Istidene formet Norges dramatiske landskap – fra fjorder til U-daler og morener. Her er geologien bak, og verifiserte ressurser som NRK, Geologiens dag og Store norske leksikon for å lære mer.
Kort fortalt
- Kvartærperioden startet
- 2,58 millioner år siden (Store norske leksikon)
- Siste istid i Norge
- Weichsel-istiden varte fra ca. 117 000 til 11 600 år siden (Store norske leksikon)
- Iskappens tykkelse
- Opptil 3000 meter over Norge under siste istid (Store norske leksikon)
- Isens maksimale utbredelse
- For om lag 20 000 år siden, med havnivå ca. 125 meter lavere enn i dag (Store norske leksikon)
- Vestfoldraet
- Endemorene på 64 km fra Brunlanes til Horten (NGU)
- Geologiens dag 2026
- 12. september, 22. gang arrangementet holdes (Geologiens dag)
Innhold i artikkelen (6)
Fra iskappe til fjordlandskap
Den kvartære istiden startet for 2,58 millioner år siden og har bestått av mer enn 40 istider atskilt av mellomistider, ifølge Store norske leksikon. Den siste istiden i Norge, Weichsel-istiden, varte fra rundt 117 000 til 11 600 år siden, med en iskappe på opptil 3000 meter som dekket hele landet, ifølge Store norske leksikon. Isbreene formet landskapet vi ser i dag – fra dype fjorder til høye fjell – og det finnes flere måter å lære mer om denne geologien på, gjennom dokumentarer, museer og arrangementer.
Dokumentar og TV om istidene
NRK har sendt dokumentaren «Istiden», en finsk-norsk samproduksjon fra 1982 med Jostein Stokkeland som forteller, om hvordan isen har formet det nordiske landskapet og satt spor etter seg. Programmet varer i overkant av en time og gir en generell innføring i temaet.
Istidene i tall
Isen nådde sin største utbredelse for om lag 20 000 år siden, med iskapper som strakte seg fra Sør-England til Russland og et havnivå omtrent 125 meter lavere enn i dag, ifølge Store norske leksikon. Norge ble helt isfritt for om lag 9 500 år siden, ifølge samme kilde. Vestfoldraet, en endemorene som strekker seg 64 kilometer fra Brunlanes til Horten, viser hvordan smeltevann og bre avsatte materiale mens isranden trakk seg tilbake, ifølge Norges geologiske undersøkelse.
Sporene istidene satte igjen i landskapet
Når breene smeltet og trakk seg tilbake, avsatte de endemorener, langstrakte eskere, store flyttblokker og dype jettegryter i landskapet, ifølge Geoforskning.no. Kvartærgeologien påvirker fortsatt samfunnet i dag, blant annet gjennom marin leire i jordbruksområder, grunnvann, byggeråstoffer og fare for skred og ras, ifølge samme kilde.
Hvor du kan lære mer
Geologiens dag arrangeres over hele landet én lørdag i september hvert år – i 2026 er datoen 12. september, og det er 22. gang arrangementet holdes. Arrangøren ønsker eksplisitt både barn og voksne velkommen. Tidligere år har hatt istider som eget tema, blant annet «Istider formet landet» i 2023. For en generell innføring i geologien bak istidene er NRKs dokumentar «Istiden» et alternativ, mens Store norske leksikon gir en kortfattet faglig oversikt for den som ønsker å lese mer.
Fra fjord til fjell – istidenes arv
Istidene har satt varige spor i det norske landskapet, fra fjorder og U-daler til morener og eskere. Den som ønsker å lære mer, finner flere innganger til det samme temaet: NRKs dokumentar, Geologiens dag og fagsider som Store norske leksikon gir ulike måter å utforske geologien på, avhengig av om man ønsker en kort oversikt eller faglig fordypning.
Emner
