Status for gresshopper og deres slektninger i Norge, med kilder for artstall og utbredelse — og hvorfor ekte sirisser knapt finnes her.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Sommernattens musikanter
Det er noe eget med sommernattens insektlyder. Gresshoppenes knirkende spill fra enger og veikanter er insektenes måte å finne make og markere revir på.
Det mange i Norge kaller «sirissesang», er som regel gresshopper. Ekte sirisser (familien Gryllidae) har knapt fotfeste her: ifølge Store norske leksikon finnes det bare én etablert sirissart i Norge, hus-sirissen (Acheta domestica), som for det meste lever innendørs. Denne artikkelen ser derfor i hovedsak på gresshopper — og på løvgresshoppene, en nær slekt som ofte forveksles med sirisser.
Tall og trender
Ifølge Store norske leksikon er det påvist 28 gresshopparter i Norge. De aller fleste holder til i Sør- og Østlandet, med færre arter lenger nord og til fjells. Av ekte sirisser er det, som nevnt, bare én etablert art her i landet, hus-sirissen, ifølge SNL. Vandregresshopper dukket opp i Norge enkelte ganger på 1800-tallet, men arten etablerer seg ikke i det norske klimaet.
Hvor lever de — og hvorfor forsvinner de?
Gresshopper foretrekker tørr, åpen mark, mens løvgresshopper som grønn løvgresshoppe holder til i høy, tett vegetasjon i sørlige, kystnære strøk. Endringer i kulturlandskapet påvirker levestedene: gammeldags slått er sjelden i dag, og husdyr beiter i mindre grad enn før, slik at enger og veikanter gror igjen, ifølge Wikipedias artikkel om gresshopper. Det gjør at arter som er avhengige av åpne, lysåpne enger blir sjeldnere. Konkrete, oppdaterte tall for hvor mye de norske bestandene har gått tilbake finnes ikke i tilgjengelige norske kilder.
Norges viktigste arter
SNLs oversikt over norske gresshopper nevner fem arter i slekten Chorthippus, blant dem gråbrun markgresshoppe (Chorthippus brunneus) og slåttegresshoppe (Chorthippus biguttulus), ifølge SNL.
Norges mest markante løvgresshoppe er grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima) — ofte, og feilaktig, kalt «siriss» i dagligtale. Den er ikke en ekte siriss, men hører til familien løvgresshopper (Tettigoniidae). I Norge finnes arten bare i sørlige lavlandsstrøk nær kysten, i Østlandet, Agder, Rogaland og Hordaland, som utgjør nordgrensen for utbredelsen, ifølge Wikipedia. Hannenes kraftige, syrisende sang er det mange forbinder med varme sommerkvelder lenger sør i Europa.
Hva kan du gjøre?
For hobbyister som ønsker å hjelpe gresshopper og løvgresshopper: la deler av hagen stå uslått og tørr — det er godt habitat for gresshopper. Løvgresshopper trives i høy, tett vegetasjon. Unngå sprøytemidler i og rundt slike områder.
Observasjoner av gresshopper og andre insekter kan meldes inn til Artsobservasjoner.no, et rapporteringssystem driftet av Artsdatabanken der både fagfolk og hobbyister registrerer funn. Norsk entomologisk forening, stiftet i 1904, samler også folk med interesse for insekter, inkludert rettvinger.
En framtid for insektmusikken
Gresshopper og løvgresshopper er ikke like karismatiske som fugler eller elefanter. Men de har en økologisk rolle: de spiser og blir spist av andre dyr, og lyden deres er en del av norske sommerkvelder.
Bestandene av flere arter er trolig under press fra endringer i kulturlandskapet, selv om det mangler oppdaterte norske tall på utviklingen. Å la enger og veikanter stå uslått enkelte steder kan bidra til å opprettholde levestedene.
Emner
