Tannimplantater i Norge: komplett guide til pris og behandling

Hva koster et tannimplantat i Norge?

Det finnes ingen fast pris på tannimplantat som gjelder for alle klinikker, og Vestland fylkeskommune viser at regningen settes sammen av flere poster. Sluttsummen avhenger av hvem som utfører behandlingen, hvor mange implantater som settes inn, om det trengs forbehandling, og hva slags tann, bro eller protese som skal sitte på toppen. Av den grunn er det totalprisen for hele forløpet som er tallet å sammenligne, ikke prisen på selve skruen.

Den offentlige tannhelsetjenesten i Vestland publiserer en full prisliste for tannbehandling som viser hvordan regningen deles opp. Der er kirurgisk innsetting av første implantat og hvert ytterligere implantat egne poster. I tillegg har listen egne poster for implantatbasert krone eller pilar i bro, inkludert distanse, og et eget tillegg for materiale til vevsregenerasjon ved innsetting av implantat. Listen oppgir også at tanntekniske utgifter kommer i tillegg ved behandling med timehonorartakst. Prisene i listen endres, så oppdaterte beløp må leses direkte på fylkeskommunens side.

Den som får et tilbud som bare nevner kirurgien, har ikke fått hele prisen. Krone, distanse, eventuell bentransplantasjon og tannteknikerens arbeid er separate poster. Be derfor alltid om en spesifisert oversikt som viser hver del av behandlingen.

Hva er et tannimplantat?

Ved tannimplantat opererer kirurgen en liten skrue av titan inn i kjevebenet. Universitetssykehuset Nord-Norge beskriver at titan lett aksepteres av kroppen, og at skruen erstatter tannroten og gror fast i benet. Store norske leksikon skriver at titan tolereres av kroppen og brukes i tannproteser som festes i kjeven.

Et implantat består ifølge UNN av tre deler: fikstur, distanse og krone. Fiksturen er selve skruen i benet, distansen er koblingen som stikker opp gjennom tannkjøttet, og kronen er den synlige tannen. Skruen kan også bære en bro eller en avtakbar protese, avhengig av benforhold og hvor mange implantater som kan settes.

Store medisinske leksikon forklarer at implantatet plasseres ved et kirurgisk inngrep der tannlegen borer et hull i kjeven og skrur implantatet ned. Deretter må det vokse sammen med benet, en prosess som kalles osseointegrasjon.

Hvem passer tannimplantat for?

Kjevebenet må ha nok volum og kvalitet. UNN forklarer at benet over tid trekker seg tilbake etter tap av tenner, og at kjevekirurgen derfor vurderer benforhold og kvalitet før implantatet kan settes inn. Benforholdene vurderes med CT-undersøkelse, og er det for lite ben, vil ikke skruen feste seg. Benkvaliteten avgjør også hvor mange implantater som kan settes, og dermed om resultatet blir fast krone eller bro, eller avtakbar protese.

Røyking er en tydelig risikofaktor. Ifølge UNN anbefales ikke røyking under og etter behandlingen, fordi røyk reduserer tilhelingsevnen og øker risikoen for bentap. Tidligere periodontitt gir også økt risiko for bentap, og UNN skriver at forskning viser en betydelig dårligere prognose hos pasienter med tidligere periodontitterfaring.

Store medisinske leksikon understreker at en pasient med periodontitt bør få behandling mot denne før implantater settes inn. Tannkjøttsykdom må altså være under kontroll først.

Medisiner som påvirker benvevet krever særlig oppmerksomhet. UiOs veiledning om ONJ gjelder tannbehandling ved kreft eller osteoporose og sier at implantatkirurgi frarådes hos pasienter som behandles for skjelettmetastaser eller myelomatose. For pasienter som bruker benresorpsjonshemmere mot osteoporose er risikoen for osteonekrose i kjeven under 1 prosent, og implantatbehandling er ifølge veiledningen ikke kontraindisert. Pasienten må likevel informeres om at risikoen for osteonekrose og implantatsvikt øker med antall år på legemidlet, og at langtidsoppfølging er viktig. Veiledningen nevner også diabetes og kortikosteroider som tilleggsfaktorer som kan øke risikoen. Fortell derfor alltid tannlegen om alle sykdommer og all medisin du bruker.

Behandlingen steg for steg

Behandlingen foregår som regel i tre omganger, ifølge UNN. Første steg er undersøkelse og planlegging med vurdering av ben og tannstatus. Andre steg er operasjonen der fiksturen settes inn. Tredje steg er utforming og innsetting av krone, bro eller avtakbar protese.

