Havet tetter av plast—dykkere kan gjøre en forskjell

Når havet blir en søppeltøtte

Plast i havet er et økende problem. Mellom koraller, stein og sand ligger det alt fra plastposer og fiskesnører til små biter som flyter rundt. Dykkere rundt om i verden rapporterer om plastforurensing på steder som skulle vært intakte. Dette er ikke lenger en fjern framtid, men dagens virkelighet under overflaten.

Organisasjoner og frivillige venter ikke nødvendigvis på myndighetene, men utvikler praktiske metoder for å rydde under vann. Vanlige fritidsdykkere kan også bidra aktivt ved å samle avfall på sine dykk.

Denne veiledningen gir råd om hva som foregår på havbunnen, hvordan du kan rydde på en trygg måte, og hva du bør vite om utstyr og sikkerhet når du dykker for å samle plast.

Omfanget av plastkrisen under vann

Plast i havet brytes ikke ned, men fragmenteres til mindre biter. Når plast ligger ute i naturen, brytes den ned til mikroplast, ifølge Lille norske leksikon. Mikroplast er små partikler av plast som har størrelse opptil 5 millimeter, ifølge Store norske leksikon. Disse bitene kan bli spist av marine dyr og havne i næringskjeden.

Allerede på 1970-tallet ble det laget rapporter som viste hvordan plastpartikler forsøplet det marine miljøet og utgjorde en fare for blant annet fugl og fisk, ifølge Store norske leksikon. Det viste seg senere at en ansamling av søppel oppstår på grunn av havstrømmene, blant annet i den nordatlantiske søppeløya.

Forskning viser at mikroplast i havet kan gi strukturelle og funksjonelle endringer i fiskesamfunn, og at inntak av mikroplast kan drive arter mot utryddelse, ifølge en studie publisert i Journal of Hazardous Materials. En annen studie i Marine Pollution Bulletin bekrefter at plastforurensing er utbredt i marine miljøer, og at fisk som lever av mindre fisk og bunndyr kan ha høyere mengder mikroplast.

Hvor kommer plasten fra, egentlig?

Det er lett å skylde på dårlig avfallshåndtering langt unna, men kildene er mange og finnes også i industrialiserte land. Ifølge Lille norske leksikon er slitasje fra bildekk den største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Mye mikroplast kommer også fra fotballbaner med kunstgress, og fra klær laget av plast som akryl eller polyester. Når man vasker slike klær, slippes det ut mikroplast i vaskevannet.

Ifølge Store norske leksikon kan eksport av brukte klær i syntetiske materialer ende som mikroplast i naturen i mottakerlandene, fordi tekstilene ikke destrueres forsvarlig.

EU har et overordnet mål om å redusere utslipp av mikroplast med 30 prosent innen 2030, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon innførte EU REACH fra og med oktober 2023, en regulering som tar sikte på å fjerne mikroplast som tilsettes i produksjonen av varer som kosmetikk, maling, medisinsk utstyr, glitter og leketøy. Det finnes imidlertid ikke noe overordnet regelverk som forhindrer utslipp fra varer som danner mikroplast ved eller etter bruk.

Tallene som forteller sannheten

Allerede på 1970-tallet ble det laget rapporter som viste hvordan plastpartikler forsøplet det marine miljøet, ifølge Store norske leksikon, og en studie fra 1972 talte rundt 3 500 plastpartikler per kvadratkilometer i Sargassohavet. Den nordatlantiske søppeløya har en utstrekning på rundt 100 kilometer, ifølge Store norske leksikon.

Konsekvenser for fisk og marine økosystemer

Mikroplast forurenser økosystemer i havet og på land, ifølge Store norske leksikon. Fordi partiklene er så små, kan de være svært vanskelige å samle opp. Bitene kan bli en del av en næringskjede og havne inni kroppene til dyr og mennesker når de spiser og drikker, ifølge Lille norske leksikon. Plast inneholder miljøgifter som kan slippes ut i drikkevann og matjord.

En studie publisert i Journal of Hazardous Materials viser at lavtropiske arter som tar opp mikroplast kan utøve store skadelige effekter i samfunnet. Ifølge en studie i Marine Pollution Bulletin hadde fisk som spiste mindre fisk og bunndyr høyere byrder av mikroplast.

Hva som faktisk fungerer i praksis

Store internasjonale operasjoner får ofte oppmerksomhet, men lokale initiativ der dykkere rydder faste områder regelmessig kan gjøre en målbar forskjell over tid. Nøkkelen er systematisk innsats: rydd det samme området gjentatte ganger, dokumenter hva som samles inn, engasjer lokalsamfunnet, og vær tålmodig.

Greenpeace er blant organisasjonene som siden århundreskiftet har engasjert seg sterkt for å stanse plastforurensingen i havet, ifølge Store norske leksikon. Organisasjonen har 25 kontorer i 55 land (2026), ifølge Store norske leksikon.

En enkelt dykker som plukker med seg plast på sin lokale dykkelokasjon ved hvert dykk, bidrar til å redusere mengden avfall som ellers ville blitt liggende. Det er ikke nødvendig med spektakulære operasjoner for å gjøre en forskjell.

Utstyr og metoder for plastsamling under vann

For å samle plast under vann trenger du først og fremst en gjennomstrømbar nettpose eller pose som festes til utstyret, slik at vannet renner gjennom mens avfallet holdes igjen. Du kan bruke kommersielle nett eller modifiserte fiskenett. Noen bruker også en liten skraper for å løsne plast fra steinunderlag.

