Flytende vs landbasert havvind

Norges energiframtid

Havvind er vindkraftproduksjon til havs, og kan bygges ut med bunnfaste installasjoner eller flytende understell, ifølge Store norske leksikon.

Bunnfaste turbiner står direkte på kontinentalsokkelen i grunne havområder utenfor kysten, noe som krever at havdybden ikke er for stor, ifølge Store norske leksikon.

Flytende vindturbiner kan bygges på havdyp opp til 800 meter, ifølge Store norske leksikon.

Norge har valgt å satse hovedsakelig på bygging av vindkraftparker til havs, ifølge Store norske leksikon.

Det er planer om både bunnfaste installasjoner i Sørlige Nordsjø og flytende havvind utenfor Vestlandet, og den første flytende havvindparken er allerede i produksjon, ifølge Store norske leksikon.

Landbasert havvind

Bunnfaste havvindturbiner står direkte på kontinentalsokkelen i grunne havområder utenfor kysten, noe som krever at havdybden ikke er for stor, ifølge Store norske leksikon.

Equinor har eierinteresser i flere havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland og USA, og de fleste av disse er basert på vanlige bunnfaste installasjoner, ifølge Store norske leksikon.

Flytende havvind

Flytende havvindturbiner hviler på plattformer som er forankret til havbunnen, og kan bygges på havdyp opp til 800 meter, ifølge Store norske leksikon.

Hywind Tampen i Nordsjøen er Norges første og foreløpig verdens største flytende havvindpark, ifølge Store norske leksikon.

Den startet produksjon i november 2022 og består av elleve flytende vindmøller med en samlet kapasitet på 88 megawatt, ifølge Store norske leksikon.

Vindturbinene har en høyde på rundt 190 meter fra havoverflaten til tuppen av rotoren og en rotordiameter på 167 meter, og de flytende understellene er bygget i betong, ifølge Store norske leksikon.

Årsproduksjonen er antatt å ligge på 384 GWh, noe som vil kunne dekke 35 prosent av det årlige energibehovet for plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltene, ifølge Store norske leksikon.

Hywind-konseptet ble utviklet av Norsk Hydro og videreutviklet av Equinor, og den første pilot-vindmøllen ble satt opp sørvest for Karmøy i 2009, ifølge Store norske leksikon.

Verdens første flytende havvindkraftverk åpnet utenfor kysten av Skottland i oktober 2017, ifølge Store norske leksikon.

Hywind Tampen erstatter bruken av gassturbiner og gjør energiforsyningen utslippsfri, ifølge Store norske leksikon.

Tall og økonomiske utsikter

Ved utgangen av 2016 var det 3589 offshore vindturbiner i drift i Europa med en total kapasitet på 12 631 megawatt, fordelt på 84 vindparker i 11 land, ifølge Store norske leksikon. Gjennomsnittlig årlig produksjon fra offshore vindparker var i 2017 drøyt 40 TWh, ifølge Store norske leksikon. I 2021 var den totale kapasiteten fra havvind økt til 26 gigawatt, ifølge Store norske leksikon. I Norge ble det produsert 14 TWh vindkraft i 2023, som utgjorde 9,1 prosent av den samlede kraftproduksjonen, og ved starten av 2025 var det utbygd produksjonskapasitet på om lag 5082 megawatt, ifølge Store norske leksikon. Verdens samlede produksjonskapasitet for vindkraft økte etter 2015 med rundt 12 prosent per år til 1133 gigawatt i 2024, men kun 7 prosent (79,4 GW) av kapasiteten er basert på havvind, ifølge Store norske leksikon. Årlig vindkraftproduksjon var 2120 TWh i 2022, som utgjør rundt 7,3 prosent av verdens samlede kraftproduksjon, ifølge Store norske leksikon. Hywind Tampen har en samlet kapasitet på 88 megawatt og en antatt årsproduksjon på 384 GWh, ifølge Store norske leksikon.

Equinor og havvind

Eldar Sætre, som var konsernsjef i Statoil/Equinor fra 2014 til 2020, ledet selskapet inn i fornybaralderen med en kraftig satsing på havvind og var en av initiativtakerne bak navneendringen til Equinor, ifølge Store norske leksikon.

Veien framover

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II ble åpnet for søknader om utbygging i 2020, og vindparkene skal stå ferdig før 2030 og levere opptil 3000 MW kraft til det norske fastlandet, ifølge Store norske leksikon.

Equinor sammen med Vårgrønn og Deep Wind Offshore sammen med EDF vil søke konsesjon og subsidier til utbyggingen, ifølge Store norske leksikon.

Med plassering utenfor synsvidde fra land unngås ulempene med inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning, og det blåser mer kontinuerlig til havs enn på land, ifølge Store norske leksikon.

Havvindparker gir samtidig ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler, ifølge Store norske leksikon.

Equinor har en strategi om å redusere CO2-utslippene på norsk sokkel ved å elektrifisere plattformer med strøm fra land eller fra flytende vindmøller, slik som ved Hywind Tampen, ifølge Store norske leksikon.

Norges valg

Bunnfaste havvindturbiner står direkte på kontinentalsokkelen, mens flytende løsninger gjør det mulig å bygge ut på havdyp opp til 800 meter, ifølge Store norske leksikon.

Havvind gir mulighet for mer kontinuerlig vindproduksjon til havs enn på land, og med plassering utenfor synsvidde unngås inngrep i natur- og friluftsområder, støy og visuell forurensning, men samtidig gir parkene ulemper for fiskeriene, sjøsikkerhet og trekkruter for fugler, ifølge Store norske leksikon.

Norge har både planlagte prosjekter og en flytende havvindpark i drift, og videre utbygging vil avhenge av teknisk modenhet, kostnader og miljøvurderinger.