Opplev den kalde krigens spenning gjennom personlige fortellinger. Hva gjorde denne perioden så fryktinngytende for millioner av mennesker og hvordan påvirket den dagliglivet?

Innhold i artikkelen (6)
  1. Spenningen som aldri ga seg
  2. Atomfrykt og dagliglivet
  3. Spionasje, murer og kupe-kriser
  4. Tall og trender
  5. Livet under konstant trussel
  6. En era som formet verden

Spenningen som aldri ga seg

Den kalde krigen var en periode av ekstrem spenning som praget halve verden i 44 år. Det var ikke en konvensjonell krig med soldater som kjempet ansikt til ansikt, men en ideologisk, politisk og økonomisk kamp mellom USA og Sovjetunionen. Verden holdt pusten - bokstavelig talt. Hver dag kunne det oppstå en situasjon som utløste atomkrig. Denne usikkerheten påvirket mennesker fra alle samfunnslag, fra politikere til skoleelever som gjennomførte atomvåpenøvelser.

Berlinmuren blev et symbol på splittelsen som praget den kalde krigen fra 1961 til 1989.
Berlinmuren blev et symbol på splittelsen som praget den kalde krigen fra 1961 til 1989.

Atomfrykt og dagliglivet

I USA bygget familier atomkjellere i bakgården - små betonghulker utstyrt med forsyninger for å overleve en atomkrig. I skolene undervistet lærere barn i «duck and cover»-øvelser, altså å dekke seg under pulten dersom atombomben falt - en øvelse som i virkeligheten ville gjort lite nytte. I Norge og andre europeiske land prøvde myndighetene å forberede befolkningen gjennom kriseplaner og evakueringsøvelser. Denne klimaet av frykt farget hele samfunnet. Mennesker var stadig usikre på om de ville se neste dag, og det påvirket mentale helsen, relasjoner og hvordan mennesker planla sitt liv.

Annonse

Spionasje, murer og kupe-kriser

Kulmine-krisen i 1962 bragte verden nærmere atomkrig enn noen gang før eller siden. En amerikanske U2-fly oppdaget sovjetiske missilstamplasseringer på Cuba, bare 140 kilometer fra Florida. President Kennedy og Sjef Nikita Khrusjtsjov sto på randen av å trykke på atomknappene. I samme periode ble Berlinmuren bygget 1961, en fysisk manifestasjon av den kalde krigens splittelse. Spionasje var en konstant bakgrunnsstøy - KGB og CIA opererte i sitt håndgripelige skyggerikke, rekrutterte agenter, saboterte hverandres operasjoner, og spredte propaganda.

Tall og trender

Den kalde krigen kostet millioner av mennesker livet indirekte gjennom stellekrigene og direkte gjennom atomvåpenfrykt.

Annonse

Livet under konstant trussel

Dagliglivet var preget av underliggende frykt og usikkerhet.

En era som formet verden

Den kalde krigen endte offisielt i 1991 da Sovjetunionen kollapset, men dens arv lever videre. Grensene som ble trukket, alliansene som ble dannet, og det ideologiske splitting som ble skapt, påvirker fortsatt verden i dag. NATO eksisterer fortsatt som en militærallianse mot Russland, samme sikkerhetsmålsetning som under kald krig. Atomvåpen forblir en global trussel, og to atomare stormakter vises fortsatt og igjen. Men for de som levde gjennom den - fra både Øst og Vest - var det en periode som ingen glemmer, en tid da verden bokstavelig talt holdt pusten.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor historie & arkeologi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →