Plastet i havet: Makroplast vs mikroplast – hva du må vite

Plastkrisens stille soldater

Plastforurensning i havet starter ikke bare med synlige bilder av plastposer på strender. Den starter også hjemme, i produkter som brukes til daglig. Alt fra store plastgjenstander til usynlige partikler bidrar til problemet.

Plastsaken er ikke svart og hvit, og det er ikke helt ditt ansvar alene – men det er heller ikke myndighetenes ansvar alene. Denne artikkelen handler om to typer plast som ødelegger havets økosystem på ulike måter: den plasten du kan se, og den du ikke ser.

For å forstå plastkrisens dybde, er det først nødvendig å vite hva det handler om. Det er to helt forskjellige former for plast som begge finnes i havet.

Makroplast og mikroplast: to former for ødeleggelse

Når forskere og miljøorganisasjoner snakker om plastforurensning, deler de gjerne plasten inn i to hovedkategorier: makroplast og mikroplast. Makroplast er synlig plast – plastposer, flasker, fiskegarn og annet som flyter i havet. Disse gjenstandene kan drive i strømmene i lang tid før de synker, og når de forsvinner fra overflaten, brytes de ned til mindre fragmenter over tid.

Mikroplast er derimot usynlig for det blotte øye. Det er små fragmenter mindre enn fem millimeter som oppstår på to måter: enten når større plastgjenstander brytes ned av sollys, saltvann og bølger, eller frigjøres direkte fra produkter som brukes daglig. Ifølge Store norske leksikon ble det i 2012 brukt 4,3 millioner tonn direkte fremstilt mikroplast i kosmetikkprodukter i EU, inkludert Norge og Sveits, der mesteparten var laget av polyetylen. Mikroplast fremstilles også direkte for klær, pussemidler, byggematerialer og plastkompositter.

Makroplast kan bli en fysisk hindring for havdyr. Mikroplast er mindre åpenbar, men havner i næringskjeden. Ifølge Store norske leksikon kan mikroplast tas opp av plankton, spises av fisk eller sedimentere på havbunnen. Plast som blir liggende ute i naturen brytes ned til mikroplast som kan havne i magen på fisk, dyr og mennesker, ifølge Lille norske leksikon.

Hvor kommer plastsøppelet fra?

Ifølge Store norske leksikon produseres det årlig rundt 350 millioner tonn plast globalt, og man har estimert at 5–13 millioner tonn ender som forsøpling. Videre har man estimert at 270 millioner tonn plast flyter i havet, og det er stor sannsynlighet for at mye av denne brytes ned til mikroplast. Mesteparten av forsøplingsplasten er polyetylen og polypropylen.

Ifølge Store norske leksikon kommer plastavfall fra fiskerier og husholdninger, og det forurenser strender og akkumuleres i åpent hav. Plast utgjør i økende grad en belastning på marine og kystnære økosystemer. Forurensende materiale føres også ut i havet fra store og små vassdrag, og fra atmosfæren oppløst i regn eller som løse partikler fraktet med vinden.

I Norge er slitasje fra bildekk den største kilden til mikroplast i naturen, ifølge Lille norske leksikon. Mye mikroplast kommer også fra fotballbaner med kunstgress. Klær laget av plast, for eksempel akryl eller polyester, slipper fra seg mikroplast i vaskevannet. Syntetiske tekstiler utgjør mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen, og ifølge Store norske leksikon løsner fibre ved bruk og vask. Også garn og tauverk fra fiske og havbruksnæringer bidrar til mikrofiber i havet.

Tallene som skremer

Ifølge Store norske leksikon produseres rundt 350 millioner tonn plast årlig, og 5–13 millioner tonn ender som forsøpling. Det er estimert at 270 millioner tonn plast flyter i havet. På den nordatlantiske søppeløya, som har en utstrekning på rundt 100 kilometer, kan konsentrasjonen av plast på enkelte steder komme opp i flere hundre tusen biter per kvadratkilometer.

