Nedbør i Norge kan være regn, snø, sludd og hagl. Lær om hvordan ulike former dannes, og hvordan nedbør påvirker vannkraft og landskapet.
Kort fortalt
- Nedbørsrekorder
- Årsrekorden i nedbør i Norge er 5546 millimeter fra 1990 i Verkland i Gulen i Sogn, ifølge Store norske leksikon.
- Vannkraft
- Ved inngangen til 2026 står vannkraften for nærmere 90 prosent av den norske kraftproduksjonen, ifølge NVE.
- Hagl
- De største ishagl kan få tverrmål over 10 centimeter og fallhastighet over 50 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (5)
Fra regn til hagl — nedbørens reise
Nedbør er et samleord for blant annet regn, snø, sludd og hagl, ifølge Store norske leksikon.
Det meste av nedbøren på slike breddegrader dannes som snø, og når den faller som regn, skyldes det at snø dannet i høyden har smeltet før den når bakken, ifølge Store norske leksikon.
Hvilken form nedbøren får, avhenger av temperaturen og prosessene i skyene, der iskrystaller kan vokse raskere enn vanndråper og ulike former faller med ulik hastighet, ifølge Store norske leksikon.
Sludd og de gradvise overgangene
Sludd er nedbør i form av smeltende snø, eller av regn og snø samtidig, ifølge Store norske leksikon.
Overgangsformen mellom snø og regn kalles sludd, ifølge Store norske leksikon.
Haglen — det dramatiske vannet
Hagl er nedbør av is, og det skilles mellom tre typer: sprøhagl, vanlige hagl og ishagl, ifølge Store norske leksikon.
Ishagl dannes i kraftige bygeskyer med sterke oppgående luftstrømmer, der regndråper føres til værs og fryser fast omkring iskjerner, og der nye vanndråper fryser til utenpå mens haglene holdes svevende, ifølge Store norske leksikon.
De største ishagl kan få tverrmål over 10 centimeter og fallhastighet over 50 meter per sekund, ifølge Store norske leksikon.
Store hagl er ikke så vanlig i Norge, ifølge Lille norske leksikon. Ishagl forekommer av og til i eller like etter en periode med varmt vær, ifølge Store norske leksikon.
Nedbørens betydning for Norge
Norge har gode naturgitte forutsetninger for vannkraft på grunn av høy nedbør og bratt terreng, ifølge Store norske leksikon.
De største nedbørssummene over ett døgn eller mer forekommer på Vestlandet, ifølge Store norske leksikon.
I Norge er årsrekorden i nedbør 5546 millimeter fra 1990 i Verkland i Gulen i Sogn, og det er målt omkring 230 millimeter på ett døgn i Indre Matre i Hordaland 26. november 1940, ifølge Store norske leksikon.
Ved inngangen til 2026 står vannkraften for nærmere 90 prosent av den norske kraftproduksjonen, ifølge NVE.
Nedbør og avrenning fører til erosjon, som er et kjent problem i Norge, ifølge Store norske leksikon.
Isbreer har større evne til å erodere enn noen annen geologisk kraft, og iserosjonen setter sitt preg på landskapet ved U-formede daler, innsjøer og dype fjorder, ifølge Store norske leksikon.
En verden av vann fra himmelens tak
Nedbørens mange former viser hvor kompleks og dynamisk atmosfæren er. Når du ser hagl sprette på veien eller snø falle stille om vinteren, kan du tenke på den lange reisen vannet har gjort fra skyene.
Emner
