Blekkspruten: Intelligens i havet – Slik lever de

Mysteriet fra dypet

Mange dykkere drømmer om å møte en blekksprut under vann. Det er en opplevelse som kan by på både nysgjerrighet og overraskelser, for dette er ikke et ordinært dyr. Blekkspruten er et rovdyr med høy intelligens og en kropp bygget for å kunne endre utseende og oppførsel etter behov. Ifølge Store norske leksikon finnes det 800 arter, og de er utbredt i alle verdenshav. Ingen arter lever i ferskvann, men noen tåler brakkvann. Langs norskekysten er eledoneblekksprut og stripekalmar blant de vanlige artene.

Det som gjør møtet spesielt, er dyrets tilsynelatende bevissthet. Øynene er store og uttrykksfulle, og ifølge Store norske leksikon ligner de sterkt på øynene til pattedyr. Dypvannsarter kan i tillegg ha lysorganer som brukes til å gjenkjenne partnere eller forvirre fiender. Når en blekksprut observerer en dykker, kan den rekke ut en arm for å undersøke, eller den kan velge å forsvinne i en sky av blekk. For den som respekterer dyret og holder avstand, kan et slikt møte bli en av de mest minneverdige opplevelsene under vann.

Intelligens og læring

Blekkspruter har lenge fascinert forskere på grunn av sin høye intelligens. Ifølge Store norske leksikon har noen arter stor evne til å lære, og de kan tilpasse seg nye situasjoner på måter som er uvanlige blant virvelløse dyr. I laboratorieforsøk med Octopus vulgaris fra Middelhavet ble blekksprutene trent til å velge mellom en rød og en hvit kule. De fikk en lett straff hvis de valgte feil, mens en annen utrenet blekksprut lærte å velge riktig kule ved å observere en som var trent til det.

Ifølge Store norske leksikon har åttearmede blekkspruter en velutviklet hjerne og store øyne. I laboratorieforsøk har arten vist stor evne til å lære og til å huske det den har lært. Denne læringsevnen kommer til nytte i naturen, der blekkspruten må finne mat, unngå rovdyr og navigere i et komplekst miljø. Den kan løse praktiske problemer, som å åpne skjell eller finne veien inn i hulrom, og den husker løsninger til senere bruk. Sammen med det gode synet og den myke kroppen gjør læringsevnen den til en formidabel jeger som kan tilpasse seg skiftende omgivelser.

Hurtig fargeskifting

En av blekksprutens mest iøynefallende evner er fargeskiftingen. Ifølge Store norske leksikon er kromatoforer fargebærende, pigmentrike celler i huden. Nerveimpulser fører til bevegelser i det fargeholdige protoplasmaet, som gjør at dyret hurtig skifter farge. Ifølge Lille norske leksikon kan blekkspruter endre farge etter humør, eller for å skjule seg blant stein og alger.

Denne evnen brukes både for å unngå rovdyr og for å smyge seg innpå byttet. En blekksprut som ligger i ro kan gå fra å være mørk til å ligne omgivelsene nesten perfekt. Når den er aktiv, kan den vise sterke farger og mønstre som sender signaler til andre blekkspruter. Fargene kan være grå, grønne, rosa, blå eller røde, og mønstrene varierer like mye som omgivelsene den lever i. For dykkeren betyr det at man sjelden ser en blekksprut før den selv vil bli sett.

Når intelligensen møter havet

Blekksprutens intelligens kommer tydeligst til syne når den møter utfordringer. Ifølge Store norske leksikon har forsøk vist at arten Octopus vulgaris kan lære både gjennom trening og ved å observere andre individer. En blekksprut som ble trent til å velge riktig mellom en rød og en hvit kule, klarte oppgaven ved hjelp av belønning og straff. Enda mer bemerkelsesverdig var det at en utrenet blekksprut lærte å gjøre det samme bare ved å se på den erfarne.

