Hetebølger og tørke i Norge: en guide

Fra hetebølge til normalitet: Norges klimautfordringer

Klimaendringer fører til at været blir mer ekstremt, med oversvømmelser noen steder og ekstrem tørke andre steder, ifølge Lille norske leksikon. I Norge gir endringene mildere vintre, mer og kraftigere nedbør, samt hyppigere ekstremvær, ifølge samme kilde.

Hetebølger forbindes gjerne med tørke og flere andre utfordringer for mennesker, miljø og infrastruktur, ifølge Store norske leksikon. I august 2023 skapte ekstremværet Hans store oversvømmelser i Nesbyen, ifølge Store norske leksikon.

I Norge påvirker tørke først og fremst sektorer som vannforsyning, jord- og skogbruk, vannkraft og industri, ifølge Store norske leksikon. En NVE-rapport fra desember 2019 peker på at vannkraftverkene i Norge kan få mer tilsig som følge av klimaendringer, ifølge Store norske leksikon.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over hva hetebølger og tørke betyr i Norge, hvilke sektorer som er sårbare, og hva du selv kan gjøre for å tilpasse deg et varmere og mer ekstremt klima.

Slik defineres en hetebølge

En norsk hetebølge defineres som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 °C eller høyere, ifølge Store norske leksikon. Det er nok at én enkelt målestasjon oppfyller kriteriene. Definisjonen ble innført sommeren 2023, etter at Meteorologisk institutt fra juni 2022 testet ulike varianter, ifølge samme kilde.

Tidligere brukte Meteorologisk institutt en definisjon tilsvarende den danske: et gjennomsnitt av maksimumstemperaturen på 28 grader eller høyere over tre dager, ifølge Store norske leksikon.

Hetebølger oppstår ofte når et høytrykk blir liggende over et område i flere dager, med lite skyer, sterk solinnstråling og rolige vindforhold, ifølge Store norske leksikon. Høy temperatur og lite nedbør tørker ut jordoverflaten, slik at mindre energi går til fordamping og mer til oppvarming av lufta, noe som kan forsterke hetebølgene ytterligere, ifølge samme kilde.

Selv om alle i samfunnet kan påvirkes, er eldre og syke mennesker spesielt sårbare, ifølge Store norske leksikon. På Helsenorges nettsider finnes råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om å drikke rikelig, oppholde seg i kjølige rom og redusere fysisk aktivitet, ifølge samme kilde.

Ekstremvarme og temperaturer i Norge

Hva som regnes som ekstremt vær, varierer geografisk. I Norge defineres en hetebølge som fem dager på rad med makstemperatur over 27 grader, mens det i Bangladesh er tre dager på rad med temperaturer over 36 grader, ifølge Store norske leksikon.

Norges offisielle varmeste temperatur som er målt, er 35,6 °C, målt i Nesbyen 20. juni 1970, ifølge Store norske leksikon.

Nesbyen har en juli-normal på 16,1 °C og den største nedbørsmengden i juli med 75,7 millimeter, ifølge Store norske leksikon.

Tallene som betyr noe

Her er sentrale tall og definisjoner knyttet til hetebølger, tørke og klimaendringer i Norge:

• En norsk hetebølge er fem eller flere sammenhengende dager med maksimumstemperatur på 27 °C eller høyere, ifølge Store norske leksikon.
• Norges varmeste temperatur som er målt, er 35,6 °C i Nesbyen 20. juni 1970, ifølge Store norske leksikon.
• I 2023 var 67 prosent av det dyrka arealet i Norge eng til slått og beite, og i overkant av 30 prosent var korn og oljevekster, ifølge Store norske leksikon.
• Antall gårdsbruk i Norge gikk ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, en nedgang på over 75 prosent, ifølge Store norske leksikon.
• I Norge finnes permafrost fra om lag 600 m i nord og 1400 m i sør, ifølge Store norske leksikon.

Landbruk under press

Tørke påvirker først og fremst sektorer som vannforsyning, jord- og skogbruk, vannkraft og industri i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Norsk jordbruk er i all hovedsak innrettet mot husdyrproduksjon, ifølge Store norske leksikon.

Regner en inn kraftfôrproduksjonen, går nærmere 90 prosent av jordbruksarealet i Norge til husdyrholdet, mens bare 10 prosent går til produksjon av plantebasert mat til mennesker, ifølge Store norske leksikon.

Dette betyr at tradisjonelt planteproduksjon er en relativt liten del av norsk landbruk, noe som kan påvirke hvordan tørke og hetebølger slår ut for ulike driftsformer.

Eldre og syke er spesielt sårbare

Eldre og syke mennesker er spesielt sårbare under hetebølger, ifølge Store norske leksikon.

By og infrastruktur møter utfordringer

Hetebølger forbindes gjerne med utfordringer for infrastruktur, ifølge Store norske leksikon.

I områder med permafrost vil sommervarmen tine det øverste laget i bakken, mens permafrosten holder seg i dybden. Det aktive laget kan være noen få centimeter til flere titalls meter dypt, ifølge Store norske leksikon.