Sikkerhet under vann skal alltid komme først. Du skal aldri samle plast hvis det betyr at du må gjøre unormale bevegelser, strekke deg for langt, eller bli distrahert fra dykksikkerheten. Ifølge Lille norske leksikon skal fritidsdykkere med pusteutstyr ikke dykke dypere enn omtrent 20 meter. Ifølge Store norske leksikon kan det fra 30–40 meters dyp med luft som pustegass oppstå nitrogen-narkose, en forvirrings- og sløvhetstilstand som påvirker dømmekraften. Den forsvinner når dykkeren stiger opp.

Vurder også hva som skjer med plasten etter dykkingen. Det nytter ikke å trekke opp en pose med avfall for å etterlate den på stranden. Etabler en rutine for å sortere og levere inn samlet plast til godkjent mottak eller gjenvinning.

Forutsetninger for å delta

For å delta i undervannsrydding må du være en kompetent dykker med eget utstyr. Du trenger en nettpose eller lignende for å samle avfall, og du må kjenne dine egne begrensninger under vann.

Har du ikke dykkerkurs fra før, må du gjennomføre opplæring hos en anerkjent dykkeorganisasjon. Dypdykking krever særskilt kompetanse og erfaring.

Du kan også bidra på land ved å hjelpe til med dokumentasjon, sortering og logistikk rundt innsamlet materiale. Dette er nyttig arbeid som ikke krever dykkerkompetanse.

Slik er det å være med på et plastophaling-dykk

En typisk rydde-dag starter med planlegging. Gruppen gjennomgår sikkerhetsprosedyrer, bestemmer dybde og går kort gjennom hvilken type avfall som prioriteres. Noen fokuserer på større gjenstander som fiskeredskaper og poser, mens andre også noterer funn av mindre plastbiter.

Du skal alltid dykke med en partner. Under dykkingen samler du plast i en nettpose når du finner den, uten å gjøre unormale bevegelser. Hvis du finner noe som ser farlig ut, for eksempel gamle kjemikaliebeholdere, skal du la det ligge og rapportere det til gruppelederen.

Etter dykkingen trekkes den samlede plasten opp på land. Den bør sorteres etter type, for eksempel fiskeredskaper, plastposer, flasker og annet avfall. Dokumentasjon er viktig for å vise omfanget av problemet til myndigheter og lokalsamfunn. Til slutt leveres materialet til godkjent mottak.

Komplett sjekkliste for plastophaling-dykkere

Hvis du vil starte med plastophaling under vann, er det enkelt å få oversikt over hva du trenger. Her er det viktigste for å komme i gang.

• Nettpose eller plastsamler: En gjennomstrømbar pose eller nett som festes til seledessen, slik at du kan samle plast mens du dykker uten å miste kontrollen.
• Dykkerkompetanse: Fritidsdykkere med pusteutstyr skal ikke dykke dypere enn omtrent 20 meter, ifølge Lille norske leksikon. Kjennskap til trykkøkning og dekomprimering er nødvendig for å unngå dykkersyke.
• Dykker-partner: Du skal aldri dykke alene. Ha minst én annen dykker med deg som er klar over at du skal samle avfall.
• Lokalt initiativ: Finn eller stift en gruppe med andre interesserte dykkere for å koordinere rydding og deling av erfaringer.
• Dokumentasjonsmetode: Avtal hvordan plast skal klassifiseres og registreres etter dykkingen, slik at dataene kan brukes i miljøarbeid.
• Håndverktøy: En liten skraper eller spatel kan hjelpe deg å løsne plast fra hardt underlag uten å skade naturen.
• Tålmodighet og langtidsengasjement: Begynn med regelmessige dykk i samme område. Over tid vil du se resultater av innsatsen.

Hva forskningen sier om plast i havet

For å forstå hvordan plast påvirker havet, er det verdt å se på funn fra vitenskapelige studier.

Alternativer til plast og syntetiske materialer

Et viktig ledd i arbeidet mot havplast er å redusere mengden plast som produseres og kastes. Jute er en plantefiber som er biologisk nedbrytbar og fornybar, og som kan erstatte syntetiske materialer i en rekke produkter, ifølge Store norske leksikon. Globalt utgjorde produksjonen av bastfibre som jute og kenaf halvparten av de 6,5 millioner tonn andre plantefibre enn bomull som ble produsert i 2020, ifølge Store norske leksikon. Etterspørselen etter naturfibre til erosjonssikring og lignende formål er ventet å øke med økt fokus på den mikroplasten som nedbrytning av syntetiske fibermatter bidrar med.

Gjenbruk av klær er et annet tiltak. Å begrense bruk og kasting av syntetiske tekstiler kan dermed bidra til mindre mikroplast i havet.

Hva gjør du nå? Konkrete neste steg

Hvis du allerede er dykker, kan du begynne med å samle plast på dine lokale dykketurer. Kontakt lokale dykkeklubber eller miljøorganisasjoner for å finne ut om det finnes etablerte ryddegrupper i ditt område. Greenpeace er blant organisasjonene som jobber mot plastforurensing i havet og har kontorer i 55 land, ifølge Store norske leksikon.

Har du ikke dykkerkurs, kan du melde deg på et kurs hos en anerkjent dykkeorganisasjon. Husk at fritidsdykking med pusteutstyr normalt bør holdes innen omtrent 20 meters dybde, og at dypdykking krever særskilt opplæring. Du kan også bidra på land med dokumentasjon, sortering og bevisstgjøring.

Det viktigste er å komme i gang. Enten du rydder under vann eller bidrar på land, er systematisk innsats over tid den beste måten å redusere plastforurensingen på.