Hjerte- og lungeredning: Slik redder du liv ved hjertestans

Hva er hjertestans og hvordan kjenner du det igjen?

Hjertestans innebærer at hjertet slutter å pumpe blod til kroppen. Ved hjertestans vil personen være bevisstløs, og pusten vil være enten helt fraværende eller svært unormal med agonale gisp den første tiden. Ifølge Store norske leksikon kan en person med hjertestans ha blålig eller hvitfarget hud.

Hjertestans er ikke det samme som hjerteinfarkt, men et hjerteinfarkt er en av flere mulige årsaker, sammen med blant annet hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt, forklarer Store norske leksikon. Hjertestans kan også skyldes forhold utenfor hjertet, som oksygenmangel, blodpropp i lungene eller et stort blodtap.

Ifølge Helsenorge rammes rundt 3 000 mennesker i Norge av plutselig hjertestans utenfor sykehus hvert år, cirka to av tre tilfeller skjer i eget hjem, og tilstanden er hyppigere hos menn og hos personer over 65 år. Store norske leksikon opplyser at internasjonal overlevelse ofte ligger mellom 5 og 10 prosent, mens overlevelsen i Norge er cirka 16 prosent målt etter utskrivelse fra sykehus, basert på tall fra Hjertestansregisteret i 2024. Cirka 30 til 40 prosent av de som rammes har en hjerterytmeforstyrrelse hvor en hjertestarter kan gjøre en forskjell, ifølge Store norske leksikon.

Uten hjerte- og lungeredning vil alle personer med hjertestans dø. Tidlig oppstartet HLR muliggjør at personen kan overleve til profesjonell hjelp kommer. Store norske leksikon understreker at det er generelt bedre prognose dersom den første hjerterytmeforstyrrelsen som leses av på hjertestarteren enten er ventrikkelflimmer (VF) eller ventrikkeltakykardi (VT), da dette kan «sjokkes» bort ved elektrokonvertering, men at dette trenger ikke være avgjørende for prognosen. Av de som gjenopplives med HLR vil i underkant av halvparten få tilbake sin blodsirkulasjon, mens resterende blir erklært døde på stedet.

Ring 113 umiddelbart

Finner du en bevisstløs person, skal du ringe 113 umiddelbart. Helsenorge anbefaler å sette telefonen på høyttaler slik at du har hendene frie til å gi førstehjelp, og medisinsk personell på 113 vil veilede og hjelpe deg helt til ambulansen kommer. Det er alltid riktig å ringe 113 for en pasient som er bevisstløs, selv om du er usikker på hvordan du skal vurdere pusten, opplyser Helsenorge.

På et skadested bør du først vurdere egen sikkerhet og om du trygt kan nærme deg. Helsenorge beskriver at du kan få hjelp til å vurdere situasjonen av helsepersonell eller politiet på telefon 113 eller 112, og at noen ganger må du vente på profesjonell hjelp fordi det er for farlig å hjelpe til. Helsenorge presiserer at du skal ringe 113 når situasjonen er kritisk og det står om liv og helse, for eksempel ved ulykker, alvorlig sykdom eller livstruende situasjoner.

Når du ringer, skal du fortelle hvor pasienten er og beskrive situasjonen kort. Helsenorge understreker at du ikke trenger å lete etter puls før du starter hjertekompresjoner, da pulsen kan være vanskelig å kjenne. Det er tilstrekkelig at pasienten er bevisstløs og har sluttet å puste eller puster unormalt. Ifølge Helsenorge skal du ringe 113 for veiledning; medisinsk personell på 113 vil hjelpe deg med å vurdere situasjonen og gi instruksjoner om hjerte- og lungeredning.

Hjerte- og lungeredning på voksne

Hvis den bevisstløse personen ikke puster eller har unormal pust etter at du har åpnet luftveien, skal du starte hjerte- og lungeredning umiddelbart. Helsenorge instruerer at du skal gi 30 brystkompresjoner etterfulgt av to innblåsinger, og fortsette med dette 30:2-forholdet til ambulansepersonellet overtar. Det er viktig å skifte raskt mellom kompresjoner og innblåsinger uten unødvendige pauser.

Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen, trykk hardt ned 5–6 centimeter med strake armer, og hold en takt på 100–120 trykk per minutt, råder Helsenorge. Tell høyt slik at du holder riktig tempo; personellet på 113 kan hjelpe deg med å telle. La brystkassen falle helt tilbake mellom hver kompresjon, og unngå å lene deg på brystkassen.

Etter 30 kompresjoner skal du gi to innblåsinger ved å løfte haken frem, holde for nesen til personen og blåse inn til brystet hever seg. Det er nok luft når du ser at brystet hever seg, skriver Helsenorge. Brystkompresjoner kan opprettholde opptil 25–30 prosent av den normale blodstrømmen hjertet gir, opplyser Store medisinske leksikon. Dette sikrer oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode.

HLR skal fortsette uten unødvendige pauser til profesjonell hjelp overtar, eller til personen viser sikre tegn til liv. Helsenorge oppgir at sikre tegn til liv kan være at personen puster normalt, våkner, åpner øynene eller begynner å bevege seg.

HLR på barn og spedbarn

Ifølge Helsenorge regnes barn fra ett år til pubertet. Finner du et barn som er bevisstløst, skal du ringe 113 og få veiledning om å gi fri luftvei og sjekke etter normal pust. Dersom de fem innledende innblåsingene ikke får barnet til å begynne å puste, skal du starte hjerte- og lungeredning med 30 brystkompresjoner og to innblåsinger. Bruk mobilens høyttalerfunksjon slik at du kan følge veiledningen mens du arbeider.

Ifølge Helsenorge skal tempoet være ca. 100 til 120 trykk per minutt, og du skal gi 30 brystkompresjoner og to innblåsinger. Skift raskt mellom kompresjoner og innblåsinger.

Hos barn fra ett år bruker du én hånd midt på brystkassen og trykker ned omtrent en tredjedel av brystkassen, opplyser Helsenorge. Hos spedbarn under ett år plasserer du to fingre midt på brystet og komprimerer 4 centimeter ned, som Store medisinske leksikon beskriver. Også her gis 30 brystkompresjoner og to innblåsinger etter de innledende fem innblåsingene, med samme takt som hos voksne. Hold fri luftvei og sjekk om babyen puster normalt før du starter.

Helsenorge påpeker at den vanligste årsaken til hjertestans hos barn er mangel på oksygen, og at hjerterytmen ofte ikke kan behandles med strømstøt fra en hjertestarter. HLR med brystkompresjoner og munn-til-munn er derfor det viktigste ved hjertestans hos barn.

Slik bruker du en hjertestarter

En hjertestarter, også kalt AED, brukes ved hjertestans sammen med HLR, og er laget slik at alle skal kunne bruke den uten forhåndskurs. Helsenorge opplyser at apparatet har tydelige tegninger og stemmeveiledning som forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre. Store medisinske leksikon bekrefter at det ikke er nødvendig med opplæring på forhånd for å bruke en hjertestarter, selv om det alltid vil være en fordel. Telefon 113 vil alltid kunne gi veiledning i bruk av hjertestarter og skal alltid ringes ved mistenkt hjertestans.

Dersom det finnes en hjertestarter i nærheten, bør du få noen til å hente den mens du fortsetter hjerte- og lungeredningen uten avbrudd. Helsenorge anbefaler at 113 vil veilede deg om du skal prioritere å hente hjertestarteren dersom du er alene. Fortsett med HLR til elektrodene er plassert og hjertestarteren er klar til å analysere hjerterytmen. Det er en fordel å være to personer når man skal holde på med HLR og koble til en hjertestarter samtidig.

Elektrodene plasseres på tørr, bar brystkasse. Store medisinske leksikon angir at den ene elektroden skal plasseres rett nedenfor høyre kragebein, og den andre noen centimeter nedenfor venstre armhule. Eventuelt hår bør barberes bort for å få best mulig kontakt mellom elektroder og hud. Elektrodene vil vanligvis være merket med tegninger som viser hvor de skal plasseres, men hjertestarteren kan fortsatt brukes selv om de settes på omvendt.

Når elektrodene er koblet til, vil hjertestarteren be deg om å stoppe HLR og ikke røre pasienten mens den analyserer. Helsenorge forklarer at har personen ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi, anbefaler apparatet at du trykker på sjokknappen slik at strømstøt blir utløst. Store medisinske leksikon presiserer at du må passe på at ingen berører pasienten akkurat når støtknappen trykkes. Støtet blir gitt i det man trykker på knappen, og etterpå skal man fortsette med brystkompresjoner og innblåsinger til man får ny beskjed. Apparatet slår ut all elektrisk aktivitet i hjertet, slik at hjertet selv får mulighet til å starte på nytt med en organisert rytme.

Hvis personen ikke har en sjokkbar rytme, gir hjertestarteren beskjed om at støt ikke er anbefalt, og ber deg fortsette med HLR. Hjertestarteren ber deg med jevne mellomrom stoppe HLR mens den analyserer hjerterytmen på nytt, og fortsett ellers med HLR til ambulansen kommer, opplyser Helsenorge. Ifølge Helsenorge finnes det for barn under 30 kilogram, omtrentlig opp til 8 år, barneelektroder eller en innstilling som regulerer ned strømstyrken. Har du ikke dette tilgjengelig, kan du bruke de vanlige elektrodene, også på de aller minste barna, med veiledning fra 113.

Registrering av hjertestartere

Er du ansvarlig for en hjertestarter, kan du registrere hvor den er i det nasjonale registeret slik at nødetaten og andre kan finne den ved behov. Helsenorge opplyser at du må oppdatere eller bekrefte opplysningene hver sjette måned. Du kan også legge til flere hjertestartere i registeret hvis du har ansvar for flere apparater. For å registrere må du vite hvilken modell du har, og det finnes en oversikt over ulike modeller på registreringssiden.

Helsenorge viser til at du kan finne din nærmeste hjertestarter på nettsiden hjertestarterregister.113.no. Er dere flere som gir førstehjelp, vil 113 også veilede deg til å finne nærmeste hjertestarter, skriver Helsenorge.

Førstehjelp ved bevisstløshet

Førstehjelp ved bevisstløshet følger de samme prinsippene for voksne og barn, men hjerte- og lungeredningen er litt forskjellig. Får du ikke svar, er personen bevisstløs og trenger rask hjelp. Ifølge Helsenorge bør du ringe 113 med én gang.

Å gi fri luftvei er det viktigste, uansett årsak til at personen er bevisstløs. Hold hodet i normal stilling og løft haken frem for å lage en passasje bak tungen slik at luft kan passere. Helsenorge beskriver at har den bevisstløse vært involvert i en ulykke med mye fart eller kraft og nakken kan være skadet, bøyer du hodet til normal posisjon, ikke bakover. Dra i stedet haken tydeligere frem i underbitt for å få fri luftvei uten å bevege nakken.

Ifølge Helsenorge skal du bruke inntil 10 sekunder på å bestemme om personen puster normalt. Normal pust gir jevne bevegelser, brystet hever og senker seg, og du hører og føler jevn luftstrøm fra munn og nese. Helsenorge advarer om at lyder, hikst eller gurgling kan være reflekser i kroppen og ikke normal pust. Er du usikker, be 113 høre lydene ved å holde telefonen nær personens munn.