I Norge finnes permafrost i høyfjellsområder, med en nedre grense på rundt 1400 meter over havet i Sør-Norge og cirka 600 meter i Nord-Norge, ifølge Store norske leksikon.

De fleste stedene der det finnes permafrost i dag, er denne under oppvarming. I flere borehull i Sør-Norge har den gjennomsnittlige årstemperaturen gått fra å være negativ til å være positiv i løpet av observasjonsperioden, ifølge Store norske leksikon.

Tining av permafrost kan påvirke grunnforholdene for bygninger, veier og annen infrastruktur i fjellområdene.

Om tørke i Norge

Tørke utvikler seg sakte og kan vare i flere måneder, ifølge Store norske leksikon.

I Norge påvirker tørke først og fremst sektorer som vannforsyning, jord- og skogbruk, vannkraft og industri, ifølge samme kilde.

Eksempler på tørkeperioder i Norge i senere tid er vinteren 2009–2010 og tørkesomrene i 2018 og 2021, med stor fare for skogbranner, ifølge Store norske leksikon.

Hyppigere tørke er en sentral følge av klimaendringene i mange regioner, og endringer i temperatur, nedbør og fordampning gir flere endringer i det hydrologiske kretsløpet, ifølge samme kilde.

Bærekraftig bruk av vannressurser blir derfor enda viktigere i framtiden.

Sektorer under press

Klimaendringer og tørke påvirker flere deler av samfunnet. Disse sektorene er særlig utsatt:

• Vannforsyning, jord- og skogbruk, vannkraft og industri, ifølge Store norske leksikon.
• Mennesker, miljø og infrastruktur, som er særlig sårbare under hetebølger, ifølge Store norske leksikon.
• Eldre og syke, som er spesielt utsatt ved høye temperaturer, ifølge Store norske leksikon.
• Permafrost påvirker i alt litt mer enn 20 prosent av landarealet på den nordlige halvkule, ifølge Store norske leksikon.

Geografiske forskjeller

I Norge finnes permafrost i høyfjellsområder, både i Nord-Norge og i Sør-Norge. I Sør-Norge har man en nedre grense for permafrost i en høyde på rundt 1400 meter over havet, mens i Nord-Norge er den nedre grensen cirka 600 meter over havet, ifølge Store norske leksikon.

På Svalbard finnes permafrost fra overflaten og ned til cirka 150 meters dybde nær havnivået, og ned til minst 450 meters dybde i fjellområdene, ifølge Store norske leksikon.

Terskelen for hva som er ekstremt bestemmes ut fra hva som er vanlig på stedet, ifølge Store norske leksikon.

Praktiske råd ved høye temperaturer

På Helsenorges nettsider finnes råd fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å unngå overoppheting og dehydrering. Dette innebærer blant annet å drikke rikelig, oppholde seg i kjølige rom og redusere fysisk aktivitet, ifølge Store norske leksikon.

Hovedtiltak for din forberedelse

Det finnes mange grep du kan ta for å beskytte deg, hjemmet og hagen mot hetebølger og tørke. Her er de viktigste tiltakene:

• Solskjerming og ventilasjon: Installer persienner, markiser eller reflekterende film på vinduer som får mye ettermiddagssol. Skaff vifte eller klimaanlegg hvis du har behov for det.
• Tak og isolasjon: Dersom du skal renovere tak eller vegger, kan du vurdere materialer som reflekterer varme i stedet for å absorbere den.
• Tørkesterke planter: Bytt ut vannkrevende blomster med arter som tåler tørke, slik at hagen krever mindre vanning gjennom sommeren.
• Vannlagring: Installer regntonner for oppsamling av takvann, eller anlegg dryppvanning i hagen for å bruke vann effektivt.
• Inneklima og helse: Drikk rikelig, opphold deg i kjølige rom, reduser fysisk aktivitet i perioder med høye temperaturer, og følg med på sårbare familiemedlemmer.
• Arbeidsrytme: Tilpass arbeidsplan for å unngå de heteste timene på dagen, spesielt hvis du jobber utendørs.
• Nærsamfunn: Snakk med naboer om hetebølger og tørke, og del ressurser som regntonner eller kjøleapparater. Sterkere fellesskap gjør alle bedre rustet.

Start forberedelsene nå

Klimaendringer gjør at ekstremt vær blir mer vanlig i Norge, ifølge Lille norske leksikon. Mange tiltak koster lite.

Start med å sjekke vinduene dine: de som vender mot vest eller sør, får mest sol og varme. En persienne eller reflekterende gardin kan gjøre merkbar forskjell.

Undersøk vannsituasjonen i din kommune, og vurder om du bør samle regnvann eller legge om til tørkesterke planter i hagen.

For huseiere kan en takkontroll være lurt. Dersom taket er mørkt, kan det være økonomisk fornuftig å vurdere lysere overflater ved neste oppussing.

Til slutt handler det om fellesskap. Del innsikt med familie og venner om hvordan man beskytter seg mot hete, og følg rådene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.