Den kalde krigen formet verden vi lever i. Vi presenterer fem sentrale hendelser som endret geopolitikken og påvirker oss fortsatt.

Innhold i artikkelen (8)
  1. Ideologier kolliderer på verdensscenen
  2. Tall og trender
  3. Fem vendepunkter som formet verden
  4. 1. Berlinblokaden (1948–1949) — første slag
  5. 2. Koreakrigen (1950–1953) — ideologien blir vold
  6. 3. Cubakrisen (oktober 1962) — verden på randen
  7. 4. Vietnamkrigen (1957–1975) — ideologi som kostet blod
  8. 5. Glasnost og Perestroika (1985–1991) — systemet imploderer

Ideologier kolliderer på verdensscenen

Den kalde krigen var ikke én enkelt krig, men en ideologisk og militær konfrontasjon som varte fra 1945 til Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, ifølge Store norske leksikon. Det var en periode preget av frykten for atomkrig.

Selv om det aldri kom til direkte militær konflikt mellom USA og Sovjetunionen, påvirket rivaliseringen nesten hvert aspekt av verden. Land, mennesker og ideer ble tvunget til å velge side.

Men hvilke hendelser var vendepunktene som definerte denne epoken?

Den kalde krigen formet geopolitikken for et århundre.
Den kalde krigen formet geopolitikken for et århundre.

Tall og trender

Den kalde krigen varte fra 1945 til 1991 — nesten et halvt århundre med rivalisering mellom USA og Sovjetunionen, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Fem vendepunkter som formet verden

Her er fem hendelser som regnes som sentrale vendepunkter i konflikten.

1. Berlinblokaden (1948–1949) — første slag

Da Sovjetunionen blokkerte alle landeveier og jernbaner til Berlin for å tvinge vestmaktene ut, skapte det en krisesituasjon som risikerte å utarte til åpen krig.

USA og de vestallierte svarte med en luftbro som fraktet mat, kull og andre forsyninger til Vest-Berlin i over ett år — til sammen rundt 2,3 millioner tonn, ifølge History.com. Det ble en symbolsk seier for Vesten og viste at vestmaktenes ressurser kunne motstå det sovjetiske presset.

Blokaden ble hevet 12. mai 1949, etter nesten elleve måneder, ifølge Store norske leksikon. Den etablerte et mønster for senere konfrontasjoner: USA og de vestallierte ville ikke trekke seg tilbake fra Berlin.

2. Koreakrigen (1950–1953) — ideologien blir vold

Da Nord-Korea invaderte Sør-Korea 25. juni 1950, reagerte USA raskere enn mange forventet. Det ble ikke en direkte krig mellom supermaktene, men en proxy-krig der amerikanske og kinesiske styrker møttes på slagmarken.

Koreakrigen viste at den kalde krigen kunne bli varm — det var ikke lenger bare retorikk. Mellom tre og fire millioner mennesker, sivile og militære, mistet livet, ifølge Store norske leksikon.

Resultatet: en delt Korea som fortsatt eksisterer i dag, over 70 år senere, som et symbol på den kalde krigens arv.

Annonse

3. Cubakrisen (oktober 1962) — verden på randen

Da amerikanske spionfly oppdaget at Sovjetunionen installerte kjernefysiske raketter på Cuba i oktober 1962, var verden nærmere atomkrig enn noen gang under den kalde krigen. Kennedy og Khrusjtsjov kommuniserte i hemmelighet mens spenningen økte.

Krisen endte 28. oktober 1962, da Sovjetunionen kunngjorde at rakettanleggene skulle demonteres, mot at USA lovte å ikke invadere Cuba, ifølge Store norske leksikon.

Krisen viste hvor treg og sårbar kommunikasjonen mellom supermaktene var. Som en direkte følge ble en direktelinje mellom Washington og Moskva — den såkalte «røde telefonen» — opprettet 30. august 1963, ifølge History.com.

4. Vietnamkrigen (1957–1975) — ideologi som kostet blod

Vietnamkrigen var den kalde krigens tyngste proxy-krig. Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og laotiere, og 58 220 amerikanere ble drept, ifølge Store norske leksikon.

USA betraktet krigen som en kamp mot kommunismens spredning, mens Sovjetunionen og Kina støttet Nord-Vietnam. Krigen varte i nesten to tiår uten at noen supermakt kunne tvinge fram en avgjørelse.

USA trakk sine siste soldater ut etter Paris-avtalen 27. januar 1973, og Nord-Vietnam erobret Saigon 30. april 1975, ifølge Store norske leksikon. Det markerte et symbolsk nederlag for Vesten og begynnelsen på slutten av den kalde krigen.

5. Glasnost og Perestroika (1985–1991) — systemet imploderer

Da Mikhail Gorbatsjov ble leder av Sovjetunionen i 1985, signaliserte han et drastisk skifte. Han innførte større åpenhet (glasnost) og omstrukturering av økonomien (perestrojka).

Det Gorbatsjov ikke hadde forutsett, var at reformene undergravde kommunistpartiets egen makt. Østeuropeiske land gjorde opprør, Berlinmuren falt 9. november 1989, og i 1991 kollapset Sovjetunionen, ifølge Store norske leksikon.

Med det tok den kalde krigen slutt — ikke med atomkrig, men med et systems sammenbrudd, etter nesten et halvt århundre med rivalisering mellom USA og Sovjetunionen.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor historie & arkeologi. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →