Istider og landskapet: Praktisk guide for nybegynnere

Istidenes skattekammer ligger under dine føtter

Når du går på tur i Norge, betrakter du en verden som er formet av istidene. Massive gletsjere med tykkelse opptil 3000 meter dekket store deler av Norge for om lag 11 600 år siden. Disse kraftfulle ismassene satte dype spor: fjell ble slipet glatte, daler ble til U-formede daler, og stein fra Skandinavia ble transportert helt til Nederland. I dag kan du lese denne geologiske historien ved å se på steiner, fjellformer og dalenes karakterer. Ifølge Wikipedia befinner planeten seg i en istid, men i en varmere mellomistid, og isens påvirkning er overalt omkring deg.

Gletsjerkappene som en gang dekket store deler av kontinentene etterlot seg tegn som kan tolkes i dag. Fra små steiner til store fjellformer som er slipet ned av ismassene, forteller landskapet omkring deg en saga om is, kraft og tid. Istidenes påvirkning er så fundamental at den har formet både fjorder og fjell. Ved å lære deg å kjenne dette landskapet blir du en bedre naturturist. Hver sten, hver dal, hver glatt klippe er et kapittel i en milliontårig fortelling.

Guiden dekker konkrete tegn du kan lete etter: morener som ligger som hauger på markene, drumlins som løper i mønstre gjennom landskapet, og glatte bergflater som bare kunne lages av massivt press fra is. Med denne kunnskapen blir hver fjelltur til et geologisk eventyr, og du skal aldri igjen gå forbi en klippe uten å stille spørsmål og forstå svarene.

Hva er en istid, egentlig?

En istid er en lang periode da global temperatur faller, og massive iskapper vokser over store deler av kontinentene. Ifølge Store norske leksikon har istidsperioden kvartær vart i 2,6 millioner år, og det har vært nesten 50 istider i løpet av denne perioden. Isbrekappene har vært opptil 3000 meter tykke og dekket store deler av kontinentene og grunne havområder. Under istidene ble enorme deler av det nordamerikanske og det eurasiske kontinentet dekket av is. Det globale havnivået sto 125 meter lavere enn i dag fordi så mye vann var låst inne i ismassene.

Planeten er for tiden i en mellomistid som startet da siste istid sluttet for 11 600 år siden. Ifølge Wikipedia befinner planeten seg i en istid i glasiologisk forstand, fordi minst en pol er dekket av is hele året. De siste istidene har vart om lag 100 000 år hver, avbrutt av varmere mellomistider som har vart om lag 10 000 år hver. Det betyr at istidalderen teknisk sett ikke er over — det er bare en varmere fase.

Hvordan formet isen vår planet?

Isen arbeidet som en gigantisk slipstein, både gjennom direkte kontakt med berget og ved å frakte materiale langs seg. Når en gletsjer beveger seg, tar den med seg stein og sedimenter fra underlaget, samt skredmasser fra fjellsidene. Ifølge Store norske leksikon transporteres materialet under, i eller på overflaten av breen, og videre av breelver. Når gletsjeren presser seg frem, oppstår friksjonskrefter som sliper berget. Over tusener av år skaper denne prosessen U-formede daler, innsjøer og dype fjorder. Underlaget får merker etter isbevegelsen, som skuringsstriper og rundsva.

Når gletsjeren til slutt smelter og trekker seg tilbake, blir stein og grusmateriale etterlatt på markene som moreneavsetninger. I områder med mest erosjon, som på Vestlandet, er fjellet ofte renskrapt, mens det i randområdene for isbrekappene er tykke lag med morene. I Tyskland, Danmark og på den norske kontinentalsokkelen finnes det stedvis flere hundre meter med sedimenter som breen har transportert fra fjell i Norge.

Morenestener: Steiner fra andre steder

En av de mest dramatiske måtene istiden formet landskapet på, var å bringe steiner fra fjerne steder og sette dem ned på nye steder. Disse steinene kalles flyttblokker. Ifølge Store norske leksikon finnes stein fra Skandinavia spredt sørover helt til Nederland. Disse steinene er gjenkjennelige fordi de er laget av en helt annen bergtype enn berget rundt dem. Hvis du finner en stein som ikke passer inn, har du funnet et direktebevis på at en gletsjer har vært der.

Morene er opphopninger av stein, grus, sand og leire som gletsjerer etterlater seg. Ifølge Store norske leksikon dannes morene først og fremst ved at isbreer river med seg materiale fra underlaget og fjellsidene. Ved eksisterende breer avsettes materialet som endemorene ved brefronten og sidemorene langs kanten. Etter at breen har smeltet bort, finner man også utsmeltingsmorene dannet av død is. Endemorener gir tydelige vitnesbyrd om hvor langt isbreen har nådd, og danner ofte karakteristiske lave rygger i landskapet.

Drumlins og andre merkelige landformer

Hvis du flyr over Irland, deler av USA eller Baltikum, kan du se lange, parallelle åser som løper i samme retning. Disse kalles drumlins, og er langstrakte hauger av morenemateriale som ble formet i bevegelsesretningen til innlandsisen. De er dråpeformede med lengdeaksen i isens retning, og den butte enden peker mot den retningen isen kom fra. Ifølge Store norske leksikon kan de være 100 til 1000 meter lange og 100–300 meter brede. Drumliner opptrer ofte i svermer eller vifteformede grupper, og finnes i flate områder. I Norge er de kjent fra Finnmarksvidda og Fokstumyra, og på Karmøy.

Drumliner er bestanddeler av bunnmorene og blir vanligvis dannet på flat og jevn grunn. De viser nøyaktig hvilken retning gletsjeren beveget seg, og fungerer som piler i landskapet. Hvis du ser mønstre i terrenget som virker for merkelige til å være tilfeldigheter — lange parallelle rygger eller steiner i rare mønstre — er sjansen stor at du betrakter tegn fra istider.

Fakta om istidenes omfang

Istidene er ikke forhistorie — de ligger rett under føttene dine, og tallene viser omfanget av isens arbeid. Ifølge Store norske leksikon var isbrekappene opptil 3000 meter tykke. Siste istid sluttet for 11 600 år siden. Den foregående istidsperioden ligger 300 millioner år tilbake i tid. Marin grense i Oslo, som viser hvor langt havet strømte inn da isen smeltet, ligger 220 meter over havet.

Slik leser du istidenes tegn i terrenget

Nå som du vet hva istidene gjorde, er spørsmålet: hvordan finner du bevisene? Den beste måten å begynne på er å bli kjent med karakteristiske landformer og lete etter dem under dine turer. Start med å søke etter glatte bergflater — når du ser en klippe som ser polert ut, er det et tegn fra istiden. Ifølge Store norske leksikon dannes glatte flater og rundsva når isen presses over berget med enormt trykk. Hvis du ser lange parallelle striper i berget, er det skuringsstriper som viser nøyaktig retningen isen beveget seg.

Et annet tydelig tegn er steiner som ligger på stedet som «ikke hører hjemme» med bergtypen rundt seg. Slike flyttblokker ble transportert av gletsjere over store avstander. Et tredje tegn er selve landskapsformene. Søk etter lave, steinfulle morenerygger eller langstrakte drumlins som ligger i samme retning — de avslører isens bevegelse.

Flyttblokker: Når steiner reiser langt

Kanskje det mest fascinerende aspektet ved istidenes arbeid er hvor langt steinene har reist. I Tyskland, Danmark og på bunnen av Nordsjøen finnes stein som isbreene har flyttet fra fjell i Norge. For den som betrakter landskapet, er det fascinerende å vite at steinen du står ved, kan ha kommet fra fjell langt unna.

Geologer bruker slike flyttblokker til å rekonstruere isens utbredelse og bevegelsesretning. Ved å kartlegge hvor ulike bergarter finnes, kan man finne ut hvor gletsjeren kom fra. Hver stein er et hint om isens ferd, og du kan selv bidra til å lese landskapet ved å observere og dokumentere steiner som skiller seg ut.

Norge under istidene: Spesielle norske spor

Norge ligger i hjertet av det som var en gigantisk iskapsel under siste istid. Ifølge Store norske leksikon var isbrekappene opptil 3000 meter tykke og dekket store deler av den nordlige halvkule. Det karakteristiske norske fjordlandskapet er formet av iserosjon. Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord, og er 1303 meter dyp utenfor Vadheimsfjorden. Fjorden kiler seg rett mot øst i nokså jevn bredde, og de indre armene skjærer seg inn i svært høye fjellmassiver. Ifølge Store norske leksikon skapte isen U-formede daler, innsjøer og dype fjorder.