Ifølge Store norske leksikon har også vanlig åttearmet blekksprut vist stor evne til å lære og huske det den har lært. I naturen oversetter denne evnen seg til praktisk problemløsning: å finne veien inn i en krabbekull, åpne et skjell, eller huske hvor et godt gjemmested befinner seg. Hvis en taktikk ikke fungerer, prøver den gjerne en annen. Denne fleksibiliteten gjør blekkspruten til en overlevelseskunstner i et miljø der både mat og trusler kan være uforutsigbare.

Tall som forteller historien

Blekkspruten er et dyr med mange overraskelser. Her er noen fakta som viser hvor unik den er:

• Det finnes 800 arter blekkspruter i verdenshavene, ifølge Store norske leksikon.
• I Norge finnes det 28 ulike arter, ifølge Lille norske leksikon.
• Om lag 300 arter åttearmede blekkspruter finnes i verden, ifølge Store norske leksikon.
• Vanlig åttearmet blekksprut langs norskekysten kan bli 50 centimeter lang, ifølge Store norske leksikon.

Strategene i hulen

Blekkspruten er et rovdyr gjennom og gjennom. Ifølge Store norske leksikon lever den mest av fisk, bløtdyr og krepsdyr. Den bruker armene til å fange byttet, og hos åttearmede arter sitter det sugekopper langs armene som gir et fast grep. Ifølge Store norske leksikon har disse artene et kraftig nebb som kan knekke harde skjell, og noen arter bruker gift fra munnkjertler for å lamme byttet.

Jakten krever både tålmodighet og hurtighet. Blekkspruten kan ligge i ro og vente på at et bytte skal passere, eller den kan aktivt søke gjennom sprekker og huler. Noen arter viser en atferd som går langt utover ren instinkt. Ifølge Wikipedia ble kokosnøttblekkspruten observert samle kokosnøttskjell fra havbunnen og bære dem opptil 20 meter for å bygge et skjul rundt kroppen. Dette var sannsynligvis det første beviset på verktøybruk hos virvelløse dyr. En slik evne til å planlegge og bruke omgivelsene viser hvordan intelligensen styrker jaktstrategien.

Når blekkspruten ser deg

For dykkere er et møte med en blekksprut en ettertraktet opplevelse, men det krever respekt og forståelse. Blekkspruter er som regel ikke aggressive, men de er nysgjerrige. Ifølge Wikipedia kan den rekke ut en arm for å undersøke når den blir nærmet. Det beste en dykker kan gjøre er å holde avstand, bevege seg rolig og unngå å berøre dyret. En blekksprut som føler seg truet kan forsvare seg, blant annet ved å sprute blekk.

Langs norskekysten lever vanlig åttearmet blekksprut, som ifølge Store norske leksikon kan bli 50 centimeter lang. Den holder gjerne til på hard bunn i forholdsvis grunt vann, er gulbrun med rødbrune flekker, og lever av krepsdyr, muslinger og åtsler. Den er et sky dyr som helst holder seg skjult. I varmere farvann finnes større arter, og noen, som den blå-ringlede blekkspruten, er giftige. Ifølge Wikipedia skjules de karakteristiske blå ringene i muskuløse hudfolder som trekker seg sammen når dyret blir truet. Uansett art gjelder den samme regelen: vær en stille gjest i dyrets verden.

Fortplanting og livssyklus

Blekksprutens livssyklus er både fascinerende og brutal. Ifølge Lille norske leksikon legger blekkspruter egg bare én gang i livet. Hannen dør som oftest kort tid etter befruktningen, mens hunnen passer på eggene helt til de klekker. Etter 4–8 uker når eggene klekker, dør som oftest hunnen rett etterpå.

Ifølge Store norske leksikon skjuler hunnen av vanlig åttearmet blekksprut seg gjerne i hulrom på bunnen, der hun legger eggene og beskytter dem til de klekker. Ungene må fra første dag klare seg helt på egen hånd. De er født med alle evner de trenger for å finne mat og unngå å bli spist, uten noen form for foreldreomsorg utenom eggvakten. Denne korte, intense livssyklusen betyr at hver generasjon starter på nytt, og at evnen til å overleve må ligge i genene og erfaringene de samler i løpet av kort tid.

Det du bør vite om blekkspruter

Her er de viktigste faktaene som gjør blekkspruten til et av havets mest særegne dyr. Hvis du skal møte en under dykking eller bare er nysgjerrig, starter du her:

• Høy intelligens: Blekkspruter har høy intelligens og stor evne til å lære og huske det de har lært, ifølge Store norske leksikon.
• Hurtig fargeskifting: Ved hjelp av kromatoforer kan blekkspruter hurtig skifte farge etter humør eller for å skjule seg, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon.
• Kort livssyklus: Blekkspruter legger egg bare én gang i livet. Hunnen passer på eggene i 4–8 uker til de klekker, og dør deretter, ifølge Lille norske leksikon.
• Tre hjerte og blått blod: Blekkspruter har tre hjerter og blått blod, ifølge Lille norske leksikon.
• Kraftig nebb og gift: Åttearmede blekkspruter har et kraftig nebb og kan lamme bytte med gift fra kjertler i munnen, ifølge Store norske leksikon. Noen arter, som den blå-ringlede blekkspruten, er giftige.
• Myk kropp: Siden blekkspruten er bløt og ikke har skjelett, kan den presse seg gjennom små hull, ifølge Lille norske leksikon.
• Rovdyr: De lever mest av fisk, bløtdyr og krepsdyr, ifølge Store norske leksikon.

Mer tall som viser størrelsen på fenomenet

Forskere har studert blekkspruter i tiår, og tallene viser en fascinerende variasjon blant artene:

• Kokosnøttblekkspruten blir ifølge Wikipedia typisk 5–10 centimeter lang i kroppen, og inkludert armene kan den måle opptil 30 centimeter og veie opptil 400 gram.
• Octopus vulgaris har en kropp på 25 centimeter, mens armene kan bli over en meter lange, ifølge Store norske leksikon.
• Vanlig åttearmet blekksprut langs norskekysten kan bli 50 centimeter lang, ifølge Store norske leksikon.
• Perlebåter, som er en type blekksprut med skall, har 63–94 fangarmer og lever i Indiahavet og Stillehavet på 100–600 meters dyp, ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon.
• Nautilusblekkspruter har skall utenpå kroppen og kan ha nesten 100 armer, ifølge Lille norske leksikon.
• Ocythoe tuberculata, som ikke finnes i Norge, har hunner som blir over 30 centimeter lange og hanner som bare blir 4 centimeter, ifølge Store norske leksikon.

Hva som venter framover

Blekkspruten er fortsatt et dyr som skjuler mange hemmeligheter. Forsking pågår verden over for å forstå mer om hvordan de lærer, kommuniserer og tilpasser seg endringer i havet. Som rovdyr på mange nivåer i næringskjeden er de viktige indikatorer på økosystemenes tilstand. Jo mer som oppdages om deres atferd og biologi, desto bedre blir forståelsen av havet de lever i. For dykkere og naturinteresserte betyr det at det stadig vil komme nye oppdagelser fra møtet med disse fascinerende skapningene.

Slik møter du en blekksprut

Ønsker du å se en blekksprut med egne øyne, finnes det flere muligheter. Mange større akvarier har blekkspruter i utstilling, og der kan du studere dem bak glass mens de fanger mat eller skifter farge. For dykkere finnes det gode muligheter i tempererte og tropiske hav, spesielt i områder med steinbunn og mange hulrom.

Hvis du møter en blekksprut under vann, er det viktig å huske på at du er gjest i dens hjem. Beveg deg sakte, hold god avstand, og berør aldri dyret. Mange blekkspruter er nysgjerrige og vil komme nærmere hvis du venter rolig. Ta bilder fra avstand, og la dyret bestemme tempoet. Et slikt møte kan gi et innblikk i en intelligens som er annerledes enn menneskets, men like fascinerende. Når du stiger opp igjen, sitter du igjen med en opplevelse du ikke glemmer.