Insektprotein i norsk matproduksjon: En bærekraftig nisje i vekst

Insekter som fremtidens protein

Verdens matproduksjon må trolig øke med rundt 70 prosent innen 2050 for å brødfø en befolkning på om lag 9,6 milliarder mennesker, ifølge en analyse fra FN-organisasjoner og Verdensbanken, gjengitt av FN-nyheter. Tradisjonell kjøttproduksjon er krevende å skalere opp — den bruker mye areal og vann og har et stort klimaavtrykk. Insekter er ett av flere alternativer som utforskes: de kan omdanne matrester og annet organisk avfall til protein og fett med et vesentlig mindre miljøavtrykk enn tradisjonell husdyrproduksjon, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) i rapporten «Edible insects: future prospects for food and feed security» fra 2013.

Insekter vokser raskt, trenger lite plass, og mange arter kan fôres med organisk avfall som ellers ville blitt kastet. Svartsoldat-larven (Black Soldier Fly, forkortet BSF) og melorm (Tenebrio molitor) er blant de mest brukte artene i insektnæringen internasjonalt.

Norsk insektindustri

Den norske insektnæringen er fortsatt liten. Invertapro på Voss er det tydeligste eksempelet på et selskap i drift: de har produsert larver av melorm (Tenebrio molitor) siden 2016, og var det første selskapet i Norge som ble godkjent av Mattilsynet til å selge larver både som mat og fôr, ifølge selskapets egen presentasjon og Nationen. Dagligvarekjeden NorgesGruppen, som eier Kiwi og Meny, gikk inn som investor i Invertapro i 2022 med åtte millioner kroner for å finansiere det som er omtalt som Norges første larvefabrikk, ifølge samme kilde. Selskapet bruker lokalt matavfall som fôr til larvene, og selger larveproteinet videre til mat, dyrefôr og gjødsel.

• Invertapro (Voss): melbillelarver (Tenebrio molitor) til mat, dyrefôr og gjødsel
• Invertapro var det første selskapet i Norge godkjent av Mattilsynet for insekter til både mat og fôr
• NorgesGruppen investerte 8 millioner kroner i Invertapro i 2022
• Melorm ble i 2021 det første insektet godkjent som «ny mat» i EU
• Per desember 2025 er fire insektarter godkjent som mat i EU/Norge, ifølge Mattilsynet

Insekt i norsk laksefôr: En stor mulighet

Norsk havbruk produserte i overkant av 1,7 millioner tonn atlantisk laks i 2025, en økning på over 182 000 tonn fra året før, ifølge Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett, som bygger på foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet. Fiskemel og soya utgjør fortsatt store deler av laksefôret, og begge har et betydelig klima- og ressursavtrykk. Insektprotein er en av flere ingredienser fôrindustrien undersøker som erstatning.

Skretting har testet fôr med svartsoldat-larver i samarbeid med Havforskningsinstituttet. Forsøksfôret inneholdt opptil 10 prosent innblanding av insektmel, mot opptil 60 prosent i laboratorietester, og fisken viste god vekst etter seks uker. Cargill, som eier fôrprodusenten EWOS i Norge, har inngått et partnerskap med det franske selskapet InnovaFeed om svartsoldat-larver til laks- og rekefôr.

Fra pilotanlegg til fabrikk

Det norske insektmarkedet er fortsatt lite. Invertapro hadde en plan om å øke produksjonen på Voss fra ti tonn larver i uken til 70 tonn i uken innen 2025, finansiert med rundt 40 millioner kroner i kapital, ifølge Connectvest. Hvor mye av dette som faktisk er realisert, er ikke dokumentert i offentlig tilgjengelige kilder.

Regulering og folkelig aksept

Insekter regnes som «ny mat» (novel food) i EU, og kan ikke selges som mat før de er risikovurdert og godkjent av EU, ifølge Mattilsynet. Melorm ble i 2021 det første insektet som ble godkjent som ny mat i EU, ifølge Freshfields. Per desember 2025 er fire insektarter — melorm, vandregresshoppe, husgresshoppe (Acheta domesticus) og larver av liten melbille — godkjent som mat i EU, ifølge Mattilsynet. Norsk regelverk følger EUs novel food-forordning.

Insekter kan gi allergiske kryssreaksjoner hos personer som er allergiske mot skalldyr eller husstøvmidd, og mat som inneholder insekter skal derfor merkes med advarsel om dette, ifølge Mattilsynet.

Folkelig skepsis til insekter som mat er fortsatt utbredt i Vest-Europa. Foreløpig er det nesten utelukkende insekter i dyrefôr — ikke i mat til mennesker — som er i bruk i Norge.

Veien videre

Om insektprotein får en større plass i norsk matproduksjon, avhenger av om produksjonen kan skaleres opp og kostnadene ned. Invertapro er foreløpig det tydeligste eksempelet på et norsk selskap som har fått Mattilsynets godkjenning til å selge insekter både som mat og fôr, mens fôrprodusenter som Skretting og Cargill bruker insektprotein i begrenset omfang i forsøk og delvis kommersielt laksefôr.

Sirkulærøkonomi er en driver bak satsingen: insekter kan fôres med matavfall og annet organisk restmateriale, og dermed bidra til å redusere avfall samtidig som de produserer protein og gjødsel.