fett) er et helt annet produkt enn norsk yoghurt – tykkere, syrligere og mer kremet. Kjøp den i innvandrerbutikker eller velassorterte dagligvarebutikker. IKEA selger også gresk yoghurt til rimelig pris.

  • Bruk alltid ekstra virgin olivenolje – vanlig olje gir ikke gresk karakter
  • Varm brødet på grillen – det gjør en stor forskjell til souvlaki
  • Gresk mat er sjelden komplisert – la råvarene tale for seg selv
  • Sitron er like viktig som salt – bruk det med frimodighet
  • Server alltid med godt brød til – i Hellas kaster man aldri saus

Matkulturen i Hellas

I Hellas er mat mye mer enn næring – det er en sosial aktivitet som binder familie og venner sammen. Middagen er sjelden under to timer og begynner aldri før klokken 21. Måltidet starter med mezze – småretter som deles – og ender med kaffe, ouzo og søtsaker.

Kafeneion – den tradisjonelle greske kaffebaren – er et sosialt midtpunkt i ethvert gresk nabolag. Her diskuteres politikk, fotball og familiesaker over sterke greske kaffe og et glass vann. Maten og kaffekulturen er uatskillelige i det greske livet.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mat, drikke & oppskrifter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →