Gresshopper og sirisser lager karakteristiske sommerlyder. Lær hvordan de kommuniserer, hvor mange arter som finnes, og hvilken rolle insektene spiller i naturen.
Kort fortalt
- Flyvende insekter
- Biomassen i vernede områder falt med over 75 % på 27 år i en studie fra 2017, ifølge PLOS ONE
- Gresshopper i Norge
- Det finnes 30 arter i Norge, ifølge Lille norske leksikon
- Sirisser i Norge
- Bare én art finnes i Norge: hus-siriss, ifølge Store norske leksikon
- Neonikotinoider
- Mange har mistet godkjenningen i Norge og EU, men acetamiprid er fortsatt i bruk i 2026, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Sommerlyden i naturen
Tenk på sommernatta. Det første du hører: gresshoppenes kvirring, sirissenes pip. Det er så naturlig at man sjelden tenker over det. Gresshopper og sirisser er blant artene som fyller naturen med lyd om sommeren.
Insektenes sang er først og fremst kommunikasjon, ofte et ledd i å finne en partner.

Gresshopper, sirisser og lydenes betydning
Gresshopper og sirisser bruker lyd til å kommunisere med potensielle partnere. Når man hører gresshoppesang om sensommeren, er det stort sett hannene som lager lyden for å lokke til seg hunnene, ifølge Lille norske leksikon.
Gresshopper og sirisser lager lyd ved å gni enten bakbeinet mot framvingen eller framvingene mot hverandre, ifølge Lille norske leksikon.
Tall og trender
Insektenes tilbakegang er dokumentert i forskning:
- Biomassen av flyvende insekter i vernede områder har falt med mer enn 75 prosent over 27 år, ifølge en studie fra 2017.
- Ifølge Store norske leksikon er det beskrevet opp mot én million insektarter i verden, med realistiske anslag på godt over ti millioner, mens det i Norge er kjent bortimot 17 700 arter, men trolig finnes det rundt 23 000.
- Det finnes over 24 000 arter gresshopper i verden og 30 arter i Norge, ifølge Lille norske leksikon.
- Sirisser utgjør cirka 2500 arter i verden, og i Norge finnes én art: hus-siriss, ifølge Store norske leksikon.
Insektmidler og klimaendringer
Bredspektrede insektmidler som neonikotinoider påvirker sentralnervesystemet til insekter og kan føre til lammelse og død, ifølge Store norske leksikon. Mange neonikotinoider, inkludert imidakloprid, har mistet godkjenningen i Norge og EU, men acetamiprid er fortsatt i bruk (2026).
Imidakloprid var tidlig på 2000-tallet ett av de mest brukte insektmiddel i verden, og ble siden knyttet til økt risiko for nedgang i populasjoner av villbier og humler, ifølge Store norske leksikon. I Norge antas problemer med skadeinsekter å øke med høyere temperaturer som følge av klimaendringer, ifølge Store norske leksikon.
Insektenes betydning i naturen
Mange insekter frakter pollen fra blomst til blomst, slik at plantene kan lage frø og frukt, og uten insekter ville mange planter bli borte, ifølge Lille norske leksikon.
Andre insekter, blant annet mange biller, er nedbrytere som gjør døde planter og dyr om til næring i jorda. Billene har stor økologisk betydning fordi de er tallrike og inngår i mange ulike prosesser, ifølge Store norske leksikon.
Hva kan du gjøre?
Lag insekthotell, dyrk planter som blomstrer på ulike tider, unngå pesticider i hagen, og støtt miljøorganisasjoner som jobber for artsvern.