Er personen bevisstløs, men puster normalt, skal du legge personen i stabilt sideleie. Stå på kne ved siden av personen, legg armen nærmest deg ut til siden, ta tak i beinet på motsatt side og løft kneet, legg personens andre hånd mot eget kinn og hold den der, og dra det bøyde kneet mot deg slik at personen ruller over på siden, opplyser Helsenorge. Bøy hodet bakover slik at munnen peker nedover, rull gjerne personen opp på noe tøy som beskytter mot nedkjøling, dekk personen godt til og se etter normal pust mens du venter på ambulansen.

Når noe sitter fast i halsen

Hvis en voksen person får et fremmedlegeme i halsen og klarer å hoste effektivt, skal du oppmuntre vedkommende til å hoste videre og ikke gi ryggslag. Helsenorge presiserer at hoste er den mest effektive måten å få gjenstanden opp på. Klarer personen ikke å hoste, men er fortsatt ved bevissthet, gir du først fem slag mot ryggen midt mellom skulderbladene og deretter fem harde, raske støt mot magen opp mot mellomgulvet, også kjent som bukstøt eller Heimlichs manøver, råder Helsenorge.

Heimlichs manøver går ut på å skape et overtrykk i lungene og luftrøret under fremmedlegemet, slik at lufttrykket presser gjenstanden opp i munnen. Helsenorge beskriver at du skal gjenta rykket fem ganger etter hverandre i rask rekkefølge. Blir personen bevisstløs, skal du bytte til hjerte- og lungeredning på vanlig måte.

For barn med fremmedlegeme i luftveiene legger du barnet med kroppen nedover langs armen eller fanget ditt, med hodet som laveste punkt. Helsenorge instruerer at du skal veksle mellom å gi fem slag mot ryggen midt mellom skulderbladene og fem støt mot brystkassen, tilsvarende kompresjoner ved hjerte- og lungeredning på spedbarn under ett år. Helsenorge opplyser at Norsk Resuscitasjonsråd har laget en plakat med enkle råd og illustrasjoner om hva du skal gjøre for å hjelpe noen som får luftveiene sine blokkert av et fremmedlegeme. Sitter gjenstanden fremdeles fast, skal du kontakte lege eller legevakt. Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113, opplyser Helsenorge.

Hjelpeplikten etter loven

Etter straffeloven § 287 straffes den som etter evne unnlater å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, med bot eller fengsel inntil seks måneder. Bestemmelsen omfatter også plikt til etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv. Loven stiller altså et krav om å etter evne å hjelpe en person i åpenbar fare.

Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse, opplyser Lovdata. Dette betyr at du ikke er pålagt å hjelpe dersom plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette deg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Vegtrafikkloven § 12 pålegger enhver som er innblandet i et trafikkuhell, med eller uten skyld, å straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade. Denne plikten gjelder også for andre som er i nærheten eller kommer til stede, om det er nødvendig. Innblandede har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse, og fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og eventuelt motorvognens kjennemerke. Har uhellet medført død eller skade på person som ikke er ubetydelig, skal de innblandede sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet.

Oppsummering og praktiske råd

De første minuttene etter at en akutt skade eller sykdom inntreffer, er livsviktige. Å delta på førstehjelpskurs og øve på ferdighetene med jevne mellomrom, anbefales av Helsenorge. Når du har lært det, er det nyttig å øve på ferdighetene med jevne mellomrom.

Helsenorge minner om at hjertestarteren bør kobles til så raskt som mulig, og at du skal fortsette HLR til ambulansen kommer eller til personen viser sikre tegn til liv som normal pust, våkning eller bevegelse. Unngå avbrudd i hjerte- og lungeredningen, og dersom det finnes en hjertestarter i nærheten, bør du få noen til å hente den mens du fortsetter hjerte- og lungeredningen.

Har du vært til stede, ringt 113 eller gjort førstehjelp til en bevisstløs person, kan du få oppfølging av helsevesenet. Helsenorge viser til at mer informasjon om tilbudet til førstehjelpere finnes hos Stavanger universitetssjukehus, og at du kan ringe 02415 for å få snakke med noen om opplevelsen.