Hvordan plasten ødelegger havets verden

Plast som flyter i havet kan ligne på mat for marine dyr. Ifølge Store norske leksikon strandet en gåsenebbhval på Sotra i 2017 med over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak i magen. Hvalen ble et viktig symbol i kampen mot plastforsøpling i havet, og engasjementet førte til stor oppslutning om aksjoner for å rydde strender langs norskekysten.

Tapte fiskeredskaper utgjør en annen trussel. Ifølge Store norske leksikon ligger mistet fiskegarn, teiner og ruser på havbunnen og fortsetter å fange og drepe dyr som fisk, hummer og krabber. Moderne fiskeutstyr er ofte laget av plast og er mer solid enn tidligere materialer, slik at redskapene kan «fiske» i årevis. En studie publisert i 2021 beregnet at det er rundt 10 000 tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark, og at 25 prosent av disse aktivt spøkelsesfisker.

Mikroplast fra klær og andre produkter havner i vannmassene. Ifølge Store norske leksikon mister alle plagg fiber i bruk og vask, og eldre plagg mister mer enn nye. Syntetiske plagg av høyere teknisk kvalitet mister mindre fiber i vask enn plagg i lavere kvalitet. Disse partiklene er så små at de kan spises av plankton og fisk, og dermed komme inn i næringskjeden.

Fra plankton til hval: plastens vei gjennom næringskjeden

Mikroplast i havet kan havne i næringskjeden. Ifølge Store norske leksikon kan mikroplast befinne seg under vann og tas opp av plankton, spises av fisk eller sedimentere på havbunnen. Plast inneholder miljøgifter som kan slippes ut, ifølge Lille norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon er økende plastforurensning i havet en av de mest alvorlige truslene mot glattkaretten, som er verdens nest største skilpadde. Arten er kjent for å foreta svært lange vandringer og lever hele livet i sjøen.

Forskning har også påvist mikroplast i mennesker.

Hva forskningen viser

Forskere har lenge studert hvordan plast påvirker havmiljøet. Allerede på 1970-tallet ble det laget rapporter som viste hvordan plastpartikler forsøplet det marine miljøet og utgjorde en fare for blant annet fugl og fisk, ifølge Store norske leksikon. En studie fra 1972 talte for eksempel rundt 3500 plastikkpartikler per kvadratkilometer i Sargassohavet.

Konkrete handlinger du kan gjøre fra i dag

Du kan ikke endre hele verden alene, men dine valg har betydning. Først og fremst: kutt ned på engangsplast. Hver gang du velger en gjenbrukbar flaske i stedet for plast, eller tar med en bærepose, reduserer du mengden plast som kan ende i naturen.

For det andre: velg kosmetikk- og hygieneprodukter med omhu. Ifølge Store norske leksikon har EU innført REACH fra og med oktober 2023, som regulerer mikroplast som tilsettes i produksjon av varer som kosmetikk, maling, medisinsk utstyr, glitter og leketøy. Likevel finnes det ikke noe overordnet regelverk som forhindrer utslipp fra varer som danner mikroplast ved eller etter bruk. Sjekk ingredienslister og unngå produkter med polyetylen og polypropylen når du kan.

For det tredje: vask syntetiske klær mindre og mer skånsomt. En frontmatet vaskemaskin, som er vanlig å bruke i Norge, bidrar til en skånsommere vask. Du kan også erstatte syntetiske tekstiler med tekstiler av naturmaterialer.

Hva du bør kutte ut – og hva du bør erstatte det med

Her er konkrete valg du kan gjøre, fra hverdagslige ting som er enkle å bytte ut, til større endringer som sparer plast.