Etter operasjonen trenger skruen mellom 2 og 6 måneder på å gro fast i benet, opplyser UNN. Det er ikke mulig å sette på krone, bro eller protese tidligere, fordi det øker risikoen for et mislykket resultat. Distansen settes på etter 6 til 10 uker ved at kirurgen gjør et lite snitt i tannkjøttet. I enkelte tilfeller settes distansen på samtidig som fiksturen, men det trengs likevel tid før tannutformingen kan starte.

Når distansen er på plass og tannkjøttet har formet seg rundt den, tas det avtrykk, og form og farge bestemmes sammen med tannlegen. Tannprotesen lages via en tanntekniker, og det kan bli behov for flere besøk før alt er ferdig. Hele forløpet tar derfor måneder.

I løpet av første døgn etter innsetting av fiksturen kan det forekomme hevelse og smerter. UNN anbefaler å ta smertestillende med en gang bedøvelsen begynner å gå ut.

Når dekker Helfo implantat?

Hovedregelen er at voksne betaler tannbehandling selv. Helsenorge skriver at det likevel finnes noen tilstander der folketrygden, via Helfo, dekker deler av utgiftene. Grunnlaget er folketrygdloven § 5-6, som sier at trygden yter stønad til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom, etter fastsatte satser.

Den viktigste implantatordningen er stønadspunkt 15. Ifølge Helsedirektoratet kan stønad gis når underkjeven er helt uten tenner og pasienten, på grunn av for eksempel slag, allmennsykdom eller anatomi, ikke kan bruke en protese som sitter løst. Stønaden gjelder to implantater og en dekkprotese festet til dem. Stønaden gis etter takstene 424 og 320, og ved behov også etter 419 og 423, opplyser Helsedirektoratet.

Det er et vilkår at pasienten ikke har rett til stønad etter andre stønadspunkter. Har pasienten rett til stønad etter andre stønadspunkter, er unntak ifølge Helsedirektoratet bare aktuelt når endringer i kjevekammen eller andre forhold gjør at tidligere valgt løsning ikke fungerer, og da skal behandleren dokumentere dette før behandlingen settes i gang. Er pasienten også tannløs i overkjeven, kan det gis stønad til ny protese der etter takst 321, men Helsedirektoratet understreker at det ikke gis stønad til implantatforankring av protese i overkjeven. Vestland fylkeskommune viser i sin prisliste at refusjon for to implantater ved tannløs underkjeve bare gjelder i kombinasjon med takstene 321, 419 og 423.

Stønadspunkt 7 i Helsedirektoratets rundskriv omhandler tannutviklingsforstyrrelser. Det gis ifølge Helsedirektoratet bare stønad når forstyrrelsen er av vesentlig betydning for både funksjon og estetikk. Ved agenesi av premolarer kreves det at pasienten mangler 3 eller flere. Ved retensjon av én eller flere tenner kan det gis stønad til protetisk erstatning, forutsatt at tennene ikke kan føres frem kjeveortopedisk.

To praktiske forhold må avklares før start. For å få stønad må behandleren ha direkte oppgjør med Helfo, og Helsenorge skriver at du må forsikre deg om dette før undersøkelse og behandling starter. Pasienter som har rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, kan som regel ikke få refusjon fra Helfo, opplyser Helsenorge. Utenfor disse ordningene, for eksempel ved vanlig tapt tann, betaler du altså selv.

Pristilbud og rettigheter som pasient

Reglene om prisopplysning for tannhelsetjenester står i forskrift om prisopplysninger. Dersom totalprisen vil overstige 5 000 kroner, skal tilbyderen uoppfordret gi forbrukeren et skriftlig tilbud med totalprisen før behandlingen starter. Tilbudet kan gis muntlig hvis all behandling foregår i den første konsultasjonen, noe som sjelden er tilfelle ved implantat. Yter folketrygden stønad til behandlingen, skal stønadsbeløpet fremgå av tilbudet.

Forskriften sier også at forbrukeren kan be om skriftlig pristilbud før en avtale inngås. Tilbudet skal da, med mindre forbrukeren ønsker noe annet, inneholde alle deltjenester og varer og angi totalprisen så langt det er praktisk mulig.

Sammenlign likt mot likt: samme antall implantater, samme type krone eller protese, og om bentransplantasjon og tanntekniske utgifter er med. Et lavt tilbud kan skjule at viktige poster mangler. Spør også om hva som skjer dersom behandlingen må utvides underveis.

Prisportalen «Hva koster tannlegen» ble ifølge Tannlegetidende midlertidig lagt ned under koronapandemien og skulle ikke relanseres i sin daværende form. Portalen ble kritisert for at tannlegene selv rapporterte data, noe som førte til at prisene ofte var feil. Sammenlign derfor ved å innhente egne tilbud.

Alternativer til implantat

Implantat er ikke eneste løsning når en tann mangler. En tannbro fester en erstatningstann til nabotennene, og en protese kan være delprotese eller helprotese. Mer om bro finnes i artikkelen om tannbro.

Vestland fylkeskommune viser i sin prisliste at delprotese med støpt skjelett finnes både som importert og norskprodusert variant. Det illustrerer at også proteseløsninger har ulike utførelser og priser.

Å la være å erstatte en tann er også et valg, men benet trekker seg over tid tilbake etter tap av tenner, som UNN beskriver. Det kan gjøre en senere implantatløsning vanskeligere. Er tannen ennå ikke trukket, kan guiden om tanntrekking hjelpe deg å forstå hva som venter.

Implantat i utlandet

Mange vurderer implantat i utlandet på grunn av pris. Tannlegeforeningen skriver at den ikke ønsker å advare mot behandling i andre EØS-land på faglig grunnlag eller betvile tannlegenes kompetanse. Foreningen peker likevel på forhold som bør vurderes nøye: språk, forbrukerrettigheter og klageordninger, og muligheter for oppfølging og håndtering av komplikasjoner.

Ved behandling i utlandet gjelder behandlingslandets regler om forbrukerrettigheter. Du kan miste rettigheter knyttet til klage, reklamasjon, garantier og erstatningsansvar. Ifølge Tannlegeforeningen dekker verken Norsk pasientskadeerstatning eller foreningens egen klageordning behandling som er gitt i utlandet.

Det er også en smittevernrisiko. Smitterisikoen fra multiresistente bakterier er klart høyere dersom behandlingen skjer utenfor Norden, opplyser Tannlegeforeningen. Ifølge Tannlegeforeningen kan tannbehandling utenfor Norden de siste 12 månedene hindre annen behandling ved norske helseinstitusjoner, siden fastlegen først må teste for antibiotikaresistente bakterier før sykehusbehandling.

Stell og risiko for periimplantitt

Implantater kan bli betent på samme måte som vanlige tenner. UNN forklarer at tenner utsettes for periodontitt, og at implantater utsettes for samme problem, som da kalles periimplantitt. Ifølge Store medisinske leksikon forekommer periimplantitt hos omtrent 20 prosent av dem som har tannimplantater, og mangelfull eller mislykket behandling fører ofte til at implantatet må fjernes.

Renhold er avgjørende. UNN opplyser at implantatet må etterkontrolleres regelmessig, og at renhold krever større innsats og mer tid daglig enn for vanlige tenner. Renhold mellom tennene med superfloss eller mellomromsbørster er viktig, og tannpleier eller tannlege kan gi hygieneinstruksjon.

Bakteriene som forårsaker slike betennelser kan danne biofilm på overflater, også på implantater. Store medisinske leksikon beskriver at biofilm beskytter mikroorganismene mot antibiotika og kroppens immunsystem, og at dette gjør infeksjoner vanskelige å bli kvitt. Forebygging og tidlig oppdagelse er derfor bedre enn å vente med behandling.

Egenandeler som er godkjent for behandling av sykdommer og avvik i munn og kjeve (stønadspunkt 5), og for behandling av tannkjøttsykdommen marginal periodontitt og betennelse rundt implantater (stønadspunkt 6), regnes med når frikort for helsetjenester opptjenes, opplyser Helsenorge.

Praktiske råd før du bestemmer deg

Før du takker ja, bør de viktigste spørsmålene være avklart skriftlig.

Mer om hvem som har rett til gratis eller redusert behandling står i oversikten over tannhelse i Norge. Skal du velge klinikk, kan guiden til tannlege i Oslo gi ideer til hva du bør se etter.

• Be om skriftlig pristilbud før behandlingen starter. Etter forskrift om prisopplysninger skal tilbudet angi totalprisen så langt det er praktisk mulig, og overstiger totalprisen 5000 kroner, skal tannhelsetilbyderen uoppfordret gi et skriftlig tilbud.
• Innhent flere tilbud og sammenlign like løsninger, med krone, distanse og tanntekniker inkludert.
• Spør om forbehandling, som bentransplantasjon eller behandling av tannkjøttsykdom, er nødvendig og hva det koster.
• Fortell om all medisin, røyking og sykdom som diabetes, osteoporose eller kreft.
• Spør hvem som utfører kirurgien, og hvilken erfaring vedkommende har med implantat.
• Avklar om du har rett til stønad fra Helfo, og at klinikken har direkte oppgjør.
• Spør hva som gjelder ved komplikasjoner, garanti og kontroller etter at kronen er på plass.
• Avtal en plan for renhold og regelmessige kontroller.