Karbonmarkedet og norske bedrifter

Bakgrunn og status

Norge har vært medlem av EU ETS siden 2008, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon ble systemet etablert i 2005 og opererer i alle EU- og EØS-land, og de kvotepliktige sektorene inkluderer blant annet kraftproduksjon, kraftkrevende industri, visse andre typer industriproduksjon, samt luftfart.

Bedriftene må kjøpe kvoter tilsvarende sine årlige klimagassutslipp, og de kan overføre kvoter fra år til år og handle med kvoter seg imellom for å holde kostnadene nede, ifølge Store norske leksikon.

Norge innførte CO2-avgift i 1991, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon ble det i 2014 betalt vel 14 milliarder kroner i avgifter på klimagassutslipp, som inkluderer både CO2-avgift og klimakvoter, og fordi Norge er tilsluttet EU sitt klimakvotesystem, blir avgiftene samkjørt med dette slik at bedrifter i hovedsak betaler gjennom ett av systemene.

Mekanismer og instrumenter

Det finnes flere karbonprisingsmekanismer som norske bedrifter forholder seg til. Å forstå forskjellene er avgjørende for riktig risikostyring og strategisk planlegging.

• EU ETS er et obligatorisk system for handel med klimakvoter der bedrifter i kvotepliktige sektorer må kjøpe kvoter tilsvarende utslippene sine, ifølge Store norske leksikon.
• Norge har en nasjonal CO2-avgift som er samkjørt med EU ETS, ifølge Store norske leksikon, slik at bedrifter i hovedsak betaler gjennom ett av systemene.
• EU arbeider for å innføre importavgiften Carbon Border Adjustment Mechanism fra 2026 for å motvirke karbonlekkasje, ifølge Store norske leksikon.
• Bedrifter uten kvoteplikt kan kjøpe frivillige klimakvoter for å kompensere for utslipp, ifølge Store norske leksikon, men dette er ikke regulert av felles regler.

Tall og trender

I 2014 varierte karbonprisen fra 1 til 168 amerikanske dollar, og om lag 40 land hadde innført en form for karbonprising, ifølge Store norske leksikon. I Norge varierte CO2-avgiften i 2015 fra om lag 25 kroner for naturgass til kvotepliktig industri til om lag 400 kroner for naturgass på norsk sokkel, ifølge Store norske leksikon.

Nøkkelaktører

Norske bedrifter i kvotepliktige sektorer er pålagt å delta i EU ETS, ifølge Store norske leksikon, og utgjør sentrale aktører i karbonmarkedet.

Muligheter og utfordringer

Karbonlekkasje oppstår når klimagassutslipp flyttes fra et område til et annet som følge av utslippsreduserende tiltak, ifølge Store norske leksikon.

For å motvirke karbonlekkasje har bedrifter i særlig utsatte bransjer i EU ETS fått mesteparten av kvotene sine gratis, og ifølge Store norske leksikon ble det ved revisjonen i 2017 bestemt å videreføre ordningen i perioden 2021–2030, mens EU arbeider for å innføre importavgiften Carbon Border Adjustment Mechanism fra 2026 for å sikre like vilkår.

Veien videre

I EU ETS synker mengden kvoter som tildeles for hvert år, og ifølge Store norske leksikon vil færre kvoter tilgjengelig gi høyere kvotepris og gjøre det lønnsomt å redusere utslipp, mens bedriftene kan overføre kvoter fra år til år og handle seg imellom for å holde kostnadene nede.

Eksisterende systemer for kvotehandel har ifølge Store norske leksikon blitt kritisert for at det finnes altfor mange kvoter tilgjengelig, noe som gjør systemet lite effektivt og gir lave priser, og for at det omsettes fiktive kvoter fra prosjekter uten reelle eller varige utslippsreduksjoner.