Norge har som mål å halvere matsvinnet innen 2030. Ny lovgivning og tiltak i hele verdikjeden skal bidra til å redusere matsvinnet fremover.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Norges matsvinproblem
  2. Tall og trender
  3. Innovative løsninger og forretningsmodeller
  4. Roller og ansvar i verdikjeden
  5. Økonomiske muligheter
  6. Ambisjoner og veien videre

Norges matsvinproblem

Matsvinn oppstår i hele verdikjeden: enkelte matvarer blir sortert ut på grunn av avvikende utseende, andre blir kastet av produsenten ved feil i tilberedning eller pakking, eller ødelagt under transport, ifølge Store norske leksikon. I butikk blir varer som er i ferd med å gå ut på dato tatt ut, men mange legges i lavprisdisk eller selges med redusert pris, ifølge Store norske leksikon. Noen butikker donerer overskuddsvarer til organisasjoner eller har avtaler med bønder om dyrefôr, ifølge Store norske leksikon. Matsvinn fører til unødig bruk av sprøytemidler, gjødsel og større naturområder til jordbruk enn nødvendig, ifølge Store norske leksikon.

Norsk landbruk og matindustri arbeider med å redusere matsvinn
Norsk landbruk og matindustri arbeider med å redusere matsvinn

Tall og trender

I Norge kastes det årlig over 450 000 tonn mat som kunne vært spist, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Innovative løsninger og forretningsmodeller

For å hindre at spiselig mat blir kastet, merkes en del matvarer med «best før – ofte god etter» eller lignende tekster, ifølge Store norske leksikon. Mange matbutikker har egne disker for varer som er i ferd med å gå ut på dato, og noen donerer overskuddsvarer til organisasjoner eller har avtaler med bønder om dyrefôr, ifølge Store norske leksikon. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for forebygging av matsvinn, ifølge Store norske leksikon. Produksjonsavfall som kan brukes som råvare til andre typer produksjon, for eksempel dyrefor laget av fiskeavfall, kalles biprodukt eller restprodukt, ifølge Store norske leksikon. God avfallsbehandling som tilrettelegger for økt resirkulering er en viktig faktor i omstilling til sirkulær økonomi, ifølge Store norske leksikon.

Roller og ansvar i verdikjeden

Alle ledd i verdikjeden har ansvar for å redusere matsvinn. Produsenter kan redusere svinn ved å unngå feil i tilberedning og pakking, og ved å sortere ut varer med avvikende utseende i mindre grad. Butikker kan selge varer som nærmer seg utgående dato i egne disker eller donere overskuddsvarer. Husholdningene kan bidra gjennom bedre planlegging, oppbevaring og kreativ bruk av rester. Myndighetene bidrar med lovgivning; matsvinnloven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler på norsk landterritorium, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Økonomiske muligheter

Bare 2,4 prosent av alle materialer som brukes i Norge, blir resirkulert tilbake til økonomien, ifølge Store norske leksikon. Bedrifter kan bygge levedyktige forretningsmodeller ved å bidra til sirkulær økonomi, for eksempel ved å bruke produksjonsavfall som råvare til andre produkter, ifølge Store norske leksikon. Produksjonsavfall som kan brukes som råvare til andre typer produksjon kalles biprodukt eller restprodukt, ifølge Store norske leksikon.

Ambisjoner og veien videre

Norge har forpliktet seg til å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030, ifølge Store norske leksikon. I 2025 vedtok Stortinget matsvinnloven, som skal bidra til å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden, ifølge Store norske leksikon. Reduksjon av matsvinn er et område der Norge må styrke nasjonal innsats for å nå bærekraftsmålene, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor landbruk & mat. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →