Gresshopper vs. siriss

Sommerns lyder fra gress og kvist

En varm sommerkveld ved siden av en eng eller i skogen, og du hører det—en kontinuerlig summing og spirring av lyd. Hvem lager denne musikken? Hovedaktørene er gresshopper og sirisser, som produserer det meste av naturens nattlige lydlandskap.

Selv om både gresshopper og sirisser lager lyd ved å få vingene sine til å vibrere, gjør de det på helt forskjellige måter. Og selv om de kan virke like for det blotte øye, er de faktisk ganske ulike skapninger. For hobbyister som ønsker å identifisere og forstå disse insektene, er det verdt å lære forskjellen.

Det fascinerende er at både gresshopper og sirisser bruker lyden til å kommunisere—primært for å finne partner. En insektlyd du hører, er egentlig en kjærlighetssang.

Gresshopperen: Springeren med lange ben

Gresshopper er store skapninger med lange, kraftige bakben som gjør dem i stand til å springe enormt langt—opptil 20 ganger sin egen lengde. De har ofte tekkede øyne som ser hele verden rundt dem, og de finnes på nærmest alle kontinenter.

En gresshopper lager lyd ved å gnisse sine bakben mot vingene. Denne prosessen kalles stridulation. Lyden er relativt lav i frekvens—den varierer fra et grunt, klikk-lyd til en høyere chirping, avhengig av arten.

Gresshopper er dagaktive insekter—du ser dem i lysene, hopper i gresset. De er så vanlige at mange mennesker ikke engang legger merke til dem før man virkelig ser etter. Det finnes over 10 000 arter av gresshopper verden over.

Siri(ssen): Nattens virtuos

Sirisser er mindre enn gresshopper, med lange, tynne følehornere som kan være like lange som kroppen deres. De har også større, rundetøre øyner som ser bakover så vel som fremover. De er primært nattaktive, noe som gjør dem til karakteristiske lyder på sommernetter.

En hannsiris lager lyd ved å gnisse vingene sammen gjennom stridulation. En siriss har små tannrader på vingene, og når hannene gnisser dem sammen, produserer de en høyere, mer kompleks lyd. Det er viktig å merke seg at det er hannene som produserer disse lydene — ikke hunnene. Hunnene mangler de spesialiserte vingstrukturene som trengs for å lage lyd.

Sirisslyder er distinktive: en gjentatt 'sirrrrr'-lyd, eller en chirping som høres ut som en elektronisk lyd. Mange kulturer har en dypere forbindelse til sirisslyder fordi de assosieres med natt og hvile.

Tall og trender

Både gresshopper og sirisser er viktige indikatorer på økosystemhelse. En lav insektlyddensitet på en sommerkväll kan indikere miljøproblemer. Vitenskapsmenn bruker lydopptak for å studere insektpopulasjoner og miljøtilstanden.

Fra insektentusiast

Naturkjennere som studerer insekter deler sitt perspektiv.

Slik identifiserer du dem

For å identifisere en gresshopper: se etter lange bakben, kort antenne, og en dagaktiv liven. De hopper rundt på bakken og i gress. Deres lyd er grunt eller lavfrekvent chirping.

For å identifisere en siriss: se etter lange, tynne antenne, mindre kropp, og nattaktivitet. De sitter gjerne høyere opp i vegetasjonen. Deres lyd er høyere, nærmest elektronisk.

En annen måte å huske på: gresshopper = lange ben (hopper), sirisser = lange antenne (føler seg rundt om natten). Hvis du vil fotografere eller dokumentere dem, er det lettest tidlig på formiddagen eller ved dusk når de blir mer aktive og mindre sky.

Lyt til naturens orchester

Gresshopper og sirisser er ikke bare insekter—de er musikanter som fyller sommerkvelder og netter med lyd. Å lære å identifisere og forstå dem legger til en ny dimensjon av appresiation for naturen rundt oss.

Så neste gang du hører sommerkvelds-lydene, stopp opp og lytt. Kan du høre gresshoppernes grunt blandet med sirisssenes høyfrekvens-chirping? Det er naturen som synger, og hvis du kjenner språket, kan du forstå hva den sier.