Hva er aura? Begrepet, historien og hva forskningen sier

Aura – et begrep fra teosofi og nyreligiøsitet

Aura er ifølge enkelte livssyn en utstråling av energi og farger som omgir mennesker, dyr og planter, ifølge Store norske leksikon. Begrepet kom inn i nyreligiøse miljøer via mesmeristen og spiritualisten Phineas Parkhurst Quimby (1802–1866), og ble senere utvidet med fargetolkninger av teosofen Charles Webster Leadbeater (1854–1934), som ifølge samme kilde regnes som en viktig kilde til dagens nyreligiøsitet. Leadbeater var en sentral skikkelse i Theosophical Society, grunnlagt i New York i 1875 av Helena Blavatsky, Henry Steel Olcott og William Quan Judge – en bevegelse som kombinerte vestlig esoterisme med elementer fra hinduisme og buddhisme, ifølge SNL om teosofi.

Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at aura kan brukes som hjelpemiddel til å fastslå en persons helsetilstand, ifølge Store norske leksikon. Aura, chakra og energiarbeid hører til en trosbasert tradisjon innenfor alternativbevegelsen og New Age, ikke til anerkjent naturvitenskap eller medisin. De neste avsnittene går gjennom begrepene i tradisjonen og hva forskningen faktisk har funnet.

Chakra-læren: syv energisentre i tradisjonen

Chakra er sanskrit for «hjul» og er et begrep fra hindu-tantrisk tradisjon, særlig innenfor yoga og tantrisme, ifølge Store norske leksikon. Tradisjonen regner normalt med syv chakraer langs virvelsøylen, beskrevet som usynlige kraftsentre som tillegges både en åndelig og en fysisk betydning. Rotchakraet (Muladhara) ved ryggradens basis knyttes i tradisjonen til trygghet og stabilitet, sakralchakraet (Svadhisthana) i underlivet til kreativitet, og solar plexus-chakraet (Manipura) i mageregionen til personlig kraft.

Hjertechakraet (Anahata) i brystet knyttes til kjærlighet, halschakraet (Vishuddha) til kommunikasjon, det tredje øyet (Ajna) mellom øyenbrynene til intuisjon, og kronechakraet (Sahasrara) på toppen av hodet til åndelig forbindelse. Store norske leksikon omtaler chakra som et begrep fra religion og filosofi, uten anatomisk eller fysiologisk forankring i naturvitenskapen.

Chi, prana og forestillingen om energiblokkeringer

Ifølge tradisjoner som tradisjonell kinesisk medisin og yogafilosofi strømmer en livsenergi – kalt qi/chi eller prana – gjennom kroppen langs baner. Praksiser som reiki bygger på en lignende idé om et «energifelt» eller «biofelt» som kan påvirkes utenfra. Det amerikanske forskningssenteret NCCIH skriver at det ikke finnes vitenskapelig belegg for energifeltet som reiki bygger på, og at reiki ikke er klart vist å ha effekt for noe helserelatert formål.

Forestillingen om at «blokkeringer» i dette feltet kan fjernes gjennom energiarbeid, chakra-balansering eller reiki, er dermed en beskrivelse av en trosbasert praksis, ikke en dokumentert fysiologisk mekanisme. Hva forskningen faktisk har undersøkt om beslektede energiterapier, gjennomgås i avsnittet om vitenskapen lenger ned.

Tall og trender

Det finnes ingen egen norsk statistikk for interesse for aura eller energiarbeid isolert. Det nærmeste er tall for alternativ behandling samlet: ifølge NAFKAMs undersøkelser av bruken av alternativ behandling i Norge brukte 45 prosent av befolkningen minst én form for alternativ behandling i 2012, andelen falt til 36 prosent i 2016, og hadde steget til 46 prosent i 2024 – omtrent samme nivå som tolv år tidligere. Undersøkelsen skiller ikke ut aura-lesing eller energiarbeid som egen kategori.

Slik beskrives praksisen

En vanlig øvelse i tradisjonen er å sitte stille, lukke øynene og visualisere farget lys ved hvert chakra, fra rotchakraets røde farge til kronechakraets fiolette, etter fargekodene beskrevet over. Øvelsen i seg selv er i praksis en form for meditasjon, uavhengig av hvilken ramme den settes i.

Meditasjon og mindfulness er, atskilt fra chakra- og aurarammen, blant de mest studerte alternative praksisene. NCCIH oppsummerer at mindfulnessbaserte tilnærminger i noen studier har virket like godt som etablerte behandlinger som kognitiv atferdsterapi mot angst og depresjon, og at mindfulness-meditasjon har gitt bedre søvnkvalitet enn utdanningsbaserte kontrollopplegg. Senteret understreker samtidig at meditasjon ikke skal brukes til å erstatte ordinær behandling eller som grunn til å utsette et legebesøk. Denne dokumentasjonen gjelder selve avspenningsteknikken – den bekrefter ikke at chakraer eller energifelt finnes.

Hva sier forskningen?

Vestlig vitenskap har ikke funnet belegg for aura eller chakraer som fysiske strukturer. Det nasjonale forskningssenteret NAFKAM ved UiT Norges arktiske universitet skriver at aura regnes som et teoretisk konsept som ikke er bevist etter alminnelige vitenskapelige prinsipper og metoder, og at auradiagnostikk ikke regnes som tilstrekkelig eller pålitelig nok til å fastslå folks karakter, personlighet eller helseproblemer.

Kirlian-fotografering blir ofte trukket fram som «bevis» for aura. Teknikken ble utviklet av det russiske ekteparet Semjon og Valentina Kirlian i 1939 og publisert i 1958, og viser en koronautladning – et elektrisk utslag som oppstår når høyfrekvent høyspenning ioniserer luften rundt et objekt, ifølge Store norske leksikon om kirlianeffekten og SNL om koronautladning. Effekten krever ikke noe levende – mynter og skruer gir tilsvarende bilder. Variasjonen i bildene skyldes trykk, fuktighet, jording og ledningsevne ved objektet som fotograferes, ikke et biologisk energifelt, ifølge en forskningsgjennomgang i Skeptical Inquirer.

Selve opplevelsen av å se aura er sjelden: en gjennomgang av flere befolkningsstudier fant at andelen som rapporterer å se aura varierte fra 0 til 6 prosent, ifølge samme artikkel i Skeptical Inquirer, skrevet av psykologiforskere ved Pace University. I et kontrollert islandsk forsøk fra 1997 gjettet ti selverklærte aura-lesere og ni kontrollpersoner bak hvilken av fire skjermer en forsøksleder gjemte seg, ut fra en aura som skulle være synlig over skjermen. Over 1 449 forsøk var resultatene ikke signifikante for noen av gruppene, og kontrollgruppen gjorde det litt bedre enn aura-leserne, ifølge samme gjennomgang.

Et kontrollert forsøk med utøvere av «therapeutic touch» – en beslektet praksis som bygger på det samme påståtte energifeltet – ga et lignende resultat: 21 erfarne utøvere identifiserte riktig hånd i bare 123 av 280 forsøk (44 prosent), nær tilfeldig nivå på 50 prosent, ifølge studien «A Close Look at Therapeutic Touch», JAMA 1998. En placeboeffekt kan gjøre at noen opplever seg bedre etter en behandling, men det er noe annet enn at et energifelt eller en aura faktisk finnes og kan avleses – ingen av kildene denne artikkelen bygger på, dokumenterer det siste.