Havbruk vs villfisk – hva lønner seg?

Valget mellom havbruk og villfiskfangst

For norske gründere og små bedrifter innenfor fiskeindustrien står valget mellom havbruk og tradisjonell villfiskfangst sentralt. Begge sektorer tilbyr muligheter, men med ulike forutsetninger og risikoprofiler. Havbruk krever betydelige investeringer i infrastruktur og teknologi, mens villfiskfangst bygger på tradisjonell kunnskap og erfaring.

Markedsforholdene endrer seg for begge næringene. Regelverkskrav, miljøhensyn og prisfluktuasjoner påvirker lønnsomheten. For den som planlegger å starte eller utvide driften, er det avgjørende å forstå fordelene og ulempene ved hver modell.

Tall og trender

Verdensproduksjonen av fisk og skalldyr økte fra rundt 20 millioner tonn i 1950 til rundt 178 millioner tonn i 2020 ifølge Store norske leksikon. Produksjonen av villfanget sjømat fra havet har flatet ut på rundt 80 millioner tonn siden 1980-tallet, mens akvakultur i havet var på 33 millioner tonn i 2020 ifølge Store norske leksikon. I Norge omsatte havbruksnæringen for 67,8 milliarder kroner i 2018 ifølge Store norske leksikon, og i 2021 ble det solgt norsk oppdrettsfisk for over 81 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon. Oppdrettet laks og regnbueørret står for 5,5 prosent av landets eksportinntekter ifølge Store norske leksikon.

Forskning og næringsutvikling

Forskning har vært sentral for utviklingen av norsk havbruk. Arne Jensen markerte seg som pådriver for norsk havbruk og havbruksforskning, og ledet NTNFs Planleggingsgruppe for havbruk 1984–1985. Fiskeriforskning drev forskning på havbruk, bioteknologi, marine ressurser og økonomi.

Havbruk – kostnad og potensial

Havbruk i Norge er dominert av oppdrett av laksefisk. Ifølge Store norske leksikon står fiskeoppdrett for 99,9 prosent av alt norsk havbruk, og næringen omsatte for 67,8 milliarder kroner i 2018. Store norske leksikon oppgir at det i 2021 ble solgt norsk oppdrettsfisk for over 81 milliarder kroner, at oppdrettet laks og regnbueørret utgjør 5,5 prosent av landets eksportinntekter, og at over halvparten av verdens oppdrettslaks produseres i Norge.

For å drive fiskeoppdrett kreves akvakulturtillatelse etter lov om akvakultur, og næringen har vært konsesjonsbelagt siden 1973 ifølge Store norske leksikon. Det er en del miljøutfordringer, blant annet knyttet til lakselus, rømming og sykdom på oppdrettsfisk og vill laksefisk ifølge Store norske leksikon. Satsingen gir mulighet for planlagt produksjon, men krever betydelig kapital og teknisk kompetanse.

Villfiskfangst – tradisjon og regulering

Villfiskfangst, eller fiskeri, er næringsmessig fiske utført av yrkesfiskere ifølge Store norske leksikon. Torsken har gjennom hundrevis av år bidratt til Norges økonomi ifølge Store norske leksikon, og torsk fra Norge blir solgt til hele verden ifølge Lille norske leksikon.

Sei er en av de viktigste artene for fiskeriene i Norge; anbefalt kvote for nordøst-arktisk sei var cirka 150 000 tonn i 2019 ifølge Store norske leksikon. Siden 1980-tallet har fangst av villfisk stagnert både i Norge og globalt ifølge Store norske leksikon, mens veksten i sjømatproduksjon har kommet fra akvakultur.

Veien videre – råd for nye gründere

For en ny gründer som vurderer inntreden i fiskeindustrien, er det viktig å vurdere egne forutsetninger, kapital og risikovilje. Havbruk krever betydelige investeringer i infrastruktur og teknologi, mens villfiskfangst bygger på maritim erfaring og kunnskap om bestandene.

Sett deg grundig inn i gjeldende regelverk, herunder krav til konsesjon for havbruk og årlige kvoter for villfisk. Vurder også miljøkrav og markedsforhold nøye før du tar en beslutning.