• Plastflasker: Bruk en gjenbrukbar flaske av stål eller glass.
• Plastposer: Ta med stoff- eller papirposer fra hjemmet.
• Tannkrem med mikroplast: Velg tannkrem uten mikroplast. Se etter polyetylen og polypropylen i ingredienslisten.
• Fleece-klær: Velg merker som bruker regenerert polyester, eller naturlige materialer som bomull, lin og ull. Vask fleece mindre ofte.
• Engangsregnfrakker: Kjøp en ordentlig regnfrakk som holder i flere år i stedet for plastikk-engangsfrakk.
• Drikking fra plastkopper: Bruk gjenbrukbar kopp av stål eller keramikk.
• Plastpakking på kjøpt mat: Velg løsvekt eller pakninger av papir og kartong.
• Vask av syntetiske klær: Bruk et vaskenett eller filter som fanger mikrofibre, og vask skånsomt.

Hva myndighetene og industrien MÅ gjøre

Dine valg betyr noe, men problemet er også systemmessig. Ifølge UNEP er plastforurensning en global utfordring, og plastavfallet er ventet å nesten tredobles innen 2060 hvis utviklingen fortsetter som i dag.

Ifølge Store norske leksikon har EU et overordnet mål om å redusere utslipp av mikroplast med 30 prosent innen 2030. UNEP støtter en overgang til en sirkulær økonomi for plast, der målet er å redusere plastforurensning og konsekvensene av den.

Industrien må designe produkter for gjenbruk og resirkulering. Ifølge Store medisinske leksikon kan ulike plasttyper gjenvinnes ved rensing og gjenbruk, smelting om til nye former, eller forbrenning der energien utnyttes. Rene plastprodukter av polyetylen, polypropylen og polystyren avgir energi ved forbrenning, mens andre typer som PVC kan danne giftige produkter.

Kostnader og konsekvenser av inaktivitet

Uten tiltak vil plastavfallet fortsette å øke. Plast utgjør i økende grad en belastning på marine og kystnære økosystemer, og forurensning kan føre til økonomiske tap for fiskeri og turisme, ifølge Store norske leksikon.

Håp på horisonten: nye teknologier og lovgivning

Det finnes håp om å bremse plastforurensningen. Ifølge UNEP arbeider den mellomstatlige forhandlingskomiteen for plastforurensning med å utvikle en internasjonal, juridisk bindende avtale. UNEP støtter regjeringer, næringsliv og finansinstitusjoner i en rettferdig overgang til en sirkulær økonomi for plast.

Ifølge Store norske leksikon har EU et mål om å redusere utslipp av mikroplast med 30 prosent innen 2030. Blant annet er REACH innført fra og med oktober 2023 for å regulere mikroplast som tilsettes i produksjon av varer.

Teknologien utvikler seg, men løsningene trenger investeringer og tid. I mellomtiden er det viktig at både forbrukere, politikere og næringsliv tar grep for å redusere utslippene.

Endringer langs kysten

Mange har sett endringene i havet med egne øyne. Ifølge Store norske leksikon førte funnet av plasthvalen på Sotra i 2017 til stor oppmerksomhet om marin forsøpling og økt engasjement for å rydde strender langs norskekysten. Siden 2015 har dykkeklubber tilsluttet Norges Dykkeforbund tatt opp 8000 tapte fiskeredskaper langs kysten fram til 2019, ifølge Store norske leksikon.

Dine neste steg – fra i dag

Du har nå lest om hvordan plast ødelegger havet, og at både dine valg og systemendringer er nødvendig. Start enkelt: velg noen få ting fra listen ovenfor som du kan gjøre i morgen. Bytt plastflasken, skip plastposene, og velg produkter uten mikroplast.

Les ingredienslister før du kjøper. Det tar kort tid, men kan redusere utslipp av mikroplast. Sjekk spesielt etter polyetylen og polypropylen.

Havet er ikke en søppelkasse. Hver gang du sier nei til en plastpose, eller vasker syntetiske klær litt mindre ofte, bidrar du til mindre plast i havet. Små handlinger blir til store endringer når mange gjør dem sammen.