Hetebølger og tørke: Slik tilpasser landbruket seg

En hastevarning fra klimaendringene

Bruk av fossilt brensel øker temperaturen på jorda, som igjen fører til kraftigere og hyppigere ekstremvær globalt, ifølge Store norske leksikon.

De direkte konsekvensene av klimaendringene omfatter høyere temperatur og oftere tørke, ifølge Store norske leksikon.

En hetebølge er en lengre periode med høy varme, og fenomenet forbindes gjerne med tørke og utfordringer for mennesker, miljø og infrastruktur, ifølge Store norske leksikon.

For landbruksnæringen innebærer dette økt risiko, og klimatilpasning kan innebære å planlegge for matsikkerhet.

Hva er hetebølger og tørke – og hvorfor sammenhenger de?

En hetebølge er en lengre periode med høy varme, ifølge Store norske leksikon. I Norge defineres en hetebølge som fem dager på rad med maksimumstemperatur over 27 grader, ifølge Store norske leksikon. Fra sommeren 2023 brukes en enklere definisjon som inneholder kun maksimumstemperaturen, ifølge Store norske leksikon.

Tørke er en lengre periode der et område får mindre nedbør enn normalt, og kan gi jordbrukstørke med vannunderskudd i jorda, ifølge Store norske leksikon. Høy temperatur og lite nedbør bidrar til å tørke ut jordoverflaten, slik at mindre energi brukes til fordamping og i stedet bidrar til oppvarming av lufta, ifølge Store norske leksikon.

For landbruket betyr dette økt usikkerhet, og tørke kan påvirke avlinger over lengre perioder. Tørke utvikler seg sent og kan vare i flere måneder, ifølge Store norske leksikon.

Klimatilpasning og genteknologi

Klimatilpasning er å forberede seg på endringer i værrelatert risiko knyttet til klimaendringer, og eksempler er å sikre infrastruktur, forebygge flom, restaurere natur, bevare nøkkelarter og opprettholde viktige økosystemfunksjoner, ifølge Store norske leksikon. Det kan også innebære planer for å sikre matsikkerhet og kraftproduksjon, samt værvarsling og varsling om ekstremvær.

Genmodifiserte planter kan produseres for økt overlevelse i utfordrende miljøer, og de vanligste egenskapene som er tilført planter, er resistens mot sprøytemidler eller evne til å motstå angrep fra insekter, ifølge Store norske leksikon.

Genteknologi brukes både i forskning og jordbruk, ifølge Store medisinske leksikon.

I Norge ligger ansvaret for klimatilpasning hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt, og av statlige planretningslinjer følger det at kommunene skal vurdere naturbaserte løsninger i sin arealforvaltning, ifølge Store norske leksikon. Bærekraftig bruk av vannressurser blir stadig viktigere i mange regioner, ifølge Store norske leksikon.

Konsekvenser for landbruk og samfunn

Tørke påvirker i Norge først og fremst sektorer som vannforsyning, jord- og skogbruk, vannkraft og industri, ifølge Store norske leksikon. Indirekte konsekvenser av klimaendringer innebærer at sviktende avlinger kan påvirke handel, ifølge Store norske leksikon. Hyppigere tørke er en sentral følge av klimaendringene i mange regioner, særlig i landene rundt Middelhavet i Europa, ifølge Store norske leksikon.

Forskning på landbruk og klima

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har røtter tilbake til Den høiere Landbrugsskole i Aas, som ble opprettet i 1859, ifølge Store norske leksikon. Allerede fra den første tiden var forskning en hovedoppgave ved siden av undervisningen, og skolen drev en omfattende forsøksvirksomhet for å utvikle landbruksmetoder og kulturplanter for norske forhold, ifølge Store norske leksikon.

En investering som må gjøres

For landbruksnæringen er hetebølger og tørke både miljøutfordringer og økonomiske risikoer. Klimatilpasning kan innebære alt fra naturbaserte løsninger og værvarsling til planlegging for matsikkerhet.

Bærekraftig bruk av vannressurser blir stadig viktigere, særlig i områder der tørke blir hyppigere. Med riktige tilpasningstiltak kan samfunnet redusere sårbarheten for endret værstatistikk og ekstremvær.