Aura er et konsept fra spirituelle tradisjoner om et energifelt rundt kroppen. Her er fargenes betydning ifølge tradisjonen, hvordan aura-lesing praktiseres, og hva forskningen sier om Kirlian-fotografering, biofelt og synestesi.
Kort fortalt
- Prevalens av aura-syn
- 0–6 % av befolkningen i undersøkte studier (Skeptical Inquirer)
- JAMA-studien om «energifelt» (1998)
- 21 utøvere av therapeutic touch svarte riktig i 44 % av forsøkene – tilfeldig nivå er 50 % (JAMA/PubMed)
- Islandsk aura-forsøk (1997)
- Ingen signifikante treff i 1 449 forsøk; kontrollgruppen gjorde det litt bedre enn aura-leserne (Skeptical Inquirer)
Innhold i artikkelen (6)
Aura – energien rundt deg
Ifølge spirituelle tradisjoner og nyreligiøse retninger er auraen et energifelt som omgir mennesker, dyr og planter, og fargene i det skal kunne fortelle noe om personens følelser, tanker og helsetilstand. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon for at et slikt felt kan brukes som verktøy for å fastslå noens helsetilstand, ifølge Store norske leksikon. Forestillingen om lysende ringer rundt hellige skikkelser går tilbake til gresk og buddhistisk religionskunst, mens det moderne aurabegrepet ble introdusert av Phineas Parkhurst Quimby (1802–1866) og senere utvidet med fargetolkninger av teosofen Charles Webster Leadbeater, ifølge samme kilde. Aura-lesing er i dag en praksis som bygger på personlig og intuitiv tolkning, ikke en anerkjent målemetode. Se også saken om aura og energikroppen for mer om chakra og energiarbeid.
Fargenes betydning i aurabildet
Innenfor aura-tradisjonen tillegges fargene ulik symbolsk betydning, men det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon for at farger i et påstått energifelt sier noe om helse eller personlighet, ifølge Store norske leksikon. Ifølge tradisjonen skal en rød aura indikere intens, lidenskapelig energi, kraft og vitalitet – men også sinne eller uro. En oransje aura knyttes til kreativitet, livslyst, emosjonell varme og sensualitet. Gult forbindes med intellekt, logisk tenkning, optimisme og spirituell kunnskap. En grønn aura kobles til balanse, evne til healing, vekst og en følelse av harmoni. Blått skal indikere kommunikativ evne, uttrykkskraft, intuisjon og ro. Lilla og hvitt representerer angivelig høye spirituelle vibrasjoner og visdom, mens en grå eller mørk aura ifølge tradisjonen kan tyde på utmattelse eller en vanskelig periode. Dette er tolkninger innenfor en trosretning, ikke målbare størrelser.
Slik praktiseres aura-lesing
Å «se aura» krever ifølge tilhengere praksis, konsentrasjon og åpenhet. En vanlig teknikk er å la blikket fokusere like utenfor en persons silhuett, gjerne mot en lys, ensfarget bakgrunn, og notere den første fargen eller følelsen man får. Denne opplevelsen har en kjent nevrologisk forklaring: når øyet stirrer på en kontrastfylt kant over tid, blir fargereseptorene i netthinnen midlertidig utmattet, og hjernen produserer et fargenegativ – et såkalt synsbilde eller «afterimage» – når blikket flyttes mot en lys bakgrunn, ifølge Scientific American. Noen aura-lesere viser også til Kirlian-fotografering, en teknikk fra 1930-tallet der høyspenning skaper et lysende koronautslag rundt et objekt på fotografisk film. Kontrollerte forsøk har vist at variasjonen i disse bildene i hovedsak skyldes fuktighet på og i overflaten som fotograferes, ikke et spirituelt energifelt, ifølge en studie i tidsskriftet Science.
Tall og trender
Hvor mange som selv opplever å se aura, er lite utforsket. En gjennomgang av flere studier på den generelle befolkningen fant at andelen som rapporterer å se aura, varierte fra 0 til 6 prosent, ifølge en artikkel i tidsskriftet Skeptical Inquirer, skrevet av psykologiforskere ved Pace University. Det finnes ingen dokumentasjon for at aura-lesing spesifikt er en voksende trend blant nordmenn.
Slik beskriver aura-lesere praksisen
Utøvere av aura-lesing beskriver ofte praksisen som en måte å bli mer bevisst på energien man selv sender ut og oppfatter fra andre, snarere enn som en objektiv målemetode. Dette er en beskrivelse av en trosbasert praksis, ikke en vitenskapelig anerkjent teknikk, ifølge Store norske leksikon og det amerikanske forskningssenteret NCCIH.
Hva sier vitenskapen og forskningen?
Vitenskapen har ikke funnet belegg for at auraen finnes som et fysisk, målbart felt. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon for energifeltet («biofeltet») som ligger til grunn for aura- og energiterapier som reiki, ifølge det amerikanske forskningssenteret NCCIH. I et kontrollert forsøk publisert i JAMA i 1998 klarte 21 erfarne utøvere av «therapeutic touch» å identifisere hvilken hånd som var nærmest testlederens hånd i bare 44 prosent av forsøkene – under det som forventes ved ren gjetting (50 prosent). I et islandsk forsøk fra 1997 ble ti selverklærte aura-lesere og ni kontrollpersoner bedt om å gjette bak hvilken av fire skjermer en forsøksleder skjulte seg, ut fra det som skulle være en synlig aura over skjermen. Over 1 449 forsøk var resultatene ikke signifikante for noen av gruppene, og kontrollgruppen gjorde det faktisk litt bedre enn aura-leserne, ifølge en gjennomgang i Skeptical Inquirer. Forskere har også pekt på nevrologiske forklaringer på hvorfor noen likevel opplever å se farger rundt mennesker: en sjelden variant av synestesi kan gjøre at enkelte automatisk kobler farger til ansiktene til personer de kjenner, ifølge samme gjennomgang. Synsbildeeffekten («afterimages») som oppstår når blikket stirrer på konturen av en person, kan gi en lignende opplevelse, se avsnittet om praktisk aura-lesing over. Fra et psykologisk ståsted kan det å «lese» noens energi også handle om å legge merke til kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmeleie – reelle signaler, men ikke et fysisk energifelt utenfor kroppen.
Emner
