Norsk havbruk er en stor eksportnæring med oppdrettslaks som hovedprodukt. Næringen drives langs kysten fra Agder til Finnmark og er underlagt flere reguleringer.
Kort fortalt
- Omsetning 2021
- Det ble solgt norsk oppdrettsfisk for over 81 milliarder kroner ifølge Store norske leksikon
- Vekst
- Produksjonen av laksefisk vokste med om lag 6,5 prosent årlig i perioden 1997–2017 ifølge Store norske leksikon
- Rensefisk
- I 2018 ble det oppdrettet om lag 31 millioner rensefisk ifølge Store norske leksikon
- Konsesjon
- Fiskeoppdrett har vært konsesjonsbelagt siden 1973 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Norsk havbruk
Norsk havbruk er en stor eksportnæring med oppdrettslaks som hovedprodukt ifølge Store norske leksikon.
Ifølge Store norske leksikon ble det i 2021 solgt norsk oppdrettsfisk for over 81 milliarder kroner.
Laksefisk og rensefisk utgjør hoveddelen av produksjonen i norsk havbruk ifølge Store norske leksikon.
Oppdrett drives hovedsakelig langs kysten fra Agder i sør til Finnmark i nord, og ifølge Store norske leksikon er Nordland og Trøndelag de største oppdrettsfylkene.

Tall og trender
Ifølge Store norske leksikon vokste produksjonen av laksefisk med om lag 6,5 prosent årlig i perioden 1997–2017. I 1990 var det nesten 1000 oppdrettsselskaper i Norge ifølge Store norske leksikon. Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, har hovedkvarter i Norge ifølge Store norske leksikon.
Teknologi og metoder
Ifølge Store norske leksikon er lakselus et betydelig problem i oppdrett av laks og regnbueørret.
Avlusningsteknologier omfatter medikamentelle, ikke-medikamentelle og biologiske metoder ifølge Store norske leksikon.
En rekke andre avlusningsmetoder er under utprøving, som luselaser, strømgjerde og lusefeller ifølge Store norske leksikon.
Myndighetene jobber for at manuell telling av lakselus kan erstattes med automatisert telling ifølge Store norske leksikon.
Pionerer
Ifølge Store norske leksikon klarte brødrene Karstein og Olav Vik i Sykkylven tidlig på 1960-tallet gradvis å tilvenne regnbueørret til sjøvann. På slutten av 1960-tallet satte brødrene Ove og Sivert Grøntvedt fra Hitra ut den første laksesmolten i sjø, og de utviklet en åttekantet flytemerd ifølge Store norske leksikon. Den første oppdrettslaksen ble slaktet i 1971 ifølge Store norske leksikon, og dette pionerarbeidet la grunnlaget for moderne fiskeoppdrett i Norge.
Næringsstruktur og reguleringer
Ifølge Store norske leksikon må alle som ønsker å drive med fiskeoppdrett i Norge ha en akvakulturtillatelse (konsesjon), og fiskeoppdrett har vært konsesjonsbelagt siden 1973.
Ifølge Store norske leksikon bestemmer luseforskriften at oppdretterne hver uke må telle antall lus på laksen og regnbueørreten i merdene, og den setter øvre grenser for hvor mange lus som er tillatt per fisk.
Trafikklyssystemet inndeler kysten i produksjonsområder fra Agder til Finnmark ifølge Store norske leksikon.
Miljø og bærekraft
Utslipp av organisk materiale som fiskeslam og fôrrester kan hope seg opp under oppdrettsanleggene og føre til uønskede kjemiske og biologiske endringer i bunnsedimentene ifølge Store norske leksikon.
Det forskes på om alger og andre marine organismer kan nyttiggjøre seg av avfallet fra fiskeoppdrett, noe som ifølge Store norske leksikon kan føre til bedre ressursutnyttelse og mindre uønskede miljøeffekter.
Ifølge Store norske leksikon er forskere og veterinærer bekymret for negative effekter fra lakselus og rømming på ville laksefisker, samt for sykdom og høy dødelighet av rensefisk som brukes i lakseoppdrett.
Kontakt & nettverk
- Fagredaksjonmaritim@naereinnorge.no