På Svalbard finnes fortsatt aktive isbreer, og Austfonna er Europas største bre. For den som vil se en moderne isbre i aksjon, er Jostedalsbreen et godt utgangspunkt. Ifølge Store norske leksikon er den den største isbreen på det europeiske fastlandet, men den er ikke en rest fra siste istid. Breen smeltet helt bort i en varm periode for 6000–7000 år siden, og den eldste isen er neppe mer enn 1000–2000 år gammel.

Istidene i dag: Klimaendring og gletsjere nå

Siste istid sluttet for 11 600 år siden, og planeten er nå i en mellomistid. Ifølge Wikipedia kan neste nedising begynne om 30 000 år, basert på variasjoner i jordas bane. Samtidig viser målinger at breer endrer seg. Ifølge Store norske leksikon har Jostedalsbreen minket i utbredelse siden 2000, og de siste 20 årene har breene i Europa gått sterkt tilbake. Nigardsbreen trakk seg tilbake om lag 600 meter fra 2000. Briksdalsbreen gikk tilbake om lag 800 meter fra 1996.

Forståelsen av istidene viser at jordens klima endrer seg over tid. Istidene er ikke bare forhistorie — de er en direkte guide til hvordan jordens klima oppfører seg, og viser hva som kan skje når temperaturer endres. Ved å studere isens spor lærer man om naturkrefter som fortsatt er i arbeid.

Utstyr og forberedelser for dine første istid-eventyr

Når du skal ut for å finne tegn fra istidene, trenger du ikke mye spesialisert utstyr. Her er de viktigste tingene du bør ha med deg eller vite om:

• Lupe og steinskriver: En lupe hjelper deg til å se striæ og tekstur på steiner, og en liten steinskriver hjelper deg til å frakte prøver uten å ødelegge landskapet.
• Skoene dine: Vanlige tursko er perfekt — du trenger ikke spesialutstyr, bare godt grep og solide såler for å klatre på bergflater og morenehauger.
• Nøttebok og blyant: Skriv ned hvor du finner tegn, ta notater på bergtyper, og tegn kart over mønstre du ser — det gjør opplevelsen dypere og lettere å huske.
• Steinidentifikasjonsbok: En feltguide til norske steiner og bergarter gjør deg i stand til å identifisere steiner basert på type og farge.
• Fotografiapparat eller telefon: Dokumenter det du finner — bilder av glatte flater, striæ og flyttblokker blir til ditt eget arkiv som du kan dele og diskutere.
• Entusiasme og tid: Det viktigste utstyret er en vilje til å utforske og observere. Ta tiden til å sette deg ned og virkelig se på landskapet rundt deg — det er da magien oppstår.

Tallet bak istidenes arbeid

Ifølge Store norske leksikon har kvartærperioden vart i 2,6 millioner år og inneholdt nesten 50 istider. Isen var opptil 3000 meter tykk, og det globale havnivået var 125 meter lavere enn i dag. Jostedalsbreen, som er fastlands-Europas største isbre, dekker et areal på om lag 800 kvadratkilometer, men arealet minker.

Dine første steg: Komme i gang denne helgen

Nå har du kunnskapen — tid til å bruke den. Din første oppgave er enkel: finn et sted rundt deg som ligger i områder kjent for istidsforminger. Søk på nett etter «gletsjerspor Norge» eller «istid geologi [din region]», og du vil finne informasjon om områder med karakteristiske drumlins, morenerygger eller gletsjerdalnavn. Hvis du bor nær fjell eller fjord, er du allerede omgitt av istidsspor.

Dra ut på en tur og åpne øynene dine. Legg merke til dalformene — er de U-formet? Observer steiner rundt deg — er de glatte og polerte? Søk etter lange, parallelle åser som virker utenfor det normale landskapet. Start med en kort tur og fokuser på observasjon framfor antall kilometer. Dette er din første leksjon: å lære å se hva som ligger foran deg.

Din andre oppgave, noen dager senere, er å dele det du finner. Dokumenter en interessant sten eller landform, ta et foto, og del det i sosiale medier eller i en lokal naturgruppe. Fortell folk hva du observerte og hvorfor du tror det er relatert til istidene. Uansett er det viktige steget nå å gå ut døren, åpne øynene dine, og begynne å lese jordens bok. Istidene venter — og de har mye å fortelle deg om verden din.