Hva er aura-fotografering og fungerer det?

Kort svar: hva aurafotografering er — og ikke er

Aurafotografering er et portrettbilde der en fargeglød er lagt oppå deg med programvare. Fargene kommer fra to metallplater du legger hendene på: platene måler enkle kroppssignaler — først og fremst hudens elektriske ledningsevne og temperatur — og en algoritme oversetter måleverdiene til farger etter et oppsett produsenten selv har bestemt.

Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at slike bilder viser et energifelt rundt kroppen, eller at de kan si noe om helsen din. Store norske leksikon slår fast at aura er et begrep fra alternativbevegelsen, nyreligiøsitet og New Age, og at kirlianfotografi ofte brukes som «bevis» uten at det finnes dokumentasjon på at det kan brukes til å fastslå en persons helsetilstand.

Denne artikkelen forklarer hva apparatet faktisk registrerer, hvor teknikken kommer fra, hva forskningen sier, hva en norsk utøver har lov til å love deg — og hva du bør sjekke før du betaler. Artikkelen tar ikke stilling til om du bør prøve det som opplevelse, men til hva det er lov å påstå at bildet betyr.

To ulike teknikker som ofte blandes sammen

I praksis brukes «aurafotografering» om to nokså forskjellige oppsett, og de blandes sammen i markedsføringen. Å skille dem gjør det mye lettere å forstå hva du ser på.

Den ene er ekte kirlianfotografering: objektet — en fingertupp, et blad, en mynt — legges rett på en plate med høyfrekvent høyspenning, og glorien som oppstår rundt kanten fotograferes direkte. Den andre, som er den vanligste i kommersielle studioer i dag, er et biofeedback-kamera av AuraCam-typen: det tas et helt vanlig portrett, mens håndsensorer samler inn måleverdier som programvaren siden bruker til å tegne fargeskyer rundt personen på bildet.

Forskjellen er viktig: i det andre tilfellet er «auraen» aldri fotografert. Den er generert. Ingen kamerasensor har registrert lys fra et felt rundt kroppen din — fargene er lagt på i etterkant ut fra tallverdier.

• Kirlianbilde: direkte koronautladning fra objektet, fanget på film eller sensor
• Biofeedback-kamera (AuraCam-typen): vanlig portrett pluss digitalt påført fargelag
• Felles: begge markedsføres som «aura», begge mangler dokumentasjon for det
• Praktisk test: spør om fargene er fotografert eller beregnet — svaret er som regel beregnet

Kirlian-effekten: hvor bildene kommer fra

Det russiske ekteparet Semjon og Valentina Kirlian utviklet teknikken i 1939 og eksperimenterte i årene etter med bilder av hender, blader og annet plantemateriale. De publiserte funnene sine i 1958, men teknikken ble først kjent i Vesten på 1970-tallet, ifølge Store norske leksikon om kirlianeffekten.

Selve fysikken er godt forstått og kalles koronautladning. Når et objekt kobles til høyfrekvent høyspenning, ioniseres luften ved skarpe kanter: et elektron rives løs, akselereres i det elektriske feltet, slår løs flere elektroner i et lavineforløp, og når ioner og elektroner rekombinerer, sendes energien ut som synlig lys. SNL forklarer koronautladning som en svak glød ved spisse gjenstander i et elektrisk felt — samme fenomen som gir sprakende lyd rundt høyspentledninger.

Poenget er at effekten ikke krever noe levende. Skruer, barberblad og mynter gir like fine glorier som en fingertupp. Det er utstyret som lager lyset, ikke objektet.

Fuktigheten på huden forklarer variasjonen

Den mest siterte innvendingen mot kirlianbilder som helsemåling kom i 1976, da forskerne Pehek, Kyler og Faust publiserte studien «Image modulation in corona discharge photography» i tidsskriftet Science. Ifølge en forskningsgjennomgang i Skeptical Inquirer skyldes koronautladningen som skaper selve kirlianbildet variasjoner i trykk, fuktighet, jording og ledningsevne ved objektet som fotograferes — ikke en egenskap ved et levende vesen.

Mekanismen er ikke mystisk: kontakten mellom hud og plate er aldri helt lik fra ett bilde til det neste. Litt mer trykk, litt mer fuktighet i huden eller litt ulik jording endrer det elektriske feltet ved overflaten, og dermed endres selve utladningen som blir fotografert.

Det forklarer også hvorfor bildet «stemmer» så ofte. Er du nervøs, varm eller stresset, svetter du mer i håndflatene, og koronaen blir kraftigere. Bildet fanger altså opp noe reelt — men det reelle er svette, ikke sjelstilstand.

Hva sensoren faktisk måler

I biofeedback-kameraene er det håndplatene som gjør jobben. De registrerer typisk to ting: hudtemperatur og elektrodermal aktivitet — altså hvor godt huden leder strøm. Elektrodermal aktivitet er en veletablert fysiologisk måling som brukes i psykologisk og medisinsk forskning, og den fungerer ved at et svakt, umerkelig spenningssignal legges på huden og endringene i ledningsevne leses av.

Ledningsevnen styres av svettekjertlene i håndflatene, som igjen styres av det sympatiske nervesystemet. Blir du aktivert — av stress, spenning, frykt eller bare et varmt rom — øker svetteproduksjonen mikroskopisk, og huden leder strøm bedre. Den viktigste begrensningen er velkjent i faglitteraturen: målingen sier noe om intensiteten i aktiveringen, men kan ikke skille positive fra negative følelser.

Med andre ord: apparatet måler en reell fysiologisk størrelse. Det som ikke er dokumentert, er koblingen fra denne størrelsen til en bestemt farge, og videre fra fargen til påstander om personlighet, chakraer eller helse. Det er i det siste leddet påstanden bryter sammen.

Hvor kommer fargene og fargeforklaringene fra?

Fargekartet er ikke funnet i naturen — det er definert av produsenten. Ifølge produsentens egen beskrivelse av AuraCam-systemet sendes signalene fra håndsensorene inn i kameraets programvare på en PC, som oversetter dem til «computer-generated, aura-inspired visuals» lagt oppå et vanlig portrettbilde. Hvilken farge som skal bety hva, er et oppsett produsenten har bestemt — ikke en målt egenskap ved kroppen.

Fargeforklaringene som følger med, er hentet fra alternativlitteraturen, ikke fra måledata. NAFKAM beskriver systemet som brukes i auradiagnostikk: rødt skal bety rasjonalitet og sterk vilje, oransje eventyrlyst, gult kreativitet og vennlighet, blått intuisjon, indigo åndelig nysgjerrighet og fiolett intellektuell selvstendighet. Ingen av disse koblingene har dokumentert grunnlag.

Fargebetydningene varierer dessuten mellom utøvere og systemer. Det i seg selv er et varselsignal: en måling som gir ulikt svar avhengig av hvem som leser den, er ikke en måling — det er en tolkning.

Hva sier forskningen?

Svaret er kortfattet og entydig. NAFKAM ved UiT Norges arktiske universitet, det nasjonale forskningssenteret for komplementær og alternativ medisin, skriver at aura er et teoretisk begrep som ikke er påvist etter alminnelige vitenskapelige prinsipper og metoder, og at auradiagnostikk ikke regnes som tilstrekkelig pålitelig til å fastslå menneskers karakter, personlighet eller helseproblemer som krever behandling.

NAFKAM påpeker også at noen tilhengere bruker kirlianbilder som bevis for at auraen finnes, men at strålingen på bildene er kjent for å skyldes høyspenningen i selve utstyret. Store norske leksikon konkluderer på samme måte: det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at kirlianfotografering kan brukes til å fastslå en persons helsetilstand.

Det er heller ikke publisert uavhengige studier som viser at aurakameraer gir reproduserbare resultater — altså at samme person målt to ganger samme dag, eller av to ulike operatører, får samme «aura». Uten reproduserbarhet er det ingen målemetode, uansett hvor overbevisende utskriften ser ut.

Hvorfor føles resultatet likevel treffsikkert?

At bildet «stemmer» er ikke et argument for at det måler noe. Tre kjente mekanismer forklarer opplevelsen godt.

For det første er tolkningene formulert bredt nok til å passe på nesten alle — det samme grepet som gjør horoskoper og tarotkort treffsikre. For det andre skjer avlesningen i en samtale der utøveren ser reaksjonene dine og justerer underveis. For det tredje er det lett å huske det som traff, og glemme det som bommet.

I tillegg er en aurasesjon ofte en rolig halvtime der noen tar seg tid til deg og stiller spørsmål om livet ditt. Den effekten er reell, men den kommer fra samtalen og oppmerksomheten — ikke fra måleren. Det samme mønsteret går igjen i mye av det som markedsføres som alternativ behandling.

Hva koster det, og hvor stort er markedet?

Prisene varierer sterkt mellom utøvere og settes fritt. Aurafotografering selges gjerne som en enkeltseanse på en messe eller i en butikk, eller som en lengre time med tolkningssamtale — den lengre varianten koster naturlig nok mer. Be alltid om totalpris før du bestiller, og sjekk om «utvidet analyse», rapport eller oppfølgingstime kommer i tillegg. Det finnes ingen offentlig, etterprøvbar prisoversikt for norske tilbydere, og artikkelen oppgir derfor ikke et prisnivå som ikke kan dokumenteres.

Én ting er verdt å merke seg for prisen: alternativ behandling mistet unntaket for merverdiavgift 1. januar 2021. Endringen er beskrevet av Skatteetaten, og betyr at tjenester fra utøvere registrert i registeret for utøvere av alternativ behandling som hovedregel er avgiftspliktige. Prisen du får oppgitt skal altså inkludere mva.

Markedet er ikke lite. I NAFKAM-undersøkelsen 2024 oppga 46 prosent av deltakerne at de hadde brukt en eller flere former for alternativ behandling — en liten økning fra 2022, og tilbake på 2012-nivået. Bruken var høyest blant kvinner (57 prosent), og gjennomsnittsbrukeren la igjen rundt 4 700 kroner i året på slik behandling.

Hva har en norsk utøver lov til å si?

Dette er den delen få kjenner til, og den er nyttig: markedsføring av alternativ behandling er regulert i Norge. Rammene er satt i lov om alternativ behandling av sykdom mv. av 27. juni 2003 nr. 64 og utdypet i forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom.

Hovedregelen er at markedsføringen bare kan gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art. Forbrukertilsynets veileder er tydelig på hva som ikke er lov: effektpåstander om at behandlingen helbreder, kurerer, fjerner eller motvirker sykdom; markedsføring av behandling av alvorlige sykdommer som kreft, diabetes og alvorlige sinnslidelser; og markedsføring som på utilbørlig måte svekker tilliten til den ordinære helsetjenesten.

Veilederen nevner også konkrete brudd som går igjen: kundeuttalelser der noen forteller at de ble friske av en konkret lidelse, henvisninger til forskningsstudier for å underbygge effekt, før- og etterbilder som antyder virkning, og sammenligninger som fremstiller alternativ behandling som bedre enn ordinær medisin. Navn, adresse, telefon og eventuell organisasjonstilknytning skal alltid framgå av markedsføringen. Forbrukertilsynet fører tilsyn, og saker kan bringes inn for Markedsrådet.

Ser du en aurafotograf som lover at bildet «avslører blokkeringer», «viser hva som er galt» eller kan brukes til å finne årsaken til en sykdom, er det ikke bare faglig tvilsomt — det ligger i randsonen av det regelverket forbyr. Det er verdt å si fra om.

Når blir det faktisk risikabelt?

Selve fotograferingen er ufarlig. Risikoen ligger i hva bildet brukes til. Den alvorligste er forsinket utredning: at noen tolker en «tett aura» eller en farge som en helseforklaring og venter med å oppsøke lege for symptomer som burde vært undersøkt.

NAFKAM-undersøkelsen 2024 viser at bare rundt en tredjedel av brukerne snakker med helsepersonell om det de gjør på egen hånd, og at 4 prosent opplevde negativ effekt — bivirkninger, interaksjoner eller forverring — som på landsbasis tilsvarer over 81 000 personer. Kommunikasjonsgapet er den reelle faren, ikke fargene på bildet.

Praktisk råd: bruk aldri et aurabilde som grunnlag for å endre, utsette eller slutte med behandling du står på. Har du symptomer, hører de hjemme hos fastlegen. Og har du en kronisk tilstand, fortell legen din hva du eventuelt gjør ved siden av — det er informasjon legen faktisk ønsker.

Sjekkliste før du bestiller

Vil du prøve det som opplevelse, er det ingenting i veien for det — så lenge du vet hva du kjøper. Denne listen holder forventningene på rett nivå og gjør deg til en bedre forbruker.

• Spør om fargene er fotografert eller generert av programvare — svaret bør være ærlig
• Be om totalpris skriftlig, inkludert mva, tolkningssamtale og eventuell rapport
• Sjekk at navn, adresse og organisasjonsnummer framgår av nettsiden
• Vær skeptisk til alt som formuleres som diagnose, «blokkering» eller sykdomsårsak
• Ikke kjøp pakker med oppfølgingsbehandlinger basert på det første bildet
• Ta bildet for det det er: et morsomt portrett med en fargehistorie på toppen
• Gå til fastlegen med symptomer — ikke til et kamera

Er det verdt å prøve?

Som underholdning og som et fint bilde: ja, hvis du synes det er gøy og prisen er grei. Mange opplever selve samtalen som verdifull, og et aurabilde er unektelig et mer originalt portrett enn en vanlig selfie.

Som måling av helse, personlighet eller energi: nei. Det finnes ikke dokumentasjon som støtter det, verken i Store norske leksikon, hos NAFKAM eller i publisert forskning. Fysikken bak kirlianbildene er forklart, og variasjonene lar seg forklare med fuktighet og hudens ledningsevne. Programvaren gjør en reell måling om til en farge etter et oppsett noen har bestemt seg for.

Den nøkterne linjen er også den mest nyttige: du kan godt ha glede av opplevelsen uten å tro på tolkningen. Er du interessert i feltet rundt, finnes det egne gjennomganger av energisteiner og krystaller og av hvordan folk jobber med egen aura i praksis — med samme krav om at påstander skal kunne etterprøves.

Kilder og videre lesing

Denne artikkelen bygger på offentlige og fagfellevurderte kilder. Om selve fenomenet: Store norske leksikon om aura, SNL om kirlianeffekten og SNL om koronautladning forklarer begrepet og fysikken bak bildene.

Om forskningsstatus: NAFKAM om auradiagnostikk og NAFKAM om auraterapi ved UiT Norges arktiske universitet. Bruks- og markedstall er hentet fra NAFKAM-undersøkelsen 2024. Om biofeedback-kameraets egen virkemåte: produsentens beskrivelse av AuraCam-systemet.

Om fuktighetsforklaringen: studien til Pehek, Kyler og Faust i Science (1976), omtalt i Skeptical Inquirers gjennomgang av forskningen på aura.

Om regelverket: lov om alternativ behandling av sykdom mv., forskrift om markedsføring av alternativ behandling og Forbrukertilsynets veileder for markedsføring av alternativ behandling. Om avgiftsplikten: Skatteetaten om avgiftsplikt for alternativ behandling fra 1. januar 2021.

Alle tall og påstander er kontrollert per september 2026. Priser hos private utøvere settes fritt og er ikke offentlig registrert, og artikkelen oppgir derfor ikke et prisnivå.