Bærekraftig bedrift: definisjon, rapportering og åpenhetsloven

Hva menes med en bærekraftig bedrift?

En bærekraftig bedrift er en virksomhet som tjener penger uten å ødelegge grunnlaget den selv og samfunnet er avhengig av. Det omfatter klima og miljø, hvordan ansatte og leverandørenes ansatte blir behandlet, og at økonomien er solid nok til at bedriften overlever. Begrepet brukes ofte løst i markedsføring, og derfor er det nyttig å vite hva som er lovkrav, og hva som er frivillig.

For gründere og studenter er temaet relevant av flere grunner. Lovkrav kan i tillegg ramme små virksomheter indirekte, når en større kunde må kartlegge sin egen leverandørkjede. Er du i startfasen, kan du lese mer om hvordan slike selskaper fungerer i Hva er oppstartsbedrifter og hvordan fungerer de?.

Denne guiden tar for seg definisjonen av bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål, de tre dimensjonene, regnskapsloven, åpenhetsloven og praktiske steg for en liten bedrift.

Definisjonen: Brundtland-kommisjonen og bærekraftig utvikling

Begrepet bærekraftig utvikling ble kjent gjennom rapporten Vår felles framtid, som Verdenskommisjonen for miljø og utvikling la fram i 1987, ifølge Store norske leksikon. Kommisjonen ble kalt Brundtland-kommisjonen etter lederen Gro Harlem Brundtland. Rapporten la grunnlaget for senere store internasjonale konferanser, blant annet FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992, opplyser Store norske leksikon.

Kjernen i definisjonen er at utviklingen skal ivareta behovene til de som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov, slik Store norske leksikon beskriver det. En bærekraftig løsning kan da være å fiske litt mindre i dag.

For en virksomhet betyr dette å tenke langsiktig. Å spare penger ved å bruke ressurser eller arbeidskraft på en måte som ikke kan fortsette, er ikke bærekraftig. Store norske leksikon påpeker at begrepet har blitt både brukt og misbrukt, ikke minst i reklame, og at det har ført til en utvanning av innholdet. Det er et godt argument for å kunne dokumentere påstandene sine.

FNs bærekraftsmål og hva de betyr for bedrifter

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av medlemslandene 25. september 2015, og de omfatter 17 hovedmål og 169 delmål fram mot 2030, opplyser Store norske leksikon. Målene er en felles arbeidsplan for land, næringsliv og sivilsamfunn. Forgjengeren, tusenårsmålene, rettet seg bare mot utviklingsland, mens bærekraftsmålene gjelder alle FNs 193 medlemsland, også Norge, slik Store norske leksikon forklarer.

Ifølge FN-sambandet er bærekraftsmålene en felles plan for hele verden, med sikte på at fattigdom skal utryddes, ulikhet bekjempes og klimaendringene stoppes før 2030. I juni 2025 la regjeringen fram stortingsmeldingen om Norges arbeid med bærekraftsmålene, og digitaliserings- og forvaltningsministeren har ansvar for å koordinere regjeringens arbeid med målene, opplyser FN-sambandet.

Bærekraftsmålrapporten viser ifølge FN-sambandet at Norge ligger dårligst an på å utrydde sult, ansvarlig forbruk og produksjon, å stoppe klimaendringene og livet på land. For en bedrift er målene om ansvarlig forbruk og produksjon og om klima særlig nærliggende, siden de handler om hvordan varer produseres og hvor mye som slippes ut.

Bærekraftsmålene er ikke et lovkrav for den enkelte bedrift. De fungerer som en referanseramme, og en virksomhet kan velge noen få mål som passer egen drift, i stedet for å forsøke å dekke alle 17. Brønnøysundregistrene sier for eksempel i sin bærekraftspolicy at den skal bidra til FNs bærekraftsmål.

De tre dimensjonene: miljø, sosialt og økonomisk

Det vises ofte til at man må sikre både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, og dette omtales som de tre dimensjonene til bærekraftig utvikling, opplyser Store norske leksikon. Bærekraftsmålene reflekterer de samme tre dimensjonene: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold, opplyser et annet oppslag i Store norske leksikon. Poenget er at de må ses i sammenheng, og at en forbedring på ett område ikke bør skje på bekostning av et annet.

Miljødimensjonen handler om utslipp, energibruk, avfall og naturinngrep. For en liten bedrift kan det bety å velge energieffektive løsninger, redusere reiser, kjøpe brukt utstyr, sortere avfall og stille krav til varene man kjøper inn. Brønnøysundregistrene følger for eksempel opp nøkkelindikatorer for drivstoff, energi, IT-utstyr, reiser, lagring og papirforbruk.

Den sosiale dimensjonen gjelder arbeidsforhold, likestilling, inkludering, helse og sikkerhet, og hvordan leverandører behandler sine ansatte.

Den økonomiske dimensjonen er ofte den som glemmes. En bedrift som går konkurs, er ikke bærekraftig, uansett hvor god den er på miljø. Store norske leksikon peker på at nye arbeidsplasser i en industri med lite forurensning og lite klimagassutslipp kan regnes som bærekraftig utvikling, fordi det gir inntekt uten å ødelegge for fremtidige generasjoner.

Regnskapsloven og redegjørelse om samfunnsansvar

Reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven er endret de siste årene. Reglene om bærekraftsrapportering står nå i regnskapsloven § 2-4 og paragrafene rundt, etter at den tidligere § 3-3 c ble opphevet i 2024.

Etter regnskapsloven § 2-4 skal bærekraftsrapporteringen gi informasjon som er nødvendig for å forstå virksomhetens innvirkning på bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker virksomhetens utvikling, stilling og resultat. Den skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. Rapporten skal også beskrive tidsbestemte mål, der det er relevant mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050, og si om de miljørelaterte målene er vitenskapelig fundert.

Ledelsen og arbeidstakernes tillitsvalgte skal ifølge regnskapsloven § 2-4 drøfte hvilken informasjon som er relevant, og hvordan den innhentes og verifiseres. Tillitsvalgtes synspunkter skal formidles til arbeidsgivers styre. Det gjør rapporteringen til en prosess i virksomheten, ikke bare et skjema som fylles ut.

Hvem som må rapportere, er innført trinnvis. Brønnøysundregistrene opplyser at noen store foretak av allmenn interesse, det vil si børsnoterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak som oppfyller vilkårene for størrelse, skal rapportere om bærekraft fra og med regnskapsåret 2024. Alle store foretak og konsern skal rapportere fra og med regnskapsåret 2027, og for børsnoterte små og mellomstore foretak gjelder plikten fra regnskapsåret 2028, opplyser Brønnøysundregistrene. Små foretak som ikke er børsnoterte, og mikroforetak, har ikke krav til egen bærekraftsrapportering.

Ifølge Brønnøysundregistrene må rapporten følge en publisert EU-standard for bærekraftsrapportering, og revisor må attestere den. Bærekraftsrapporten skal inngå i årsberetningen. For mer om årsregnskap generelt kan du lese Årsregnskap: hvem må levere, hva det skal inneholde og fristene.

Åpenhetsloven: aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt

Formålet med åpenhetsloven er ifølge § 1 å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ved produksjon av varer og levering av tjenester. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser. Store norske leksikon beskriver loven som bygget rundt tre forpliktelser: å utføre aktsomhetsvurderinger, å redegjøre for dem og å gi informasjon til den som spør.

Ifølge Store norske leksikon omfatter loven større virksomheter med hjemsted i Norge, samt større utenlandske virksomheter som selger varer og tjenester her og har skatteplikt til Norge. Etter åpenhetsloven § 3 er en større virksomhet et foretak av allmenn interesse, eller et foretak som på balansedagen overskrider minst to av tre terskler: salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og 50 årsverk i gjennomsnitt. Overskridelsen får virkning først for det andre av to regnskapsår etter hverandre.

Aktsomhetsvurderingene skal etter åpenhetsloven § 4 utføres i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Etter åpenhetsloven § 4 innebærer det at virksomheten skal:

• forankre ansvarlighet i egne retningslinjer
• kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, også gjennom leverandørkjeder og forretningspartnere
• iverksette tiltak for å stanse, forebygge eller begrense konsekvensene
• følge med på gjennomføring og resultater av tiltakene
• kommunisere med berørte interessenter om hvordan konsekvensene er håndtert
• sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd

Redegjørelse, rett til informasjon og tilsyn

Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Etter åpenhetsloven § 5 skal den minst inneholde en generell beskrivelse av organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner, opplysninger om negative konsekvenser og vesentlig risiko som er avdekket, og opplysninger om tiltak og resultater. Den skal gjøres lett tilgjengelig på nettsidene, kan inngå i årsberetningen, og skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år.

Aktsomhetsvurderingene skal ifølge § 4 stå i forhold til virksomhetens størrelse, art, kontekst og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser. En liten virksomhet over grensene trenger altså ikke samme apparat som et stort industrikonsern, men må kunne vise at den har vurdert risikoen.

Etter åpenhetsloven § 6 har enhver rett til å be en virksomhet om informasjon om hvordan den håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter lovens § 4. Forespørselen kan gjelde både generelt og en bestemt vare eller tjeneste. Kravet kan avslås blant annet hvis det er åpenbart urimelig, eller gjelder forretningsforhold det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter virksomheten kjenner til, gjelder likevel uavhengig av disse begrensningene.

Forbrukertilsynet har ifølge Store norske leksikon veiledningsplikt og skal føre tilsyn med at loven overholdes. Forbrukertilsynet oppgir at loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og tilbyr blant annet webinarer om hvordan vurderingene gjøres i praksis.

EU-regelverket CSRD: hva det betyr for norske bedrifter

Norske regler om bærekraftsrapportering står i regnskapsloven, og ifølge Brønnøysundregistrene må rapporten utarbeides etter en publisert bærekraftsrapporteringsstandard fra EU.

Regelverket rekker også utenfor Norge. Etter regnskapsloven § 2-8 kan store norske datterselskaper og filialer av foretak utenfor EØS få plikt til å publisere en bærekraftsrapport for det konsernet de er en del av. For datterselskaper gjelder det hvis konsernet har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro i EØS i hvert av de to siste regnskapsårene, og for filialer hvis de hadde salgsinntekter på 40 millioner euro eller mer i foregående regnskapsår, opplyser regnskapsloven § 2-8. Mikroforetak er unntatt.

Detaljene om hvem som er omfattet og når, er omtalt i CSRD i Norge: hvem må rapportere og hvordan. Fordi innfasingen skjer trinnvis og reglene er endret flere ganger, bør du sjekke gjeldende status hos Brønnøysundregistrene før du konkluderer om din bedrift er omfattet.

Klima og miljø: praktisk klimaarbeid i bedrift

Klimaarbeid i en liten bedrift starter med å vite hvor utslippene kommer fra. De fleste kan begynne med strøm, oppvarming, transport, innkjøp og avfall. Å tallfeste dette gir et utgangspunkt som kan sammenlignes år for år, og det er mye enklere å sette realistiske mål når man vet startpunktet.

Store foretak med rapporteringsplikt skal ifølge regnskapsloven § 2-4 beskrive tidsbestemte mål og, der det er relevant, mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050. En mindre bedrift kan bruke samme logikk frivillig, med mål som er få og målbare.

Det viser at ærlig rapportering også omfatter negative utviklingstrekk, og at tall må forklares.

Miljøsertifiseringer kan være en måte å strukturere arbeidet på og dokumentere det overfor kunder. En oversikt finnes i De beste miljøsertifiseringene å kjenne til. Velg ordning ut fra bransje og kundekrav, og vær varsom med å bruke ord som «klimanøytral» eller «grønn» uten dokumentasjon.

Slik kommer en gründer i gang

Etter åpenhetsloven § 4 er det en sentral del av aktsomhetsvurderingene å kartlegge og vurdere negative konsekvenser, også de som er knyttet til virksomheten gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere. Definisjonen i § 3 omfatter alle i kjeden av leverandører og underleverandører fra råvarestadiet til ferdig produkt, mens forretningspartnere er de som leverer direkte, men ikke er en del av kjeden. Anstendige arbeidsforhold omfatter ifølge samme paragraf også helse, miljø og sikkerhet og en lønn å leve av.

Husk at enhver kan be om informasjon etter § 6, så rutiner for å svare bør være på plass i forkant. Redegjørelsen skal ifølge § 5 oppdateres innen 30. juni hvert år og ved vesentlige endringer.

• Lag en oversikt over hva bedriften kjøper inn, og fra hvem.
• Merk av hvilke leverandører og land som innebærer høyere risiko for dårlige arbeidsforhold eller brudd på menneskerettigheter.
• Be viktige leverandører om skriftlig informasjon om arbeidsforhold, og lagre svarene.
• Velg tre til fem tiltak, for eksempel krav i kontrakter eller bytte av leverandør.
• Sett målbare mål for energi, reiser og avfall, og mål dem hvert år.
• Dokumenter avgjørelser, datoer og hvem som er ansvarlig.
• Skriv en kort, ærlig beskrivelse som kan legges på nettsidene.

Oppsummering: praktiske råd

Lovpålagt er først og fremst aktsomhetsvurderinger og offentlig redegjørelse etter åpenhetsloven for større virksomheter, og bærekraftsrapportering i årsberetningen for foretak omfattet av regnskapsloven, der Brønnøysundregistrene opplyser at reglene innføres trinnvis. Forbrukertilsynet fører tilsyn med åpenhetsloven. Bærekraftsmålene, miljøsertifiseringer og egne klimamål er frivillige, men gir struktur og troverdighet.

For en liten bedrift er det mest nyttige å kjenne risikoen i egen leverandørkjede, måle noen få miljøtall og dokumentere det man gjør. Det gir et grunnlag om bedriften vokser inn under lovkravene. Ved tvil om hvilke regler som gjelder, bør du lese lovteksten og veiledningen fra Brønnøysundregistrene og fra Forbrukertilsynet, som har åpenhetsloven som fagområde.